start

Hvis du ser etter er de vanligste gitargrepene for komping til sangGitar-verktøy, sider om akkorder, harmoniserte intervaller etc.

Online gitarkurs: lynkurs for nybegynnere på gitar

Gitaren kan som kjent spille både melodi og harmoni.

Læren om harmoni, koker grovt sett ned til to spørsmål.

  1. «Akkord-bygging» - hvordan bygge akkorder?
  2. «akkord-progresjoner» - Hvordan akkorder kan følge på hverandre?

For å besvare de spørsmålene kan vi ta utgangspunkt i dur-skalaen. En skala som de fleste uten videre kan synge: do-re-mi-fa-so-la-si-do.

I C-dur har dur-skalaen notene C-D-E-F-G-A-B-C1)

Skalaer defineres ved avstandene mellom skalaens toner.

C-durskalaer har en halvtone mellom e og f, og b og c. Dvs. mellom 3. og 4., og mellom 7. og 8. tone. Det er det viktigste å huske. Avstanden mellom de øvrige er heltoner.

Slik ser c-durskalaen ut på gitar med fem bokser som viser hvordan de best kan spilles. Merk avstanden!

Gif-animasjon (lydløs) av c-durskalaen på gitar med bokser. Høyreklikk på videoen og velg Sløyfe eller Loop. Du kan også høyreklikke og velge Åpne video i ny fane.

ØVELSE: Nærmere detaljer om hvordan boksene brukes.

Sett langfingeren i åttende bånd på 6. streng (den tykkeste), og spill igjennom skalaen. Legg merke til fingersettingen. Du spiller her i det som kalles syvende posisjon (les: «boksen» begynner fra syvende bånd), og du bruker en finger for hvert bånd. Slik er det da klar bane for hver finger nedover. Syvende posisjon betyr ikke annet enn at du har pekefingeren i syvende bånd, langfingeren i åttende osv… -dvs. en finger for hvert bånd.

2)

Over en tone (siden en invertert kvart er en kvint, mer om det under intervaller) har du en kvint. En kvint finner du også på strengen overfor og to bånd opp på 5. Dette må du lære deg for alle intervaller, og ikke først og fremst bare med hodet, men med ørene og fingrene.

All musikk er bygd opp av intervaller. Det er som bokstavene i alfabetet, musikkens ABC. Som 1. klassepensum i skriving på skolen. Det å lære å spille et instrument er som lære seg å skrive tekster. Tenk på det!

Men tilbake til telling av intervaller. Kan du det, så blir det også så mye lettere å lære akkorder etterpå, også uten ferdige akkorddiagrammer. Når du kan telle, så blir det lettere å lage seg sine egne akkorder, og også å spille arpeggioer og skalaer, som også er definert ved intevaller!

Akkordskala i C-dur med treklanger,  som illustrert på gitarens gripebrett Akkordskala i C-dur med fireklanger på gitarens gripebrett. Slike akkorder brukes i jazzTelling hjelper deg også til å forholde deg til akkordskalaer og akkordprogresjoner.

Legg merke til hvor de forskjellige intervallene befinner seg i forhold til hverandre, særlig hvor de befinner seg i forhold til 1-eren, grunntonen i skalaen.

5. Øve på å spille treklanger - og treklanger harmonisk (akkordskalaer)

Når skalen sitter, så begynn å trene på øv inn treklanger = 3 x annenhver tone i skalaen.

De følgende 7 treklangene finner du igjen i durskalaen, og legg merke til at det er stabler av terser - altså annehver tone i skalaen oppover, se illustrasjon til venstre..

Akkordskala med treklanger
C-durskalaen CDEFGABCDEF
C C E G
trinn 1 3 5
Dm D F A
trinn 2 4 6
Em E G B
trinn 3 5 7
F F A C
trinn 4 6 1
G G B D
trinn 5 7 2
Am A C E
trinn 6 1 3
Bdim B D F
trinn 7 2 4
Intervaller 12345671234

Fireklanger består fortsatt av stabler av terser - annenhver tone i skalaen oppover (se illustrasjonen til, alt er fra syvende posisjon på gitarhalsen):

Akkordskala med fireklanger
C-durskalaen CDEFGABCDEFGA
I Cmaj7 C E G B
I trinn 1 3 5 7
ii Dm7 D F A C
ii trinn 2 4 6 1
iii Em7 E G B D
iii trinn 3 5 7 2
IV Fmaj7 F A C E
IV trinn 4 6 1 3
V G7 G B D F
V trinn 5 7 2 4
vi Am7 A C E G
vi trinn 6 1 3 5
vii Bm7b5 B D F A
vii trinn 7 2 4 6
Intervaller 1234567123456

Se akkordskala for eksempler på grepene i de vanligste durtoneartene.

