akkorder:akkordprogresjon

Akkord-progresjoner

En akkord-progresjon også kalt akkordfølge - [eng: «changes»] - er en sekvens av akkorder som forteller hvilken toneart en sang går i, og hva som er karakteristisk for sangens harmoniske forløp.

De noteres med romertall basert på «trinnanalyse» også kalt romertallanalyse. Trinnanalyse er ganske enkelt det å merke seg hvilke trinn på skalaen hver av akkordene befinner seg på, i en sang.

I c-dur er trinnene c, d, e, f, g, a, b, som telles opp fortløpende fra 1 til 7.

En sang med akkordfølgen | C | F | G | kan da skrives med romertall slik: I-IV-V. 

C er på trinn 1, F er på trinn 4 (c, d, e, f), og G er på trinn 5 (c, d, e, f, g).

En kan også angi akkordtype dels ved å bruke små romertall for å angi om en akkord er i moll.

C-durskalaens treklanger er | C | Dm | Em | F | G | Am | Bdim |, og trinnene er | I | ii | iii | IV | V | vi | vii |

Det er strengt tatt unødvendig da alle med litt erfaring vet at akkordene på trinn 1, 4 og 5, hovedtreklangene, er i dur. De øvrige er i moll. Men det kan være nyttig når man har med mer avansert harmoni å gjøre, som lån av akkorder fra parallelle tonearter.

Dels kan du også legge til øvrig besifring fra vanlige akkordnavn 1). Et eksempel på det:

 Progresjonene | Dm7 G7 | Cmaj7 | noteres da slik: ii7-V7-Imaj7.

Oppsummering: Sangers akkorder er hentet fra den toneart sangen går i. For eksempel c-dur. Hver akkord får et romertall fra det skalatrinn som akkordens grunntone befinner seg på. Det er en abstrakt måte å besifre på som klargjør man akkordenes harmonisk funksjon. Det gjør det også enkelt med litt erfaring, å transponere sanger til andre tonearter.

Her har du gitargrep i forskjellige tonearter ordnet etter trinn:

Elementære grep for treklangene i forskjellige dur-tonearter.

Akkordfølgen I-IV-vii-iii-vi-ii-V2) lar deg spille igjennom alle akkordene i en toneart.

Her er en video med en lydløs animasjon som viser hvordan den kan spilles i c-dur.

Du kan telle 4/4-dels takt i 60 slag pr. minutt, med en akkord i hver takt. Tempoet er mao. 4 sekunder pr. akkord.

Animasjon av I-IV-vii-iii-vi-ii-V i c-dur på strengsett D, G, B.

Du merker deg muligens at G7-akkorden mangler tonen d. Det er kvinten i akkorden, og den er stengt tatt unødvendig å spille fordi kvinten er en så fremtredende overtone i grunntonen.

Høyreklikk på videoen og velg Sløyfe, Loop, Løkke eller Gjenta, avhengig av hvilken nettleser du har. Du kan også høyreklikke og velge Åpne video i ny fane.

Trinnanalyse av hele sanger

Ved siden av å bruke denne besifringen til å indikere akkordfølge, kan man også analyse hele sanger på denne måten.

Her er akkordene i en Blues i C-dur:

        Akkordene
 [:  C  | F  |  C  |  C  |
 |   F  | F  |  C  |  C  |
 |   G  | F  |  C  | G7 :]

Disse kan skrives med romertall slik:

        Romertall
[:  I  | IV |  I  |  I   |
|   IV | IV |  I  |  I   |
|   V  | IV |  I  |  V7 :]

Andre vanlige abstrakt måter å beskrive akkordene i en sang er med Nashville-notasjon:

    Nashville-notasjon
[:  1 | 4 |  1  |  1   |
|   4 | 4 |  1  |  1   |
|   5 | 4 |  1  |  57 :]

Og med solfege.

    do-re-mi / solfege
[:  do | fa |  do  |  do   |
|   fa | fa |  do  |  do   |
|  sol | fa |  do  | sol7 :]

Det er mange ressurser på nettet for trinnanalyse, ofte i form av programvare som kan lage backingtracks / akkompagnement for akkorder.

