Et intervall er et mål på avstanden mellom to noter.

Når vi skal bestemmer et intervall fra noter, må vi først bestemmer intervallets kvantitet. Problemet består her i å avgjøre hvor mange (kvantitet) bokstaver det er i intervallet. Eller rettere sagt spørsmålet om intervallet er en prim (1), en sekund (2), en ters (3), en sekst (4), en kvart (5), en kvint (6), en septim (7), eller en oktav (8)?

Dernest må vi bestemme intervallets kvalitet. Det er et spørsmål om intervallet er lite, stort, rent, forminsket, eller forstørret. Det forutsetter at du

Tips: Gitaren er et visuelt instrument der intervaller, akkorder og skalaer kan transponeres ved bare å flytte dem opp og ned langs gitarhalsen. Slik kan gitarens gripebrett brukes som en kalkulator. La oss si du spiller en C7, og du vet at avstandene mellom akkordens toner (C, E, G, Bb) er henholdsvis stor ters fra C-E, ren kvint fra C-G og liten sepitim fra C-Bb. Når du så flytter det samme grepet til A7 for eksempel, har du akkurat det samme visuelle grepet, og de samme avstandene mellom akkordens toner A, C#,

Først litt om det forhold at intervaller omtales på ulike måter, alt etter sammenheng.

1. Skalatrinn: antall trinn i durskalaen trinn fra grunntone til en tone - med minus (b) eller pluss (#) for toner mellom skalatoner. C = 1, D = 2, E = 3, F = 4, G = 5, A = 6, B = 7. Dette er måten det brukes mest på nettet og på amerikansk.
2. Intervallnavn: Samme logikken som over, men nå med navn på trinnene: 1. trinn = prim, 2. trinn = sekund, 3. trinn = ters, 4. trinn = kvart, 5. trinn = kvint, 6. trinn = sekst, 7. trinn = septim, 8. trinn = oktav, 9. trinn = none… Her kan primen, kvarten, kvinten, og oktaven kan nærmere angis som forminsket, ren eller forstørret. Sekunden, tersen, seksten og septimen angis derimot som stor eller liten.
3. Antall toner (jfr. heltoneskalaen): Den intuitive måten ved identifisering av intervaller på noteark. C = 0, D = 1, E = 2, F = 2½, G = 3½, A = 4½
4. Antall halvtoner (dvs. antall kromatiske trinn): Tilsvarer antall bånd på en gitar.

Eksempel 1: Ta C som grunntone, hva er da intervallet opp til tonen Gb.

Løsning: Tell opp antall bokstaver i skalaen eller skalatrinn til G. Skalatrinnene i C-dur er som følger

G befinner seg på 5. trinn (C-D-E-F-G :: 1-2-3-4-5), mao. intervallet inneholder 5 bokstaver.

Dermed vet intervallets kvantitet (mengde bokstaver). Siden det er fem bokstaver, så har du med en eller annen form for kvint (5) å gjøre.

Altså: For å finne intervallets kvantitet er det bare å telle antall bokstaver i intervallet.

Noen eksempler

1. I intervallet C til F har vi bokstavene C, E, F, som er tre bokstaver, og da har vi en form for ters (3).
2. Fra G til C har vi bokstavene G A B C, som jo er fire bokstaver. Altså har vi en type kvart (4).
3. Teller vi bokstaver fra Ab til G, finner vi A, B, C, D, E, F, G, som er 7 bokstaver, hvilket er det samme som enslags septim (7).
4. Antall bokstaver fra Bb til Gb har vi B, C, D, E, F, G. Det er 6 bokstaver og mao. enslags sekst (6).

Intervallers kvantitet fant vi altså ved å telle opp antall bokstaver som inngår i intervallet. Intervallets kvalitet derimot, er å finne antallet halvtonetrinn i intervallet.

I eksempel 1, fant vi at kvantiteten fra C til Gb var fem bokstaver, altså en form for kvint (5).

For å finne kvantiteten må vi kjenne til antall fortegn i skalaen -dvs. hevede eller senkede toner. I C-durskalaen har vi ingen fortegn. Så hva slags kvint er så Gb, jo det er en kvint som er senket et halvt trinn fra G. Vi sier da at det er en forminsket kvint.

