12-takts blues - engelsk: 12 bar blues

Action - frigang Avstanden mellom strenger og bånd på gripebrettet. Action måles gjerne med en føler på det tolvte båndet. «Action» er også en spesifikasjon som du gjerne finner informasjon om på din gitarprodusents hjemmeside. Se Gitaroppsett

Aiolisk, se Eolisk

Akkordbygging - engelsk: Chord voicing Hvordan du setter en akkord. som for eksempel i tett leie eller spedt leie, som blokkakkorder eller som drop 2 eller drop 3, dobling av akkordtoner, tillegg av ekstensjoner, akkordsubstitusjoner osv. Akkordbygging er et viktig ledd i det å få til en god stemmeføring.

2-5-1 Akkordprogresjon som den mest alminnelige i jazz.

accidentals - se fortegn

akkordprogresjon - engelsk slang: changes (uttrykket «chord progression» brukes sjeldenere blandt amerikanske musikere enn «changes»). En sekvens av akkorder brukt i en komposisjon. Blues og rock har som oftest en 1-4-5-progresjon (I-IV-V7; I7-IV7-V7). Det vil si akkorder laget fra den første, fjerde og femte skalatrinn (du teller tonen i skalaen fra 1 til 7).

Akkordtoner - engelsk: Chord Tones Akkordtoner er toner som inngår i akkord til forskjell fra de som forøvrig hører til skalaen det går i, og til forskjell fra kromatiske toner (utenfor skalaen).

Akkordsubstitusjon, eller substitusjon En akkord som brukes i stedet for en annen.

Al fine Til slutten (av stykket).

Alterering Det å heve eller senke en note med et fortegn. Se fortegn.

Altererte akkorder - engelsk: Altered chords Akkorder med tilleggstoner som er notert (eller rettere sagt kan noteres) med fortegn. Når en akkord skrivs Calt, så betyr det at det er en dominatakkord (b7) med forminsket eller forstørret kvint (C7b5, C7#5) eller none (C7b9, C7#9). Intervallene som kan være alterert er altså: b5 (= #11) og #5 (= b13), b9 og #9,

amp - amerikansk slang for amplifier - forsterker

arpeggio [Av italiens arpa - harpe]. Å spille notene i en akkord etter hverandre (melodisk) istedet for samtidig (harmonisk). En arpeggio er en del av en skala, fordi enhver akkord kommer fra en eller annen skala. Akkorden Cmaj13 inneholder for eksempel alle tonene i C-durskalaen, men da tersvis (dvs. 1-3-5-7-9-11-13 og ikke 1-2-3-4-5-6-7). Tonene i en arpeggio kan silles i en hvilken som helst rekkefølge, og også med tillegg av kromatiske tilnærmingstoner mellom akkordtonene. Når du spille en sånn tersstabel harmonisk (samtidig) på en gitar, så må du sløyfe endel toner. Du kan for eksempel spille 1-3-7-(9)-13, eller hvis andre spiller bassen, så kan du spiller 3-7-13, og sløyfe grunntonen. Det samme kan du gjøre i en arpeggio.

Artikulering Måten notene fremføres, så som stakkato eller legato.

Axe - amerikansk slang for musikkinstrument, som gitar.

Backbeat Backbeat betegner 2. og 4. slag i en (4/4-dels) takt. Når vekten legges på 2. og 4. slag får man en synkopert takt.

Blokkakkord En akkordbygging, måte å sette en akkord på, slik at alle akkordtonene befinner seg innenfor en og samme oktav, eller rettere sagt som en ren tersstabel. Det til forskjell fra bla «drop 2» og «drop 3»-akkorder, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav.

Bånd - engelsk: fret; fret wire Bånd eller tverrbånd på gitaren og andre klimpreinstrumenter, er de bånd av metall som går på tvers oppover gitarhalsen. Avstanden mellom to påfølgende bånd på en gitar er altid en halvtone. Når man trykker ned strengen i, eller rettere sagt før et bånd, så forkortes strengens svingelengde.