Den beste med sikte på trinnanalyse er nok Mapping Tonal Harmony Pro, men den er bare tilgjengelig for brukere av Mac, iPad og iPhone. Her kan man rask og enkelt skrive inn akkordene for alskens sanger og få profesjonell romertallanalyse og akkompagnert mer eller mindre profesjonelt i forskjellige stilarter. Og du kan også få opp grep for gitar eller piano. Men mannen bak programmet har mange video-leksjoner på Youtube som er en fantastisk ressurs nettet for alle som er interessert i mer om harmonisk analyse av all slags tonal musikk fra klassisk til jazz.

Band-in-a-Box for både Windows og Mac er et annet avansert program som muligens er bedre enn Mapping Tonal Harmony Pro på akkompagnement. En fantastisk læringsressurs men det dyreste av disse programmene.

iRealPro er en billigere variant som har akkordene for tusenvis av sanger, men er mer primitivt på akkompagnement. Her er det ikke like lett å legge til akkorder for dine egne sanger, men det er fullt mulig.

Programmet Impro-Visor kommer også med tusenvis av sanger, og det kan også automatisk analysere trinn i sanger og akkopagnere. Lett å opprette og legge inn akkorder for egne sanger. Noe av det spesielle er at Impro-visor i tillegg kan analyserer akkord-bevegelser basert på boka New Guide to Harmony with LEGO Bricks av Conrad Cork, som har kategorisert en stor samling av typiske akkord-bevegelser som går igjen i jazz standarder, bossa nova, fusion etc. og som det er nyttig å få med seg hvis man er interessert i å skaffe seg oversikt over den harmoniske kompleksiteten i slike sjangere.

For jazz standarder har Ralph Patt laget en nettside med en enorm liste over changes med romertallanalyse. Ralph Patts liste over akkordprogresjoner med romertallanalyse som forekommer i hans Vanilla Song Book. Du finner her også backing tracks for sangene.

Akkorder kan bevege deg ut langs kvartsirkelen, som du kan legge merke til at akkordfølgen i animasjonen over (I-IV-vii-iii-vi-ii-V) gjør

Et annet eksempel: Gmaj7 → Cmaj7 → Fmaj7 → Bbmaj7 → Abmaj7 og så kromatisk ned til Gmaj7 igjen.

Akkordene beveger seg lang kvartsirkelen, og så et halvtonetrinn ned til utgangspunktet

Akkorder kan også bevege seg kromatisk, ved å flytte samme grep fra et bånd ovenfra eller nedenfra, til den akkorden du skal spille.

Gå til en akkord kromatisk

Alle eksemplene er her gitt i C-dur. Her er en oversikt over treklangene i C-dur

V-I :: G-C

Begynn med å spille shell-akkorder (de ti første taktene nedenfor), til du har fått dem inn i ørene, og prøv så å høre shell-akkordenes toner når du spiller de ti siste:

V-I :: G — C

Øvelse. Lydløs gif-animasjon av progresjonen V-V7-I i alle tonearter etter kvartsirkelen. Nyttig for gehør.

Tempoet er fire sekunder pr. akkord. Høyreklikk på videoen og velg «Sløyfe» eller «Loop». Du kan også høyreklikke og velge «Åpne video i ny fane».

Gif-animasjon av progresjonen V-V7-I kvintsirkelen mot klokka.

I—V7 :: C — G7 — C

I—V7sus4—V7 :: F — C7sus4 — C7 - F :: x3536x — x3535x — xx3211

Imaj7—V9sus4—V9 :: C9sus4 — G9 — Fmaj7 :: x3333x — x3233x — 1x221x

Imaj7—V9sus4—V7b9 :: C9sus4 — C7b9 — Fmaj7 :: x3333x — x3232x — 1x221x

I6/9-V9sus4-V7b9 :: G9sus4 — G7b9 — C6/9 :: 3x321x — 3x310x — x3223x

I-IV = C-F-C

I-IV-V :: C — F — G — C

I-VI-V :: C — Am — D — C

I-IV-VI-I :: C — F — Am — C

I-VI-IV-V :: G — Em — C — D :: G — Em — C — D7 :: C — Am — F — G :: C — Am — F — G7 :: Cmaj7 — Am7 — Fmaj7 — G7 :: G — B7 — Em — G7 — C — A7 — D7.