Akkordskalaer i alle tonearter

Se egen Akkordskala-app.

Akkorder er kort og godt stabler av terser (i en eller annen skala). For eksempel er akkorden Cmaj13 det samme som annenhver tone i hele C-durskalaen helt opp til og med intervallet 13 (unntatt 11) - (at denne akkorden den kalles «maj» skyldes at septimen er en stor septim (7). C13 har en b7)

Øve på å spille akkordene oppover og nedover i skalaen. Altså spill akkordene C, Dm, Em, F, G, Am, Hdim oppover og nedover. Blir det vanskelig, så nøy deg med å spille to og to av dem etter hverandre, og øver på det til det sitter.

De fleste akkordene her kan kun spilles melodisk (arpeggio, ), ikke harmonisk (les: alle tonene i akkorden samtidig). Men når du har øvd på skalaene, treklangene i skalaen og fireklanene i skalaen, så prøvd å finne igjen skalaen og treklangene over alt på gitarhalsen, og lag akkorder som kan spilles harmonisk på gitarhalsen. Se der, har du mange måneders god trening foran deg. Joda, lær deg noen grep og ta noen kromatiske øvelser, men konsentrer deg om denne harmoniske rekken av treklanger og om intervallene. For da vil du til raskt skjønne veldig mye på veldig kort tid, og ha et grunnlag som gjør at du vil skjønne enda mer.

Hvis du først og fremst ønsker å lære deg å spille for å kunne kompe til egen sang, er neste skritt å se på artiklene Treklanger, Fireklanger og akkordprogresjoner.

Testspørsmål: Hvordan lager du akkordskalaer? Lag akkordskalaer i de andre toneartene i durskalaen.

Øvelse:. Her er den kromatisk skalaen i C, vist med skalatrinn. Finn så mange måter du kan for å spille treklangene som nevnt over, over hele gripebrettet. Begynn med C (1-3-5) Du kan også spille dem i forskjellig rekkefølge (C kan spilles i tre omvendinger «1-3-5», «3-5-1» og «5-1-3»), og du kan også doble toner, for eksempel intervallene 1-3-5-1-3 fra tredje bånd og fra femte streng. Du kan høyreklikk for å zoome inn bildet, og du kan klikke og dra for å flytte på bildet. Merk at intervallene b3 = b9, 2 = 9, b3 = #9, 4 = 11 = sus4, b5 = #4 = #11, b6 = #5 = b13, 6 = 13 (likhetstegnet skal leses «klinger likt, men kan også skrives som»).

En fordel med gitaren er gitarens parallellitet. Kan du for eksempel C-durskalaen, så kan du samtidig spille durskalaer i alle tonearter! For til forskjell fra et piano, er gitaren konstruert sånn at du kan transponere grep og skaler bare ved å flytte dem parallelt langs gitarhalsen.

Det samme mønstret gir det samme i en annen toneart, og alt er flyttbart, intervaller, skalaer, riff, grep og arpeggioer… Sjekk ut øvelse for transponering av durskalaen på gitar.

Andre øvelser: Rytmeøvelse 1, Treklanger øvelse 1, Fireklanger øvelse 1

Øvelser for viderekomne: Lag tilsvarende akkordskala selv med femklanger - dvs Cmaj9, Dm9, Em9 osv.

Akkord-dekoder

Her er noen andre vestentlige elementer i å lære seg å spille et gitar er å øve opp motorikken i fingrene, trene opp øret, og få det du hører inn i fingrene.


