Stemming av Gitar
Hvordan stemme gitar? Gitarer er som standard stemt slik at de åpne strengene har følgende toner fra den laveste strengen til den lyseste: E2, A2, D3, G3, B3, E41).
Hvis du har et piano finner du dem igjen på følgende tangenter 2):
Nedenfor finner du lydfiler med perfekt stemte stemme-toner for gitar (hentet fra Pianoteq 5).
Kammertone som referansetone
En vanlig måte å stemme på er å gå ut fra en referansetone. I moderne musikk er det vanlig å bruke kammertonen (A4), også kalt «enstrøken A» (a'). Den har en tonehøyde (frekvens) som vanligvis er satt til 440 Hz. På en standard stemt gitar skal du finne kammertonen i femte bånd på den første strengen.
Referansetone | Frekvens | Note | Lyd |
---|---|---|---|
Kammertonen | 440 Hz | A4 (a’) |
Perfekte stemme-toner fra piano
Streng | Frekvens | Note | Lyd - stemmetoner fra piano |
---|---|---|---|
Første streng | 329,63 Hz | E4 (e’) | |
Andre streng | 246,94 Hz | B3 (b) | |
Tredje streng | 196,00 Hz | G3 (g) | |
Fjerde streng | 146,83 Hz | D3 (d) | |
Femte streng | 110,00 Hz | A2 (A) | |
Sjette streng | 82,41 Hz | E2 (E) | |
For de som har gitar med syv strenger | |||
Syvende streng | 61.74 Hz | B1 (,B) |
<alert type=«info» icon=«glyphicon glyphicon-info-sign»> Når du justerer én streng, så påvirker spenningen over gitarhalsen, og dermed spenningen i de andre strengene. Dermed kan det lønner seg å grov-stemme strengene først, før du tar noen runder med fin-stemming.</alert>
I motsetning til på et piano der du bare har én eneste forekomst av hver enkelt tone (dvs. tonehøyde), så finner du på gitaren igjen de samme tonene på flere strenger. E4 og B4 finner du 5 forekomster av, G3 har du 4 av. D3 har du 3 av, A2 har du 2 av, og E2 har du bare én av:
Se Stemming vanlige stemmemetoder nedenfor.
Stemming og intonasjon - strengenes spenning og lengde
Hva er forskjellen på stemming og intonering, på det å stemme og det å intonere er instrument?
Stemming har å gjøre med hvor stramme strengene er. Og strengenes stramhet justeres med stemmeskruene. Så når du skrur på stemmeskruene så justere du spenningen i strengene, ved da å løsne eller stramme dem. Hensikten er jo da ved siden av at instrumentet er renspilt, er å få lik tonehøyde i forhold til andre instrumenter, eller i forhold til en referansetone.
Intonering derimot har å gjøre med hvor lang en streng er. Og strenglengden er noe vi justerer for at alle tonene du kan spille på strengen, har riktig tonehøyde i forhold til hverandre. På elektriske gitarer kan du justere strenglengden på sadelen (kalles også bro, og på engelsk <lang en>bridge</lang>). På kassegitarer er det noe som må gjøres ved å sette inn eller file til sadelen. Se intonering.
Stemming har altså å gjøre med hvor stramme strengene er. Intonering har å gjøre med hvor lange strengene er.
Kompensasjon ved stemming
Mange bruker kvintakkorder for å dobbelsjekke og finjustere stemmingen. For siden kvinten er den tydeligste overtonene til en grunntone, er det lett å høre om det er surt. Stem gitaren så godt du kan og spill en E5-akkord: 022450, for eksempel, og finjustere for å få den til å lyde bra. Men det kan også være frustrerende hvis du så spiller en annen kvintakkord, som for eksempel en G5 3xx033 eller noe sånt, og du så finner at den lyder litt surt. Det er da du finner ut at du aldri får en helt perfekt stemt gitar, og at du kan opplever at noen akkorder eller noter på gitaren låter ustemt og falskt selv om instrumentet er godt stemt, og at du må avfinne deg med å kompromisse litt når du stemmer gitaren, og kanskje kompensere for det ut fra hva du skal spille.
- Dårlig teknikk kan få det til å låte surt. Enten ved at du ubevisst bender strenger når du skal trykker dem ned, eller du trykker dem ned for hardt og langt fra båndene.
- Når du trykker ned en streng mot et bånd, så bøyer du strengen ned mot båndet, noe som øker spenningen i strengen. Dermed vil det låte litt skarpere enn en tone spilt for åpent bånd. Og jo hardere du trykker, jo skarpere låter det. Ekstra ille kan det bli med høye bånd («Jumbo Frets» og «skallopert» gripebrett).