I-VI-V = C — F — G, C — F — G7, C7 — Fmaj7 — G7

I-VI-II-V = C — Am — Dm — G, Cmaj7 — Am7 — Dm7 — G7

   Cmaj7 Am7 Dm7  G7    Fmaj7 Dm7  Gm7   C7   Bbmaj7 Gm7 Cm7  F7   
 |----------------------------------------------------------------|
 |---7----5---10--8------10----10---11---8-------6----3---8---6---|
 |---9----5---10--10-----9-----10---10---9-------7----3---8---8---|
 |---9----5---10--9------10----10---12---8-------7----3---8---7---|
 |----------------10-----8----------10------------------------8---|
 |---8----5---10---------------10--------8-------6----3---8-------|

I-V-IV-V-I = C-G-F-G…

I-V-IV-I-IV-V-I = C-G-F-C-F-G-C

I-V-vi-IV :: C-G-Am-F

2-5-6-4 akkord-progresjon

   I     V    vi     IV    I     V    vi     IV    I     V     vi    IV   
   C     G    Am     F     C     G    Am     F     C     G     Am    F    
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----||
|--5--|--3--|--5--|--6--|--8--|--8--|--10-|--10-|--1--|--0--|--1--|--1--||
|--5--|--4--|--5--|--5--|--9--|--7--|--9--|--10-|--0--|--0--|--2--|--2--||
|--5--|--5--|--7--|--7--|--10-|--9--|--10-|--10-|--2--|--0--|--2--|--3--||
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----||
|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----|-----||

I-V-vi-iii :: C-G-Am-Em

vi-V-IV-V :: Am-G-F-G

I-vi-IV-V :: C-Am-F-G

I-IV-vi-V :: C-F-Am-G

I-V-IV-V :: C-G-F-G

ii-V-I :: Dm-G-C, Dm7-G7-Cmaj7

I7-VI7-V7 :: C7-F7-G7

I-VI-II-V :: C-F-Dm-G

I-III-IV-V :: C-Em-F-G

I-VI-IV-V :: C-Am-F-G

I-II-VI-V :: C-Dm-Am-G

I-III-VI-V :: C-Em-Am-G

IV-V7-I-VI : Se øvelse for F-G7-C-Am med rene treklanger (G7 er G7(noR)

Flere eksempler på nettet:

Eksempel: Her er en progresjon der de 8 siste tanktene kan forstås som en variasjon over en I-ii-iii-VI-iii-ii (første 8 taktene).

 | Imaj7        | IIm7         | IIIm7        | IVmaj7      | IIIm7       | IIm7       | Imaj7 | 
 | Imaj7 #Idim7 | IIm7 #IIdim7 | IIIm7 III7#5 | IVmaj7 IVm7 | IIIm7 V7/II | IIm7  V7/I | Imaj7 |

Illustrasjon til måter å skrive akkordprogresjoner

* Som vi har sett kan kan indikeres med små romertall «ii» eller med en «m» slik: akkordfølgen Dm-G7 kan da skrives ii-V, eller Im-V, eller ii7-V7 osv. * Stor septim skrives «maj7», og liten septim «7»: Cmaj7-G7 kan da skrives Imaj7-V7 * forminskede setimakkorder skrives «dim7», eller bare «dim» (i betydningen dim7). Se eksempel i neste punkt * Kryss «#» eller «b» foran romertallet viser til en akkord utenfor skalaen, merk her også eksempelet på «minorisering» av IVmaj7 til IVm7 (som er utenfor skalaen): Imaj7-#Idim7-IIm7-#IIdim7-IIIm7-III7#5-IVmaj7-IVm7-IIIm7- * Forekomster av tillagte ii-akkorder eller ii7 foran dominant-akkorden (V7), skrives som vanlig: ii, IIm, ii7. For eksempel kan du i en blues * Forekomster av tillagte dominanter på dominanter eller andre akkorder kan skrives med en skråstrek (slash): V7/II, og med det menes da at en V7-akkord er lagt på II-akkorden.

Vanlige akkordprogresjoner er I-VI-V som er vanlig i blues og rock. En annen akkordprogresjon som forekommer ofte er ii-V-I, som går igjen i mange populære sanger og særlig er vanlig i jazz. Men dette er langt fra de eneste som forekommer.