Changes engelsk
Ei låts akkorder

Da Capo [forkortes: D.C.]
(Gjenta) fra begynnelsen (av stykket)

Diatonisk Diatoniske toner er toner som hører til tonearten, den skalaen det går i.

Diatoniske akkorder - engelsk: Diatonic chords

Dominant Det femte tonetrinn i en skala. Begrepet stammer fra harmonilæren (Hugo Riemann) der akkorder som begynner på ulike trinn i en skala har forskjellig harmonisk funksjon (funksjonsharmonikk - engelsk “diatonic function”).

Dominant-akkord Akkord som har en grunntone som befinner seg en kvint over skalaens grunntone (tonika), femte tonertrinn i skalaen, eller syv bånd på gitaren. Går det i C-dur, og tonika-akkorden er Cmaj7, så er dominanten en G7. Altså. Innenfor harmonilæren er dominanten den akkord som genereres fra det femte trinn i skalaen. I C-dur er dominantakkorden G, eller G7 (G-H-D-F), eller en variant av G7 (G9, G7alt, G11, G13 etc). Dominanten er en dur-akkord (både i dur og molltonearter). Dominantens funktion er å lede over til skalaens grunntone. Det er <strong>tersen i dominanten</strong> som er ansvarlig for denne funksjonen ved at tersen er ledetonen (den syvende tonen i skalaen) til tonica. I C-dur er akkorden G, og tersen til G er H, og i C-dur er H ledetonen (C-D-E-F-G-A-H-C).

dominantseptim - engelsk: dominant seventh

Dorisk - engelsk: Dorian Durskalaen som lyder som en spesiell type mollskala over en mollakkord bygd fra andre trinn i vedkommende durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord. Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle dorian-lyden.

Double Stops (“stoppe to strenger på en gang”)
To noter spilt samtidig. Notene som spilles er gjerne en serie harmoniserte intervaller.

Downbeat Første slaget i takt, så oppkalt etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også Backbeat

Drop 2 voicing Akkordbygging (voicing) der den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en oktav. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (–4321), eller sjeldnere på de fire dypeste (6543–). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-D-E-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7.

                            Blokk      Drop 2 
Akkorden i grunnstilling   1 3 5 7 -> 5 1 3 7 
Første omvending           3 5 7 1 -> 7 3 5 1 
Annen omvending            5 7 1 3 -> 1 5 7 3 
Tredje omvending           7 1 3 5 -> 3 7 1 5 

                            Blokk      Drop 2 
Akkorden i grunnstilling   C E G B -> G C E B 
Første omvending           E G B C -> B E G C 
Annen omvending            G B C E -> C G B E 
Tredje omvending           B C E G -> E B C G 

1 = grunntonen 
3 = tersen 
5 = kvinten 
7 = septimen 

      Blokk-voicing                 Drop 2-voicing         
grunntone-ters-kvint-septim--> kvint-grunntone-ters-septim 
ters-kvint-septim-grunntone--> septim-ters-kvint-grunntone 
kvint-septim-grunntone-ters--> grunntone-kvint-septim-ters 
septim-grunntone-ters-kvint--> ters-septim-grunntone-kvint 

Drop 3 voicing Akkorder med «drop 3 akkorbygging». Drop 3 er akkorder der den tredje stemmen fra toppen (uansett omvending), blir flyttet ned en oktav. Drop-akkorder bygges da fra en akkorder i tett leie (her kalt blokk-akkorder) der alle tonene er lagt innenfor samme oktav. På gitaren faller «Drop 3» på strengsettene 6-432- eller -5-321.

                            Blokk   Drop 3 
Akkorden i grunnstilling   1-3-5-7 -> 3-1-5-7 
Første omvending           3-5-7-1 -> 5-3-7-1 
Annen omvending            5-7-1-3 -> 7-5-1-3 
Tredje omvending           7-1-3-5 -> 1-7-3-5 

                            Blokk   Drop 3 
Akkorden i grunnstilling   C-E-G-B -> E-C-G-B 
Første omvending           E-G-B-C -> G-E-B-C 
Annen omvending            G-B-C-E -> B-G-C-E 
Tredje omvending           B-C-E-G -> C-B-E-G 