To regler

1. Vi skiller mellom to hovedtyper intervaller
   1. Rene intervaller: 1, 4, 5, 8 - dvs. primen (1), kvarten (4), kvinten (5), og oktaven (8)
      1. disse kan være forminskede (dim), rene, eller forstørrede (aug)
   2. intervaller som enten er store eller små: 2, 3, 6, 7 - dvs. sekund (2), ters (3), sekst (6) og septim (7)
      1. disse kan være store, små, forminskede, eller forstørrede
2. kvaliteten bestemmes ved at

Så for å kunne bestemme intervallers kvantitet fra noter, må du være lommekjent med antall fortegn i hver skal, og først og fremst hvilke toner det er som er hevet eller senket i hver skala.

Siden det er Gb du skal til, angis den som en b5. Siden du har med en kvint å gjøre, og den enten er ren, forminsket eller forstørret, finner du at navnet er «forminsket kvint». Den samme tonen kan i andre sammenhenger være angitt som F#. Når grunntonen er C, teller da opp til F og får 4, dermed er det en form for kvart. Men det er da en halvt trinn opp, så dermed må du legge til et kryss: #4. Navnet er «forstørret kvart».

Mange grunne til å kunne intervaller. En grunn er at akkorder, arpeggio og skaler er bygd opp av intervaller. Så for å kunne bygge denslags selv, trenger du dermed å kunne bruke intervaller. Enda viktigere er det for gehøret, det å kunne høre og gjenkjenne intervaller, og det kan man da trene opp øret til hørelære, øretrening. Med godt gehør kan du spille etter øret, lære låter ved å transkribere direkte fra en innspilling, uten å gå omveien om noter eller tabulatur. Særlig viktig er ting som å høre forskjellen på dur og moll - dvs. forskjellen på stor og liten ters - og høre kadenser (les: akkordprogressjoner) osv.

Først en oversikt over alle de vanligste intervallene:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Morsom «in-ter-val-song-by» den britiske pianisten og musikeren Django Bates, et oppkomme av et geni!

Django Bates er professor ved rytmekonservatoriet i København. Han har forøvrig utgitt album band ledet av den britiske jazz-rock / fusion-batteristen Bill Bruford (jazzbandet «Earthworks»), og flere album med de norske musikerne Sidsel Endresen og Bendik Hofset.

Det å gjenkjenne intervaller er vesentlig for å kunne spille etter øret, uten tabulatur eller noter. Her er en intro til et lite online program som assosierer intervaller med kjente melodier. TrainEar.com

Noen begreper: halvtoner og toner, intervalltall etc.

En halvtone er det minste intervall i vestlig musikk ¹⁾. På gitaren en halvtone avstanden mellom to tilliggende bånd. Den kromatiske skalaen - som inneholder alle 12 toner - er delt inn i tolv halvtonesteg, som det fremgår av bildet under.

På gitarhalsen finner du den kromatiske skalaen for eksempel fra C i første bånd på andre streng, til B i 12 bånd. Den utgjør til sammen 12 halvtonetrinn

Den neste byggeblokken er tonen (også kalt heltone). En tone er to halvtoner - på gitaren 2 bånd. Nedenfor ser du heltoneskalaen på gitarhalsen. Avstanden mellom hvert trinn i denne skalaen er da 1 tone. Dermed har du seks toner i denne skalaen:

heltoneskalaen består bare av heltoneavstander

Merk altså, en heltone er definert som 2 halvtoner.

En skala kan sies å være et utvalg intervaller som bringer deg fra oktav til oktav ²⁾. Intervallene definerer skalaen. De vanligste skalaer har syv toner som durskalaen og mollskalaen³⁾, eller fem toner som dur-pentaton og moll-pentaton ⁴⁾:

C-durskalaen på gitarens andre streng. Den defineres ved 2 heltoner + 1 halvtone + 3 heltoner + 1 halvtone, eller HEL-HEL-halv-HEL-HEL-HEL-halv, eller 2212221 (denne formelen forteller deg hvilke intervallene det er mellom hvert tone oppover i skalaen. Det til forskjell fra å definere skalaen ved å telle opp intervallene fra grunntonen: 1-2-3-4-5-6-7

A-mollskalaen på gitarens tredje streng. Defineres enten ved intervallene mellom hver tone i skalaen: 2122122. Eller, ved intervallene fra grunntonen: 1-2-b3-4-5-6-b7.