Se også jazzprogresjonen ii-V-I

Det å merke seg hvilke skalatrinn hverenkelt akkord er hentet fra på en gitar, gjør det ikke bare lettere å transponere sanger - med gitaren paralellitene med flyttbare akkorder eller med capo er det dog ofte enkelt i seg selv. Men det gjør det også lettere å huske sanger. Du skjønner liksom logikken i hvordan en sang er bygd opp.

En av de vanligste akkordprogresjoner i blues og rock er I-IV-V

Vanlige I-IV-V på gitar
IIVV(7)I
EAHE
ADEA
DGAD
GCDG
CFGC

Øvelse: Øv inn hverenkelt av progresjonene først, og begynn gjerne med å spille bare basstrengen. Etterhvert som du behersker alle, kan prøve å spill alle etter hverandre i tur og orden. Denne øvelsen er en god akkordskifteøvelse, og den er også velegnet for gehørstrening. Det er viktig å lære å gjenkjenne progresjonene slik at du i en sang hører når den I, IV og V akkorden spilles.

Her er en oversikt over I-IV-V i alle tonearter.

Skalatrinn
Toneart  I  IV  V
F
Bb 
Bb Bb Eb 
Eb Db Ab Bb 
Ab Ab Db Eb 
Db Db Gb Ab 
Gb Gb Db 
Gb 

Akkordene i en akkordprogresjon består av noen like toner og noen unike toner. Det er lett å se hvis du for eksempel spiller den alminnelig progresjoner i blues og rock (I7-IV7-V7) og har i mente hvordan oktaver er bygd opp. La oss se på en vanlig akkordprogresjon i 4/4-delstakt som i blues:

 
  Akkorder                   Telling
|A7|D7|A7|A7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|
|D7|D7|A7|A7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|
|E7|D7|A7|E7|   |1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|1-2-3-4|

Kan også spilles slik

|A7|A7|A7|A7|
|D7|D7|A7|A7|
|E7|D7|A7|E7|

Eller uttrykt i skalatrinn

|I |  |  |  |
|IV|  |I |  |
|V |IV|I |V |

(Se forøvrig blueskomp).

Akkordene kan spilles på mange måter. Her er noen forslag.

Det beste er ofte det enkleste

     A7       D7         E7      
 |-------------------------------|
 |-------------------------------|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--|
 |-------------5-(D)-----7-(E)---|
 |---5-(A)-----------------------|
     A7       D7         E7      
 |-------------------------------|
 |-------------------------------|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--|
 |-------------------------------|
 |-------------------------------|

Se rytmegitarspesialisten Danny Gatton og hans Two Note Wonder, i et utdrag fra en DVD-leksjon. Han bruker her akkorder som over, og spiller en blues i G (I-IV-V = G7-C7-D7). Den eneste akkorden han spiller annerledes er en E som han spiller som vist nedenfor:

      I   IV   E
 |-------------------------------|
 |-------------------------------|
 |----4---3----1-----------------|
 |----3---2----2-----------------|
 |-------------------------------|
 |-------------------------------|

Andre grep:

      A7        D7        E7
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---|
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)-----7-(A)-----9-(H)---|
 |---7-(E)-----5-(D)-----7-(E)---|
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---|

Akkordene kan bygges på mange måter i denne progresjonen

      A7        D7        E7      
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---|
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)-----------------------|
 |-------------5-(D)-----7-(E)---|
 |-------------------------------|
     A7       D7         E7      
 |-------------------------------|
 |-------------7-(Gb)----9-(Ab)--|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)---------------6-(Ab)--|
 |-------------5-(D)-----7-(E)---|
 |---5-(A)-----------------------|

Du kan også legge til andre akkordtoner. Og du behøver ikke å spille kvinten (der den ikke er alterert).

     A13       D9         E9#5
 |-------------------------------|
 |---7-(Gb)----5-(E)-----10(Ab)--|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--|
 |-------------5-(D)-----7-(E)---|
 |---5-(A)-----------------------|

Og du behøver ikke å spille grunntonen heller, når du spiller med bassist.