Drop 3+4 voicing

Drop 3 voicing

dur - engelsk: major

Ekstensjoner Intervallene 9, 11 og 13 i en akkord. Kalles ofte på engelsk «upper structure triad»

Enharmonisk Samme lyd, men forskjellig notetegn - notetegn som refererer til samme (liktklingende) note. Eksempler: Bb er enharmonisk med A#, Cb er enharmonisk med B, Eb er enharmonisk med D#. En annen ting, hvis du ser på kvintsirkelen så finner du at vi har 15 durskalaer, og 15 mollskalaer -dvs. 12 + 3 enharmoniske skalaer. Slik er da Eb-moll = D#-moll, Bb-moll = A#-moll, Ab-moll = G#-moll, mens C#-dur = Db-dur, F#-dur = Gb-dur, og Cb-dur = H-dur (eller B-dur, på engelsk).

Her er notene opp til og med fjerde bånd på gitaren. Her finner du da eksempler på at toner som klinger likt, kan skrives på flere måter. I første bånd ser du at G# kan skrives Ab, D# kan skrives Eb, mens A# er enharmonisk med Bb osv. Puggestoff!

Eolisk - aiolisk, engelsk Aeolian Sjette modus av durskalaen, er det samme som moll.

Equal temperament Likestemming. Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med denne stemmingen er at de kromatiske skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt.

Faste fortegn Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også “Enharmonisk”.

Fingerbrett - Fingerboard På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner.

flageoletter - engelsk: harmonics

forminsket kvint - engelsk: diminished fifth

forstørret kvart - engelsk: augmented fourth

Fortegn - engelsk: accidentals
kryss (#) og b (♭), dobbeltkryss (x), dobbelt b (♭♭) og oppløsningstegn, som brukes for å senke eller heve en note, eller vende tilbake til en gitt tonehøyde. # hever tonehøyden med en havltone. ♭senker tonehøyden med en halvtone.

Frygisk - engelsk: Phrygian Frygisk er en modus av durskalaen som svarer til å spille de hvite tangentene på et piano fra E til D.

Funksjon eller funksjonsharmonikk, Funksjonsharmonisk harmonilære
Funksjon - eller funksjonsharmonikk - er læren om måten akkorder tenderer mot å kreve en bevegelse mot en annen akkord.

Halvtone - engelsk: semitone Det minste intervallet (i vestlig musikk). Akkurat som millimeter på en linjal er den minste måleenheten på linjalen, er en halvtone den minste måleenheten for intervaller. Enhver avstand mellom to tilliggende toner er en halvtone. Eksempler på halvtonetrinn: C til Db, Db til D, D til Eb, Eb til E osv., gjennom hele den kromatiske skalaen. På gitarhalsen er avstanden mellom ethver bånd på en halvtone. Mao. Det er altid en halvtone mellom to toner når du spiller en tone i ett bånd, og så går ett bånd opp, eller ett bånd ned, og spiller tonen der.

Harmonisk intervall - engelsk: Harmonic interval

Harmonisk moll - engelsk: Harmonic minor

Humbucker - engelsk: Humbucking pickup En type gitarpickup [les: mikrofon] med lav støy [av engelsk. hum - brum]. Humbuckere har - til forskjell fra single coil pickups brumkompensasjonsspole. Dvs. to spoler som er tvunnet motsatt vei, slik at den elektromagnetisk støyen fra spolene får motsatt polaritet og dermed opphever hverandre. Humbuckeren ble utviklet av Seth Lover i Gibson, og den første modellen kom i 1955 og hadde navnet PAF (“Patent Applied For”). Singel coil pickups har en lysere og skarpere tone.

Intervall Avstanden mellom to noter. Musikalsk betegner man dem ved antall halvtonetrinn mellom tonene eller ved skalatrinn. Fysisk kan intervaller betraktes som en forskjellen i frekvens mellom to toner.

Inversjon - engelsk: Inversion Samme som omvending.

