Hørelære
Hørelære består av forskjellige praktiske teknikker og metoder for å øve opp det musikalsk gehøret, det å gjenkjenne musikkens byggesteiner så som intervaller, rytmer og harmonier osv. Det vil si å ikke bare høre men også kunne identifisere ting som forskjellige intervalltyper og skalatyper, akkortyper, harmoniske forløp, akkordfølger eller akkordprogresjoner eller kadenser, bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, gjengi rytmemønstre etc…
Mao, at du ikke bare hører at en durakkord og en mollakkord - som A og Am, låter forskjellig. Men at du også kan slå fast at det du hører er ene dur og moll-akkord, og sånne ting. Og det er nok å kunne gjenkjenne det. Det er ikke noe krav at du uten videre skal høre og slå fast at det er en A og Am. For da snakker vi om absolutt gehør <lang en>perfect pitch</lang>. Og det er det bare noen ytterst, ytters få av oss som har. Noen sier det er bare 1 av 10 000 av oss har det. Og noen sier det er noe bare barn kan lære, i de to første leveåra av liv, da hjernen ennå er forberedt på å kunne høre forskjeller alle mulige såkalte fonemer i språket. Fonemer er de minste lydelementer som et språk er sammensatt av, og som kan endre betydningen av ord. Sånn at hvis alle verdens språk til sammen hadde for eksempel 600 fonemer, så er barnet da forberedt på å kunne høre forskjellen på dem. Men hvis barnets morsmål bare har 40 fonemer, så er det jo overkill, og sløsing med hjernekapasitet å prioritere å bevare evnen til å gjenkjenne alle verdens fonemer, sålenge beherskelse av ditt språk ikke krever mer enn de 40. Men det er omdiskutert om det er mulig å øve opp absolutt gehør (se Rick Beato sin videoer om temaet: Først en om hans sønn som har absolutt gehør <lang en>The Story Behind Dylan's Music Training</lang> og så Beato sine argumenter om <lang en>Why Adults Can't Develop Perfect Pitch</lang>).
Men de som da har absolutt gehør de kan jo da spontant høre at en gitt tone er en C for eksempel, eller at en gitt akkord er en Csus4. Vi andre må nøye oss med å kunne lære oss å slå sånt fast sånt først etter å ha fått høre en referansetone, som vi kan relatere til. Og derfor kalles det «relativt gehør» (engelsk: <lang en>relative pitch</lang>).
Altså hvis du får høre at en tone er en C, og du så høre en den samme tonen spilt en gang til, så kan du slå fast at det er en C. Vi relatere det til noe vi allerede har hørt. Vi kan høre om det er den samme tonen eller ikke. Eller hvis det er en annen tone, så kan vi synge skalaen opp eller ned fra C og til den nye tonen, og deretter slå fast hvilken tone det er.
Så relativt gehør - er da det å identifisere en gitt note ved å sammenligne med en referansenote. Faget hørelære dreier seg om det relative gehøret. Og for gitarister vil det da si å bygge opp forbindelser mellom øret, fingre og lyden fra instrumentet, slik at du kan uttrykke deg og spille det du hører, og at gehøret kan guide deg, når du spiller instrumentet ditt.
Grunntanken med relativt gehør er å kunne identifisere musikkens bestanddeler ved å relatere dem til noe annet og kjent, altså sammenligning og analogi. Det å bringe det ukjente tilbake på noe kjent, slik at man kan gjenkjenne det.
En begynner da gjerne med det nest grunnleggende: intervaller. Det er omdiskutert hvilke intervaller det er smartest å begynne med. Men et godt tips er å bruke instrumentet som fasit, så å si. Finner ut hvordan du spiller forskjellige intervaller, akkorder, akkordfølger, skalaer osv, på gitaren, og etterhvert som du blir kjent med det, prøve å synge før du spiller og sjekker deg selv. Hvis du går til artikkelen om intervaller. Der finner du også en nyttig app intervall-trening.
Et god metode er å ta for deg akkordfølgene i sanger, og synge akkordtonene. Ta for eksempel en akkordfølge som | C | F | G7 | Am |.