     A13       D9         E9#5
 |-------------------------------|
 |---7-(Gb)----5-(E)-----8-(G)---|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)-----4-(Gb)----6-(Ab)--|
 |-------------------------------|
 |-------------------------------|

La oss liste opp tonene i rekkefølge

A7D7E7
Ab
A A
H
C
Db
D D
E E
Gb
G

Spesielle toner for akkordene. Hvordan lyder det?

      A7        D7       E7      
 |-------------------------------|
 |-------------7-(Gb)----9-(Ab)--|
 |---6-(Db)----5-(C)-----4-------|
 |---5-(G)---------------9-(H)---|
 |-------------------------------|
 |-------------------------------|
      A7        D7        E7      
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---|
 |---5-(E)-----7-(Gb)----9-(Ab)--|
 |---6-(Db)----5-(C)-----7-(D)---|
 |---5-(G)-----7-(A)-----9-(H)---|
 |---7-(E)-----5-(D)-----7-(E)---|
 |---5-(A)-----5-(A)-----7-(H)---|

For å kunne snakke om akkordprogresjoner trenger du å vite litt om harmonisering av skalaer med treklanger og fireklanger, hvilke akkorder som er harmoniske i en skala. Dernest trenger du å vite hvordan disse akkordene blir benevnt med romertall.

Harmonisering av durskalaen med treklanger Først vi går inn på det, en liten repetisjon på harmonisering av skalaer: C-durskalaen inneholder følgende toner: C - D - E - F - G - A - H. Harmonisering går ut på å finne hvilke akkord som kan genereres fra skalaen fra hvert skalatrinn. Vi finner akkordene ved å stabler terser - annenhver tone i skalaen, slik:

 C-durskalaen: C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H    Akkorder
               C   E   G                      C    
                 D   F   A                    Dm  
                   E   G   H                  Em  
                     F   A   C                F   
                       G   H   D              G   
                         A   C   E            Am  
                           H   D   F          Hdim
 C-durskalaen:  C-D-E-F-G-A-H-C-D-E-F-G-A-H 

Romertall for akkordene i en akkordskala Akkordene i de akkordskalaen du får når du harmoniserer en skala, blir nummerert med romertall, etter det skalatrinn de begynner på. Stiller vi akkordene etter hverandre kan vi nå nummerere dem etter hvilket trinn i skalaen de begynner på.

På den måten kan vi da abstrahere som i bokstavregning, men her da bruke skalatrinn-nummer i stedet for konkrete noter. Vi nummererer skalatrinnene med romertall, og de akkordene som blir moll, skriver vi med små romertall, og med treklanger (akkorder med tre toner), blir det da slik.

Her er et eksempel på en kjent sang. Den går i C-dur, og sett at du ønsker å spille den i G-dur i stedet. Her er den kansje litt omstendelige men veldig enkle! måten du gjør det!

 Blowing in the wind - Bob Dylan
 
 (VERS:)
  C         F          C        Am
 How many roads must a man walk down
  C              F         G
 Before you can call him a man?
  C        F            C         Am
 How many seas must a white dove sail
  C           F            G
 Before she sleeps in the sand?
  C            F              C           Am
 And how many times must the cannonballs fly
  C              F       G
 Before they've forever banned?
 
 
 (REFRENG:)
     F          G         C      Em     Am
 The answer my friend is blowing in the wind
     F          G              C
 The answer is blowing in the wind.
 
 Bruke akkordene du finner avbildet på denne siden
 og prøv å spill igjennom sangen.

Med disse akkordene går den i C-dur. Hvilken toneart den går i kan du ofte se på hvilken akkord det avsluttes med, her er C den siste akkorden i refrenget.

Akkordprogresjonern skrevet på en enklere måte: Du kan skrive akkordprogresjonen på en måte som klarer og tydeligere viser hvordan den er bygd opp. Du deler da hver takt inn med stolpetegnet (|). Her er det fire taktslag på hver akkord, unntatt et raskere akkordskifte i en takt i refrenget fra C til Em, der det er ti taktslag pr akkord:

 VERS
 | C | F | C    | Am |
 | C | F | G    | G  |:3x
 REFRENGET:
 | F | G | C Em | Am |
 | F | G | C    | C  |

Med denne skrivemåten er det også lettere å gjøre den om til en annen toneart, som for eksempel G.