Intervallene får sine tall skalatrinnene i durskalaen. Første trinn (C) = 1, annet trinn (D) = 2 osv. Hvis du stiller opp en rekke på to oktaver av durskalaen, kan du telle intervalltallene opp til 13:

 C   D   E   F   G   A   H   C   D   E   F   G   A   H   C 
 |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   |   | 
 1   2   3   4   5   6   7   8   9   10  11  12  13   
                             1   2   3   4   5   6   7   1 

Her er det illustrert på gitarhalsen fra C i bånd 1 på første streng til A i bånd 22. Her ser du også intervallene mellom de syv tone i C-durskalaen?

Bildet over stemmer bra med den lineære layouten av intervallene på et piano, når du ser bort fra at du på en gitar ikke har svarte og hvite tangenter.

Det er nyttig å øve inn både intervaller, akkorder og skalaer på en streng til det sitter i øret, og så først deretter spille dem som for eksempel illustrert i bildet nedenfor, men ved å høre deg fram.

Sammenligning av piano og gitar i to oktaver fra C til C. Intervallene står med orange arabertall, skalatrinnene med grå romertall. På gitaren spilles den fra C i 8. bånd på 6. streng. Så her ser du da intervallrelasjonen fra den strengen. Du bør minst lage deg et tilsvarende bilde også fra den femte strengen, slik at du straks vet hvor du finner ethvert intervall fra en gitt streng.

       |~| 1 = Liten sekund C-Db (//minor 2nd//) 
       |~|~| 2 = Stor sekund C-D (//major 2nd//) 
       |~|~|~| 3 = Liten ters C-Eb (//minor 3rd//) 
       |~|~|~|~| 4 = Stor ters C-E (//major 3rd//) 
       |~|~|~|~|~| 5 = Ren kvart C-F (//perfect 4th//) 
       |~|~|~|~|~|~| 6 = Forstørret kvart C-F# (//augmentet 4th//) 
       |~|~|~|~|~|~| 6 = Tritonus C-Gb (//tritone//) 
       |~|~|~|~|~|~| 6 = Formisket kvint C-Gb (//diminished 5th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~| 7 = Ren kvint C-G (//perfect 5th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~| 8 = Liten sekst C-Ab (//minor 6th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~| 9 = Stor sekst C-A (//major 6th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 10 = Liten septim C-Hb (//minor 7th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 11 = Stor septim (//major 7th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 12 = Oktav (//octave//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 13 = Liten none (//minor 9th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 14 = Stor none (//major 9th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 15 = Liten Desim (//minor 10th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 16 = Stor Desim (//major 10th//) 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 17 = Undecim 
       |~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~|~| 17 = Tersdecim 
noter E|F| |G| |A| |B|C| |D| |E|F| |G|     
       | | |•| |•| |•| |•| | |•| | | | 
bånd   0    3   5   7   9     12    15 

På engelsk gis intervallene hendige symbolikk, med bokstaver for kvalitet og tall for diatonisk trinn i skalaen, skalatrinn: Bokstavene P står for rene intervaller (p for “Perfect”, P1, P4, P5, P8), m står for små intervaller (m for “minor”), M står for store intervaller (M for “Major”), d for forminskede intervaller (d for diminished), A for forstørrede intervaller (A for Augmented). Forminsket kvint, tritonus, djevelens intervall, symboliseres også TT (fra engelsk “tritone”, tre (hel)toner).

Sekund
ters
sekst
septim

Rene intervaller er intervaller med altid har samme lengde
prim
kvart
kvint
oktav.

Et sekunder er et halvtontrinn eller et heltonetrinn. En halvtone svarer til en avstand på ett bånd på gitarhalsen, mens et heltonetrinn er på to bånd.

Et halvtonetrinn kalles en liten sekund (b1), mens et heltonetrinn kalles en stor sekund (1).

Alle avstander mellom tonene i durskalaen er på sekunder:

   C-D-E-F-G-A-H-C  
    | | | | | | |    
    S S s S S S s 

Det innebærer at hvis du forflytter deg mellom naturlige toner opp eller ned en streng, så vil du forflytte deg kun i intervaller på sekunder:

              E  F  G  A  H  C  D  E  F  G  
 1. streng  |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-| frygisk (hHHHhHH) 
 
              H  C  D  E  F  G  A  H  C  D 
 2. streng  |-0--1--3--5--6--8--10-12-13-15-| lokrisk (hHHhHHH) 
 
              G  A  H  C  D  E  F  G  A  H 
 3. streng  |-0--2--4--5--7--9--10-12-14-16-| miksolydisk (HHhHHhH) 
 
              D  E  F  G  A  H  C  D  E  F 
 4. streng  |-0--2--3--5--7--9--10-12-14-15-| dorisk (HhHHHhH) 
 
              A  H  C  D  E  F  G  A  H  C 
 5. streng  |-0--2--3--5--7--8--10-12-14-15-| aeolisk (HhHHhHH) 
 
              E  F  G  A  H  C  D  E  F  G  
 6. streng  |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-|  

ØVELSE PÅ SEKUNDER: Øv på å spille gjennom de naturlige tonene på hver streng, mens du synger bokstavene.