Der har du følgende akkord-toner:
AKKORDFØLGE | C | F | G | Am |
---|---|---|---|---|
Grunntonen | c (do) | f (fa) | g (so) | a (la) |
Tersen | e (mi) | a (la) | b (ti) | c (do) |
Kvinten | g (sol) | c (do) | d (re) | e (mi) |
Her kan det være lette å høre det ved å legge akkordene slik at de akkordtonene du vil synge ligger i melodien, for eksempel slik:
En annen ting du allerede kan er durskalaen, do-re-mi… så hvorfor ikke lage deg små melodier som du synger fra intervallet og opp til oktaven i durskalaen, eller ned til grunntonen i skalaen?
Her er ett eksempel på hvordan du kan synge intervallet stor septim opp til oktaven:
Øvelse: Lag deg slike melodier for alle intervaller.
Enda en metode er solmisasjon av intervaller. Do-re-mi-fa-sol-la-ti-do. (En kan heve frasene ved å forandre vokalen til i og senke ved å endre vokalen til o eller e):
Endelig kan du relatere intervallene til melodier du allerede kjenner. Eller kanskje bedre, en melodier som du selv lager deg.
For eksempel er intervallet tritonus (#4 eller b5) karakteristisk for Maria fra <lang en>West Side Story</lang>.
EarMaster har en svær liste over over massevis av Sanger for å huske intervaller, for hvert intervall, med lenker til sanger på youtube. Nyttig ressurs!
Ellers finnes det jo massevis av annen programvare, apper og guider ute på nettet om dette og annet, som TonedEar.com : Ear Training.
Deretter går man over til enkle akkorder, treklanger. og synge treklangenes toner, bestemme om det er dur- og moll, forminsket, ren eller forstørret kvint, om akkorden er i grunnstilling eller i første og andre omvending osv.
Videre kan man gå over på skala og tonearter om de går dur eller moll osv.
Neste etappe kan være å prøve seg på å høre forskjellen på og identifisere forskjellige akkordprogresjoner, og da er det jo særlig viktig å høre hva som er dominant-akkorden og hva som er tonika-akkorden. En dominant septimakkord inneholder for eksempel et tritonus-intervall. Og her kan man jo da hjelpe seg med bassgangen i forskjellige akkordprogresjoner, høre etter hva som er grunntonen, grunntonefølelse, synge lyden av treklangen fra grunntonen og om den er i dur eller moll. Høre etter ledetonespenning. Tunge og lette takter, opptakt.
Så kan man gå over på lyden av forskjellige typer skalaer. Og da går det jo da ut på å høre om tersen er liten eller stor, om om kvarten er forstørret, om det er liten eller stor septim osv. Du har for eksempel forskjellige mollskalaer (vanlig moll, melodisk moll og harmonisk moll).«melodisk moll»). Og du har heltoneskalaen som man bør kunne synge og spill opp og ned, og opp og ned i terser. Så har du overtoneskalaen, eller den såkalte naturtonerekka, som det også er nyttig å ha med seg. Den høres ut som en durskala med forstørret kvart og liten septim.
Så har du rytme, noterverdier, taktarter osv.
Så det dreier seg da om å kjenne igjen, uten å behøve å tenke etter, lyden av alskens toneforhold, musikalske elementer og strukturer.
Det beste i dag er vel da å bruke det du kan finne av apper for datamaskiner og smarttelefoner for å trene opp gehøret.
Noen spørsmål til ettertanke
Kan du umiddelbart spille en melodi du ikke kan høre for ditt indre øre eller synge?
Hvis du ikke kan bli sikker på om et gitt intervall i en melodi du synger er en stor eller liten sekund, kan du da med største selvfølgelighet og selvsikkerhet alltid treffe den riktige tonen på instrumentet ditt, når du spiller melodien?
Er det noen likheter mellom opptrening av gehøret og det å kunne stave de ord du skal skrive?
Kan du bli en god musikant uten å sørge for å skaffe deg et godt gehør?