Ionisk, eller Jonisk - engelsk: Ionian Ionisk er første modus av durskalaen -dvs. durskalaen selv (med første tone i skalaen som grunntone). For eksempel er C ionisk det samme som å spille de hvite tangentene på et piano fra C til H. Her er noen akkorder (med C som grunntone) som passer til C ionisk : C5, C, Csus2, Csus4, Cadd4, C6, C6sus4, Cadd9, C6/9, Cmaj7, Cmaj7sus4, Cmaj9.

Lav e-streng - engelsk: low E string Den tykkeste strengen på gitar -dvs. når gitaren er standard stemt. Til forskjell fra den lyse e-strengen.

Kadens - engelsk: cadence Tonefall. Vanlige melodiske og harmoniske formularer som avslutter en musikalsk frase, en seksjon eller et helt musikkstykke i form av intervaller eller akkorder som gir en harmonisk avslutning. Ei låt som går i C-dur vil en i avslutningen av hele sangen ofte finne akkordene G så C (V-I), eller med F så C (IV-I). Vers avslutter gjerne med en ikke så kraftig avslutning, som G til F7 (V-IV7), C til G (I-V), F til G (IV-V), Dm til G (ii-V) etc.

Kromatisk - engelsk: chromatic Når en del av en solo, akkord eller melodilinje beveger seg kromatisk, så stiger eller synker den fra en eller flere halvtonetrinn ovenfra eller nedenfra den tonen eller akkorden du skal til. Kalles kromatisk fordi man ganske enkelt følger den kromatiske skalaen. Til forskjell kan du si at en melodilinje som beveger seg innenfor en skala ( dur eller mollskala) er diatoniske eller at du spiller skalatoner (skalaegne toner) eller akkordtoner.

Kromatisk skala Skala som består av alle de 12 tonene i vestlig musikk: C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Hb-H-C (engelske: C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C).

Ledetone - engelsk: leading tone Den syvende skalatrinn i durskalaen, et halvtonetrinn under grunntonen, “tonika”. Den blir i funksjonsharmonisk analyse ansett å lede mot tonika. Prøv å spille durskalaen opp til og med den syvende tonen, så skapes det en uforløst følelse, som kan forløses ved å spille tonika.

Legato - av italiens musikkuttrykk - «glidende»
Spille sammenbundet uten opphold mellom de enkelte tonene. Motsatt av stakkato, der hver tone markeres.

Liten desim - engelsk: Minor decim

liten none - engelsk: minor ninth

Liten sekst - engelsk: Minor sixth

Liten sekund - engelsk: Minor second

Liten septim - engelsk: Minor seventh

Liten ters - engelsk: Minor third

Lokrisk - engelsk: Locrian Lokrisk modus er en modus av durskalaen som svare til å spille de hvite tangentene på et piano fra H til A

Lydisk - engelsk: Lydian Lydisk er en modus av durskalaen som svarer til å spille de hvite tangentene fra F til E på et piano. I Jazz tenker en her gjerne på den lydisk-klingende akkorden Cmaj7#11 eller durskalaen spilt med dette intervallet

Lydisk dominant - engelsk: lydian dominant Durskala som inneholder både den lydiske «#11» og den dominante «b7» tonen.

Melodisk intervall - engelsk: Melodic interval

Melodisk moll - engelsk: Melodic minor

Miksolydisk - engelsk: Mixolydian Betegnelse på en skala som har en b7. Skalaen har forøvrig samme toner som durskalaen. Miksolydisk skala er den femte modale skala av duskalaen. Hvis det går i C-dur er i så fall grunntonen G, og du får følgende intervaller med 1 = G: 1,2,3,4,5,6,b7. Skalaen kan også defineres ved avstanden mellom trinnene i skalaen (T = helton og H = halvtone):
T-T-H-T-T-H-T. Akkorder som passer til den miksolydiske skalaen er dominante septimakkorder som G7, G9, G13.