- Åpne strenger har en anelse lavere tonehøyde enn strenger som trykkes ned. Siden åpne strenger ikke blir bøyd ned mot noe bånd. Dette kan du kompensere for ved å bytte sadel («Earvana», «Buzz feiten» etc.)
- Du kan oppleve at jo hardere du slår an en streng, jo høyere blir tonehøyden. Slik at når du stemmer gitaren på en annen måte enn du spiller så kan det bli surt av den grunn. Det kommer nok mye av at når man spiller hardere, så trykker du strengene hardere ned.
- Intonasjon på gitaren er et kompromiss. Alle båndene deler strengene helt likt inn. Du får da ikke stemt hver tone for seg. Du må stemme alle tonene på en gang. Så uansett hvordan du stemmer gitaren vil det for noen strenger låte litt surt i noen bånd og rent i andre. Og det selv om du kan intonere gitaren etter alle kunstens regler. Dvs. selv om du har kompensert ved å justere hver enkelt strenglengden vha. justeringsskruene på stolen, og byttet stol og sadel. Det vanlige måten å intonere på er å teste strengen i åpent bånd mot streng i 12. bånd, at de gir samme tone (oktav). Men det blir litt feil hvis du ser på punkt 1 igjen. Det at du jo strammer den strengen du klemmer ned, og dermed hever tonehøyden litt. Så en bedre måte er å sjekke med et stemmeverktøy. Sjekke tonehøyden oppover i båndene når du intonere.
- Mens du stemmer, særlig basstrengene, øker det spenning i gitarhalsen, slik at de strengene du allerede har stemt blir sure. Derfor bør du stemme igjennom flere ganger, først grovstemme og så finstemme.
- Når du stemmer, bør du holde gitaren slik du holder når du spiller. Gitarhalsen har en vekt. Så stemmer du gitaren liggende, vil det bli surt når du holder den på vanlig måte.
- en siste ting er at du må passe på så du ikke bøyer og drar i halsen når du stemmer den, eller spiller den. I alle fall ikke uten at du gjør det bevisst for å oppnå en effekt.
Så selv om du altså på elektrisk gitar har mekanismer for å intonere, og selv om du kan bytte stol og sadel på en kassegitar, så gjelder disse spesielle forholdene for gitaren, som du må kompensere for når du stemmer, både på kassegitar og på elektrisk gitar.
En metode er å bruke øret for å kompensere for disse tingene. Det forutsetter at du har et godt øre, er da å først stemme gitaren på vanlig måten (se nedenfor), og så spille de akkorder du skal bruke, og så høre og justere ned de strengene som høres for skarpe ut.
For mer om hvordan du kan kompensere for disse forholdene med et stemmeverktøy, se gitaristen James Tayler's lille leksjon om sin metode for stemming av gitar:
Stemming vanlige stemmemetoder
Det er mange måter å stemme gitar på, her skal vi gå gjennom et par av metodene. Vi har allerede gått gjennom stemming etter piano over.
Ved standard stemming er er strengene fra bass til diskant stemt slik: E-A-D-G-H-E, eller det samme uttrykt med oktaver: E2-A2-D3-G3-H3-E4. Denne stemmingen kalles også «standard E»:
Streng nummer 6 5 4 3 2 1 Tone E A D G H E ---------------- | | | | | | bass diskant
Den vanlige stemmemetoden:
- stemme én av strengene etter en referansetone.
- Referansetonene kan du få fra en elektronisk tuner, et piano, en stemmegaffel, en tonegenerator. Hvis du har en gitar med pickup eller mikrofon som kan du koble gitaren til dataen og bruke en programvaretuner. Eller du kan bruke widgeten på denne siden. Du kan også bruke midilyden fra elgitars.com's online skala og akkordprogrammer som Skalafinner eller GitarCodex. Den siste støtter en rekke alternative stemminger.
- stemme reste av strengene etter den stemte strengen.
- Det forutsetter at du vet til hvilken avstand det er i tonehøyde (intervall) mellom strengene. For «standard E» sier man at gitaren stemt i kvarter. Fordi intervallene da, fra streng til streng - fra E til A, fra A til D, fra D til G, fra H til E - er på «rene kvarter» 3) = fem bånd. Men avstanden fra G til H - dvs. fra den tredje til den andre strengen - er det en «stor ters» 4) = fire bånd.