1)
Merk: elgitar.com er i ferd med å gå helt over til å bruke engelsk notenavn med B (for H) og Bb (for B). Hvorfor? Det meste av programvare for gitar og musikk er på engelsk.
2)
Merk deg hvilke toner / skalatrinn som de ulike fingrene spiller. Fingerparet 1 og 3 spiller skalatrinn 7 og 3. Fingerparet 2 og 4 har skalatrinnene 1, 4 og 5 til felles osv. <alert danger> De viktigste «hemmeligheter» om teknikk: 1. Tommelen på venstre hånd skal legges midt bak på gitarhalsen, og midt mellom pekefinger og ringfinger. Hold gitaren sånn at det føles behagelig. 2. Trykk strengene ned med den harde huden på fingerspissene. Og, trykk strengene ned så nærme båndene som mulig. 3. Søk effektive bevegelser: 3.1. Den mest effektive plekterteknikk er å holde plekteret skråstilt på strengen (Se Ben Eller sin video «Two Way Pickslanting Secrets!». Videoen er myntet på viderekomne gitarister, men få med deg hovedideen). 3.2. Slapp av! Vær observant på å unngå enhver unødig muskelspenning i kroppen når du øver. 3.3. Øv sakte med sikte på å få maksimalt effektive og nøyaktige bevegelser.</alert> ØVELSE: Illustrasjonen til høyre viser C-durskalaen på gitarens gripebrett i fire forskjellige posisjoner som er de beste måten å spille C-durskalaen på. Hvis du virkelig vil lære deg å spille gitar, så bør du spille igjennom hver av disse posisjonene noen tusen ganger! Vær nøye med å trene inn skalaene MED fingersettingen som vist. Tips: når du øver, spill så sakte og nøyaktig at du kun beveger den fingeren du må flytte. Vær obs på at det å få til dette kan kreve ekstremt sakte bevegelser. Og etterhvert, øv på å «foregripe» slik at allerede når eller før den ene tonen klinger, så er du i ferd med å bevege andre fingre i posisjon over neste streng. 2. Øvingsteknikk: Spill sakte og nøyaktig når du øver inn nye ting! Unngå unødig muskelspenning og bevegelse. Se fingertrening. Her er en animasjon av treklangenes arpeggioer i C-dur, fra syvende posisjon, ordnet etter kvartsirkelen. Spill og lag små melodier med dem, og legg spesiell merke til hvilke av akkordtonene som er unike fra arpeggio til arpeggio:
Arpeggioer av C-durskalaens treklanger. Høyreklikk på videoen og velg Sløyfe eller Loop.
3. Syng og si tonene mens du spiller Å kunne synge dur-skalaen er første bud i øretrening. Når du har øvd på skalaen slik at du begynner å få inn fingringen så synge notene mens du sier dem: C-D-E-F… 4. Tell intervallene når du spiller skalaen Nedenfor finner du en oversikt over alle tolv durskalaer. C-durskalaen finner du igjen i første rad. Og du vet nå at på sjette streng, så begynner den på C i åttende bånd. D-durskalaen begynner på D i tiende bånd med akkurat det samme mønstret som C-dur, A-dur-skalaen på 5 bånd, med samme mønster osv. I tabellens venstre rad finner du intervallene som definerer dur-skalaen. Det er den samme avstanden mellom alle tonene i durskalaene. Det som bestemmer at det er en durskala er den tredje tonen som er en stor ters. Det kan være litt forvirrende at intervall-tallet for en stor ters er 3, mens avstanden er på fire bånd. Det har å gjøre med at tellingen av intervaller tar utgangspunkt i tonene i dur-skalaen. 1. tone er C, 2. tone er D, 3. tone er E…
IntervallerDur-skalaer
1 C G D A E B F# C# G# D# A# F
b2            
2 D A E B F# C# G# D# A# F C G
b3            
3 E B F# C# G# D# A# F C G D A
4 F C G D A E B F# C# G# D# A#
#4 / b5            
5 G D A E B F# C# G# D# A# F C
b6            
6 A E B F# C# G# D# A# F C G D
b7            
7 B F# C# G# D# A# F C G D A E
Så intervalltallene får du altså ved å nummerere de syv tonene i dur-skalaen som vist nedenfor. Når du skal lage mer avanserte akkorder en septimakkorder, kan man nummerere toner opp til 13, ved å begynne på nytt, og telle videre fra 8 og opp til 13. Noe videre er det ikke noe poeng å telle.
Forholdet mellom durskalaen og intervalltall
C-durskalaens toner CDEFGABCDEFGA
Intervalltall 1234567123456
Intervalltall 123456789 11 13
Intervallrelasjoner på gripebrettet Hvis du velger en tilfeldig tone, hvor fordeler intervallene seg i forhold til den. Gitaren er stemt i kvarter (hvis tonen er C, kan du finne kvarten ved å spille skalaen opp til den 4. tone i skalaen). Du finner da at kvarten befinner seg i samme bånd, en streng ned. Det er imidlertid ett unntak. Intervallet mellom 3. og 2. streng er en stor ters (-dvs. den 3 tonen i C-durskalaen)((se head-metoden
  • start.txt
  • Sist endret: 15 måneder siden
  • av admin