Modulasjon Et skifte til en annen toneart i en sang. For en oversikt over modulasjoner i jazz-standarder, se

moll - engelsk: Minor

Oktav - engelsk: Octave

Omvending - engelsk: Inversion En stemmeføring der du reorganiserer stemmene (tonene) i en akkord eller i et intervall, slik at grunntonen ikke er den lavest. En akkord som C, består av tonene C, E og G. Når akkorden er i grunnstilling er grunntonen C nederst, altså i bassen. Ved første omvending er E i bassen, og ved 2. omvending er G i bassen. Omvending kan noteres med “slash”-besifring, for eksempel C/E og C/G:

      C/G             C              C/E            C/G  
|-----0-(E)-----------3-(G)----------8-(C)----------12------------|  
|-----1-(C)-----------5-(E)----------8-(G)----------13------------|  
|-----0-(G)-----------5-(C)----------9-(E)----------12------------|  
|-----------------------------------------------------------------|  
|-----------------------------------------------------------------|  
|-----------------------------------------------------------------|  

Parallelltoneart

     A-moll           C-dur     
0 |E|A|D|G|H|E|   |E|A|D|G|H|E| 
  =============   ============= 
  | | | | | | |   | | | | | | | 
  | | | | | | |   | | | | | | | 
3 | | | | | | |   | | | | | | | 
  | | | | | | |   | | | | | | | 
5 |A| | | | | |   | | | | | | | 
  | | | | | | |   | | | | | | | 
7 |H|E| | | | |   | |E|A| | | | 
  |C|F| | | | | 8 |C|F| | | | | 
9 | | | | | | |   | | |H| | | | 
  |D|G| | | | |   |D|G|C| | | | 
  | | | | | | |   | | | | | | | 
12| | | | | | |   | | | | | | | 

Toneart i dur og moll som har samme antall og type faste fortegn. Siden C-dur og A-moll har samme antall fortegn, (nemlig ingen fortegn - begge skalaene kan spilles på de hvite tangentene på et piano), så er de da paralelltonearter. Se illustrasjonen. Mao: skalaene inneholder nøyaktig samme noter, de bare begynner på en forskjellige tone. Parallelle molltonearter ligger en liten ters under - dvs. fire bånd ned fra - den paralelle durtonearten.

pima Forkortelse for klimprefingrene

p - pulgar = tommel
i - index = pekefinger
m - medium = langfinger
a - anularis = ringfinger

Posisjon En posisjon på en gitar, er fire påfølgende bånd. Tredje posisjon er båndene 3, 4, 5 og 6, fjerde posisjon er bådene 4 til 7, femte posisjon er båndene 5, 6, 7 og 8 osv. Du hører uttrykk som “spill c-durskalaen i femte posisjon”, som betyr at første finger (pekefingeren) ligger på femte bånd.

Eksempel (Merk at i denne boksen flyttes hånda til 4. posisjon på g-strengen):

C-durskalaen fra 5. posisjon 
||---|---|---|---|-A-|---|-H-|-C-|---| 
||---|---|---|---|-E-|-F-|---|-G-|---| 
||---|---|---|-H-|-C-|---|-D-|---|---| 
||---|---|---|---|-G-|---|-A-|---|---| 
||---|---|---|---|-D-|---|-E-|-F-|---| 
||---|---|---|---|-A-|---|-H-|-C-|---| 
 
Fingersetting 
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---| 
||---|---|---|---|-1-|-2-|---|-4-|---| 
||---|---|---|-1-|-2-|---|-4-|---|---| 
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|---|---| 
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---| 
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---| 

Ren kvart - engelsk: Perfect fourth

Ren kvint - engelsk: Perfect fifth

Ren oktav - engelsk: perfect octave

Skalatrinn - engelsk: Degree, Scale Degree

Slag per minutt - engelsk: bpm; Beats per minute

spredt leie - engelsk: open position

Samba Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt.

Skalatrinn [eng. scale degrees, scale steps)
Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angis med arabiske tall (ofte med et cirkumflekslignende (^) tegn over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se diatonisk funksjon

Skalatrinnene fra G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Skalatrinnene I, IV, V, og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn.

Shell I jazz brukes dette uttrykket om den harmoniske kjernene i akkorder, nemlig tersen og septimen. Du kan si at dette er den kjernen du må spille når du komper. I jazzkomping sløyfes gjerne grunntonen og kvinten i akkorden, for å frigjøre fingre for spilling av andre tilleggstoner. For dominante akkorder (C7) danner disse en en tritonus. Uttrykket “the tritone” kan da nettopp ofte referere til denne kjernen. For eksempel kan du spille tersen og septimen i en C7 slik. Legg merke til at grunntonen C og tersen G her er sløyfet.