P4 P4 P4 M3 P4 /\ /\ /\ /\ /\ E A D G H E ----------------- | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | H | | 4. bånd A D G | E | 5. bånd | | | | | | P4 = en ren kvart = fem halvtoner (engelsk: //"perfect fifth"//) M3 = en stor ters = fire halvtoner (engelsk: **"major third"**)
Du slår da an en streng i et bånd og sjekker at den låter likt med en annen åpen streng. Og så strammer du strengen opp, ikke ned, til den har riktig tone. Rett før strengene har samme frekvens vil de svingningene på en bølgende måte mot hverandre. Så prøv med å bende litt strengen du stemmer for å høre om det bølger mindre eller mer. Bølger det mindre kan er den for slakk. Når strengene er stemt vil du ikke lenger høre denne bølgingen fram og tilbake.
MERK: Hvis du opplever at gitaren lyder surt uansett hvor godt du stemmer den, så sjekk intonasjonen.
Streng | Frekvens |
---|---|
E | 82,407 hz |
A | 110.000 hz |
D | 146,832 hz |
G | 195,998 hz |
H | 246,942 hz |
e | 329,628 hz |
Se forøvrig artikkelen Alternativ stemming for andre måter å stemme en gitar på.
Den vanligste stemmemetoden: Stemming etter referansetone I
Den mest kjente stemme-metode er den som fremgår av bildet til høyre. Her stemmes du ved å spille tonen på to og to strenger samtidig.
Når to strenger er stemt i samme tone så klinger de i samme frekvens. Dvs. at de svinger med samme hastighet! Når to strenger svinger med ulik hastighet vil de bølge mot hverandre på en karakteristisk måte som det er lett å lære seg å høre. Når de lyder samtidig vil du høre en jevn tone.
Det å stemme på denne måten blir da å slå an to strenger helt samtidig, og så lytte og høre etter om de svinger med samme hastighet. Denne mest kjente metoden er da å stemme tonen på…
…2. streng 5. bånd likt med tonen på 1. streng i åpent bånd (E4). …3. streng 4. bånd likt med tonen på 2. streng i åpent bånd (H3). …4. streng 5. bånd likt med tonen på 3. streng i åpent bånd (G3). …5. streng 5. bånd likt med tonen på 4. streng i åpent bånd (D3). …6. streng 5. bånd likt med tonen på 5. streng i åpent bånd (A2).
Tabulatur for den vanligste stemmemetoden E H G D A |---0------------------------------| |---5-----0------------------------| |---------4-----0------------------| |---------------5-----0------------| |---------------------5------0-----| |----------------------------5-----|
TIPS: Gitaren må stemmes i samme posisjon som du holder den når den spilles. Ikke stem gitaren liggende. Unngå også å holde i stemmeskruen eller dra i halsen når du sjekker om en streng er stemt.
De neste to og bedre metodene er å stemme etter en referansetone, eller stemming vha. elektronisk eller digitalt stemmeapparat.
Stemming med stemmegaffel
Har tilgang på en referansetone - fra stemmepipe, stemmegaffel, tonegenerator eller allerede stemt instrument som et piano. «Liten C» er den midterste hvite tangenten på et klaviatur. Kammertonen er på 440 Hz. Den som har ambisjoner om å bli orkestergitarist finner raskt ut at kammertonen ofte er satt til 441 eller 442. Men en vanlig stemmegaffel svinger i tonen a = 440. Den tonen skal du ha på første streng i femte bånd. Stemmegaffelen bruker du slik: Sett den i svingninger ved å slå den mot kneet eller noe, og forsterk lyde ved å sette den mot gitarlokket, eller mot hodet. Det kan være lettere å bruke denne metoden med en åpen streng. Den femte strengen er, A-strengen, er jo da en A, men to oktaver lavere enn stemmegaffelen.
Stemming etter referansetone II
Her er en metode som kansje egner seg bedre for gitarister som spiller lenger opp på halsen. Du begynner da å stemme den høyester åpne e'-strengen, og stemmer den etter referansetonen, som vist over, for så å stemme de andre strengene etter den:
- e'-strengen stemmes først etter referansetone. Altså den tynneste strengen med åpent bånd.
- H-strengen. Tonen på 5. bånd stemmes etter den nå stemte åpne e'-strengen.
- G-strengen stemmes fra 9. bånd mot den åpne e'-strengen. Eller fra fjerde bånd mot H-strengen.
- D-strengen. 9. bånd stemmes etter åpen H-streng. Eller fra femte bånd mot G-strengen.
- A-strengen. 10. bånd stemmes etter åpen G-streng. Eller fra femte bånd mot D-strengen.