Tabellen nedenfor gir deg en oversikt over durskalaen i alle tonerarter harmonisert med treklanger:

Skalatrinn I ii iii IV V vi vii
C-durskalaen C Dm Em F G Am Bdim

Vi setter da inn romertall for akkordene fra C

 | I  | IV | I     | vi |
 | I  | IV | V     | V  |:3x
 | IV | V  | I iii | vi |
 | IV | V  | I     | I  |

Så er det bare å finne igjen de samme akkordene i den skalaen du ønsker i tabellen nedenfor.

Skalatrinn I ii iii IV V vi vii
H-durskalaen H Dbm Ebm E Gb Abm Hbdim
E-durskalaen E Gbm Abm A H Dbm Ebdim
A-durskalaen A Hm Dbm D E Gbm Abdim
D-durskalaen D Em Gbm G A Hm Dbdim
G-durskalaen G Am Hm C D Em Gbdim
C-durskalaen C Dm Em F G Am Hdim
F-durskalaen F Gm Am Hb C Dm Edim
Hb-durskalaen Hb Cm Dm Eb F Gm Adim
Eb-durskalaen Eb Fm Gm Ab Hb Cm Ddim
Ab-durskalaen Ab Hbm Cm Db Eb Fm Gdim
Db-durskalaen Db Ebm Fm Gb Ab Hbm Cdim
Gb-durskalaen Gb Abm Hbm Cb Db Ebm Fdim
Harmonisk funksjon Tonikasupertonikamediantsubdominantdominantsubmediantsubtonika

Velger vi G, kan vi sette inn G for I, C for IV, Em for vi, D for V, og Hm for iii.

 | G | C | G     | Em |
 | G | C | D     | D :|3x
 | C | D | G  Hm | Em |
 | C | D | G     | G  |

Kadenser i durskalaen Nederst i bildet over akkordene over, er de nevnt hvilken harmonisk funksjon de enkelte akkordene har i forhold til grunnakkorden (tonika). Funksjonsnavnene er ka. Spill en og en av akkordene og deretter grunnakkorden C, og lytt. Prøv å høre etter hva som passer å avslutte en sang med.

ØVELSE: 1. Spill akkordene G - C. Dette gir en bevegelse fra dominant til tonika, og gir et avsluttende inntrykk. Mange sanger som går i C-dur slutter på den måten. Denne avslutningen har fått et eget navn, autentisk kadens. 2. Spill akkordene F - C. En bevegelse fra subdominant til tonika. Den har ikke et like definitivt avsluttende preg, og brukes mer i avslutning av vers. Kalles plagal kadens. 3. Spill akkordene C - G. Dette er en bevegelse fra tonika til dominant. Gir et halvveis avsluttet preg. Man får inntrykk av at her er et vers ferdig og neste vers er på trappene. Denne kadensen kalles en halvslutning. Prøv å spille akkordene G - F - C i stedet, og høre hvor avsluttet det høres ut. 4. Det samme gjelder bevegelse fra subdominant til dominant F - G. Gir samme halvavsluttede virkning. Det er som det kreves noe mer. Prøv å spille akkordene F - G - C i stedet.

Ved hjelp av grepene i illustrasjonen over kan du kompe til de fleste sanger i C-dur. Og hvis du bare ønsker å lære deg å kompe til din egen sang, kan du skaffe deg en capo og bruke den samme harmoniserte akkordskalaen for å spille sanger i andre tonearter. Men vil du noe mer med gitarspillet ditt, så spill dette i alle tonearter.

Du kan også harmonisere med fireklanger. I C-dur får du da de følgende akkorder, ved fortsatt å ta tersene, annenhver tone i skalane, på samme måte som over.

  • Roberta Radley: The 'Real Easy' Ear Training Book
  • Jamie Abersold Jazz Ear Training

1)
I trinnanalyse kan en også spesifisere akkords omvending. Omvending kan også skrives med vanlig besifring, ved å føre inn bassens akkordtone bak en skråstrek som her:
2)
Andre måter å notere den på er 1-4-7-3-6-2-6 besifret med Nashville-notasjon for de som er mer kjent med det. Atter andre måter er do-fa-ti-mi-la-re-sol med solfa også kalt solfege.
  • akkorder/akkordprogresjon.txt
  • Sist endret: 12 måneder siden
  • av admin