(Når du har øvd på dette, så har du egentlig øvd på fem modale skalaer, de andre modale skalene er den ionisk (HHhHHHh) C-D-E-F-G-A-B-C, og den lydiske (HHHhHHh), F-G-A-B-C-D-E-F.

Øvelsen vil det hjelper deg å finne fram til tonene på gitarhalsen. Det vil gi deg et bedre bilde av hvordan det samme mønstrene av toner gjentar fra forskjellige bånd fra streng til streng nedover.

Hvordan de naturlige tonene på gripebrettet er fordelt fra streng til streng. Den tykkeste strengen er her nederst. Bruk tabellen over for å spille igjennom tonene med henblikk på å merke deg hvor tonene ligger i forhold til hverandre fra streng til streng:

E4:                              E F G A H C D E F G  
H3:                        H C D E F G A H C D 
G3:                    G A H C D E F G A H 
D3:              D E F G A H C D E F 
A2:        A H C D E F G A H C 
E2:  E F G A H C D E F G  

Når du kommer til 6. streng, så vet du at du ahr akkurat det samme som på 1. streng

Etterhvert som du blir kjent med hvordan mønstret gjentar seg, så blir det også letter for deg å finne igjen avstanden mellom tonene. Dette vil du få inn i fingrene etterhvert.

Øvelsen kommer til nytte når du skal spille intervaller i harmoniske rekker av terser nedenfor.

Tersene er enten små (b3) eller store (3).

Avstanden mellom annenhver tone i durskalaen er terser:

 Noter: C-E-G-H-D-F-A-C 
 Bånd:   4 3 4 3 3 4 3  

     Intervaller   
     b3   3  b3 
     /\  /\  /\  
    /  \/  \/  \ 
  C-D-E-F-G-A-H-C-D 
  \  /\  /\  /\  /   
   \/  \/  \/  \/  
    3  b3   3  b3 

Hvis du spiller alle tersene i C-durskalaen så svarer det til å spille alle tonene i akkorden C13. Mao. Avstanden mellom tonene i akkorder er på terser -dvs. akkorder er bygd opp av stabler av terser. Hvis du spiller det fra 6. streng og i 8. bånd, så ser det slik ut på gripebrettet (merk at alle tonene her har tersavstand):

       noter              intervaller 
 |-.-|-C-|---|---|     |-.-|-15|---|---|  
 |---|-.-|---|-A-|     |---|-.-|---|-13|  
 |-D-|---|-.-|-F-|     |-9-|---|-.-|-11|  
 |-.-|---|-H-|-.-|     |-.-|---|-7-|-.-|  
 |-E-|-.-|---|-G-|     |-3-|-.-|---|-5-|  
 |---|-C-|---|-.-|     |---|-1-|---|-.-|  

Legg merke til hvordan tersene ligger i forhold til hverandre “geografisk”, fra streng til streng.

       noter              intervaller 
 |-.-|-C-|---|---|     |-.-|-15|---|---|  
 |---|-.-|---|-A-|     |---|-.-|---|-13|  
 |-D-|---|-.-|-F-|     |-9-|---|-.-|-11|  
 |-.-|---|-H-|-.-|     |-.-|---|-7-|-.-|  
 |-E-|-.-|---|-G-|     |-3-|-.-|---|-5-|  
 |---|-C-|---|-.-|     |---|-1-|---|-.-|  

Avstanden mellom 1 og 3, 5 og 7, 11 og 13 er store terser = 4 bånd.
Avstanden mellom 3 og 5, 7 og 9, 13 og 15 er små terser = 3 bånd.

Tabulatur med (store og små) terser harmonisert i C-dur:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med harmonisert kvarter:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med harmonisert kvinter:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med sekster harmonisert i C-dur:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.

Tabulatur med sekster harmonisert i A-moll:

Hvis du ikke kan se notene, last ned Sibelius Scorch plugin.