- E-strengen. 10. bånd stemmes etter åpen D-streng. Eller fra femte bånd mot A-strengen.
Gripebrettet e|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| h|---|---|---|---|-e-|---|---|---|---|---|---| g|---|---|---|---|---|---|---|---|-e-|---|---| d|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-h-|---| ||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-g-|---| ||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-d-|---| 3 5 7 9 Tabulatur |---0-----0------------------------| |---5-----------0------------------| |---------9-----------0------------| |---------------9------------0-----| |---------------------10-----------| |----------------------------10----|
Når du stemmer, så stram opp til tonen, ikke slakk ned til tonen.
Stengene er stemt i forhold til hverandre når lyden fra hver streng ikke bølger dissonerende mot hverandre. Stram til det ikke bølger.
Ulempen med denne metoden er at hvor godt du får til dette er bestemt av hvor godt trent øret ditt er. Ørets evne til å registrere forskjeller i tonehøyde kan trenes opp.
Stemming med elektronisk stemmeapparat
En sikrere stemmemetode er å bruke et elektronisk stemmeapparat («kromatisk tuner»).
Elektronisk stemmeapparat er også en fordel ved intonasjon av strengene -dvs. du kan sjekke om tonene er stemt i hele registeret, alle strenger og bånd.
Digital stemmeprogram kan være like bra. Det forutsetter at du har en elektrisk gitar - eller en pickup til din akkustiske gitar - som kan kobles til datamaskina.
For gitarer med instrumentkabel og vanlige lydkort, kan du plugge gitaren inn i mikrofon-inngangene eller «line-in» på lydkortet. Du kan da trenge en overgang fra jack til minijack-plugg. Hvis det ikke fungerer, sjekk volumet på mikrofonen i volummikser-programvaren for lydkortet ditt.
Et brukbart gratisk digital stemmeprogram er AP Tuner, se lenke nedenfor. Det registrere toner og gir deg en måling i hundredeler fra nærmeste halvtone. Det har også støtte for å lagre dine personlige forhåndsinnstillinger hvis du bruker alternative stemming (Drop D og lignende). Merk at den likestemt temperert stemming (eng: equal temperament) som brukes. Det er den vanligste stemmingen i vesten i vår tid.
Stemming av gitar
Last ned siste versjon av Ap Tuner. Hvis du ikke har et profesjonelt lydkort eller andre innenheter, er det bare å kjør gitarpluggen rett inn i inn-pluggen på PC-ens lydkort. Du må da gjerne skru opp volumet til maks og sette opp AP-tuner til å lese av riktig avspillingsenhet (På filmenyen gå til
Recording / Recording Device and Calibration
, og velg Mikrophon som Device to use
). Mens du holder på med dette kan det også være verdt å merke seg hvor følsom gitaren er mht, stemming. Hvis du stemmer gitaren liggende, så vil den ikke være stemt når du holder den som når du spiller. Hvis du holder på stemmeskruene når du stemmer, så vil den være ustemt når du slipper dem. Hvis du drar i halsen så blir gitaren ustemt.Du kan også bruke AP Tuner til å sjekke intonasjonen på gitaren din. Etter at du har stemt og intonert gitaren din kan det være en fordel å sjekke gjennom alle tonene på hele gitarhalsen, slik at du blir bevisst på hvilke toner som fortsatt er sure, flate eller skarpe. Se også Alternativ stemming
Stemming for forskjellige strenginstrumenter
Her er noen eksempler på standard stemming for forskjellige typer gitarer og andre instrumenter:
Merk at strenger blir nummerert med den lyseste strengen som streng nummer 1.
INSTRUMENT | STEMMING | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Streng | 7 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 | 1 |
Gitar | E | A | D | G | B | E | |
Gitar, 7-strengs | B | E | A | D | G | B | E |
Tenorgitar | C | G | D | A | |||
Bassguitar | E | A | D | G | |||
Bassguitar, 5-strengs | B | E | A | D | G | ||
Bassgitar, 6-strengs | B | E | A | D | G | C | |
Mandolin | G | D | A | E | |||
Banjo | D | G | B | D | G | ||
Banjo, 6-strengs | G | D | G | B | D | G | |
Fiolin | G | D | A | E | |||
Mandola | C | G | D | A | |||
Bratsj | C | G | D | A | |||
Bass | C | G | D | A | |||
Cello | C | G | D | A | |||
Bratsj | C | G | D | A | |||
Ukelele | A | D | Gb | B | |||
Ukulele | G | C | E | A | |||
Balalaika | E | E | A | ||||
Kontrabass | E | A | D | G |