                           C7 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
                          7       9 

Kjernen kan så utvides til mer involverte akkorder eller hvordan melodien går, som for eksempel varianter av Calt.

                           C7#9b9 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|-Eb|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---| 
                          7       9 

                           C7#9#5 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|-Eb|---|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|---|-Ab|---| 
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
                          7       9 

Standard stemt gitar - standard tuning Gitar som er stemt fra tykkest til tynneste streng: E, A, D, G, H, E (eller presist: E2, A2, D3, G3, B3, E4). alternativ_stemming

Stemmeføring - engelsk: Voicing leading

Stor desim - engelsk: Major decim Stor none - engelsk: Major ninth stor sekst - engelsk: major sixth Stor sekund - engelsk: Major second stor septim - engelsk: major seventh stor ters - engelsk: major third

Subdominant En akkord med grunntone en kvart (fem bånd) over tonika.

substitusjon - se akkordsubstitusjon

Taktartsignatur I noter angir taktarten med en taktartsignatur (slag pr takt / noteverdi; 3/4; 4/4; 6/8; 3/2 osv.) som viser hvor mange slag det er av en en noteverdi per takt. Eksempler: 4/4-delstakt svarer til 4 firedelsnoter pr takt. 3/4-delstakt har 3 slag firedelsnoter pr takt. 6/8-dels takt er 6 åttendelsnoter pr takt. 3/2-delstakt har tre halvnoteslag pr takt.

tett leie - engelsk: close position

tolvtonerekke - engelsk: twelvetone

Tonekjønn dur eller moll

tonale akkorder - engelsk: tonal chords

Tonika - engelsk: tonic Grunntone, den første tonen i (en diatonisk) skala. Dur-akkord med samme grunntone som toneartens grunntone. Se dominant og subdominant.

Tonika-akkord - engelsk: tonic chord Akkord som er bygd fra tonikaen (les: grunntonen) i en toneart. Det vil si den akkord i en akkordprograsjon som er i den toneartene som låte går i. Kalles på amerikans “the one-chord”.

Transponering Det å skrive en sang i en annen toneart. På gitaren er akkorder automatisk transponerbare. Dette er en spesiell fordel som alle båndinstrumenter har. Ved å flytte alle grep i en sang - som la oss si går i tonearten E - opp et bånd, har du transponert sangen opp en halvtone til F. To bånd opp gir tonearten Gb osv. Slik er det ikke på et piano. Flytter du for eksempel en C-durakkord på et piano opp en tangent, så får du ikke D-dur, men D-moll. Imidlertid er ikke alle akkorder like lette å flytte - dvs. de grepene som har en eller flere åpene strenger. Men du har da barregrep, og drop 2 og drop 3-grep.

Transponert instrument Instrument der notene er skrevet annerledes enn de lyder. At pianoet ikke et transponert, betyr at en C lyder som en C. Men på en masse blåseinstrumenter særlig, er de skrevet annerledes, for å få samme fingersetting for forskjellige instrumenter. Gitaren er også et transponert intrument, selv om notene skrevet i C. Gitaren er nemlig skrevet én oktav opp. Mao. lyder gitaren en oktav lavere enn det er skrevet. Kilde: answers.com transposing instrument

Triol Tre like lange toner som til sammen skal ha samme varighet som to.

Tritonus (eng: tritone)
Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5). Intervallet kan også betraktes som en avstand på tre heltoner. I en dominant sepitimakkord er avstanden mellom tersen (3) og septimen (b7) en tritonus. Og det er den harmoniske kjernen i akkorden. På engelsk hører man nå og da uttrykket “the tritone”, og da siktes det til denne kjernen (på engelsk: «shell». Merk med «shell» menes gjerne også grunntone, tersen og septimen)

unison - engelsk: unison/ Åpen streng - engelsk: open string
Streng som ikke er klemt ned i noen bånd. Når man spiller med åpen streng, så spiller man altså uten å holde ned bånd.