Er det mulig å få til et godt samspill med andre, uten å høre hva de andre spiller?
Kan du transkribere ei låt hvis du ikke kan høre akkorder eller gjengi noter og noteverdier?
Tips: metoder for å oppøving av gehør
Begynn med å gjenkjenne intervaller melodisk
Det finnes mange programmer for å sammenligne par av intervall, eller identifisere intervaller på nettet. Her finner du alt fra enkle online apper som Musictheory.net Interval Ear Training, til mer avanserte programmer som EarBeater.
Det kan imidlertid være en fordel å begynne med noe du kan relatere intervallene til. For å kunne gjenkjenne et intervall må du har noe å referere til.
En metode er i så måte å forbinde intervaller med kjente sanger. På nettstedet til Earmaster finner du en stor liste med massevis av sanger for hvert intervall.
En annen måte er å prøve å se hvordan et intervall passer med trinnene i en skala, durskalaen for eksempel.
Intervaller harmonisk
Vanskeligere er det å identifisere intervaller når du hører tonene samtidig. Hvis du ikke har en venn du kan øve med, finnes det igjen masse programvare på nettet. Online finner du for eksempel earplane.com.
Diktere melodier
Syng strofe og spill den på instrumentet ditt.
Velg en tone på instrumentet ditt. Syng, nynne eller plystre en liten melodi fra denne tonen. Begynn med to-tre toner, og så prøve å spille melodien i forskjellige posisjoner oppover gitarhalsen.
Se online Fachords Guitar Ear Training Game der du kan praktisere denne metoden uten gitar, online.
Et annet for de litt viderekomne er pitchimprover melody, riktignok tilpasset pianister.
Du kan i denne sammenhengen også prøve deg på arpeggioer, skalasekvenser og skalaer, og spille dem alle mulige forskjellige steder på gitarhalsen.
Bestem dur og moll i brutte treklanger
Spill brutte treklanger eller arpeggioer av treklanger i dur og moll, og hør forskjellen. Og spill akkordtonene i alskens forskjellige rekkefølger.
Her er en begynnelse (hver treklang spilles to ganger, før du går over på neste omvending):
Syng akkordtonene i akkordprogresjon
En gode metode for akkordprogresjon, er å spille akkordene og samtidig synge akkordtonene, for eksempel streng for streng, eller etter type intervall (grunntone, ters, kvint, septim…).
For eksempel kan du prøver deg på akkordtonene i en I-VI-II-V-progresjon:
Spill Syng Syng og spill C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C |--0--0---|--1---1--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---0---|--1--1---|--0--| |--1--1---|--3---0--|--1--| |---------|---------|-----| |--1---1---|--3--0---|--1--| |--0--2---|--2---0--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---2---|--2--0---|--0--| |---------|--0------|-----| |---------|--0------|-----| |----------|--0------|-----| |--3--0---|---------|--3--| |--3--0---|---------|--3--| |--3---0---|---------|--3--| |---------|------3--|-----| |---------|-----3---|-----| |----------|-----3---|-----| Syng Syng og spill C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C |--0--0---|--1---1--|--0--| |--0--0---|--1--1---|--0--| |--0---0---|--1--1---|--0--| |--1--1---|--3---0--|--1--| |---------|---------|-----| |--1---1---|--3--0---|--1--| |--0--2---|--2---0--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---2---|--2--0---|--0--| |---------|--0------|-----| |---------|---------|-----| |----------|--0------|-----| |--3--0---|---------|--3--| |---------|---------|-----| |--3---0---|---------|--3--| |---------|------3--|-----| |---------|---------|-----| |----------|-----3---|-----| Syng Syng og spill C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C |--0--0---|--1---1--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---0---|--1--1---|--0--| |--1--1---|--3---0--|--1--| |--1--1---|--3--0---|--1--| |--1---1---|--3--0---|--1--| |--0--2---|--2---0--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---2---|--2--0---|--0--| |---------|--0------|-----| |---------|---------|-----| |----------|--0------|-----| |--3--0---|---------|--3--| |---------|---------|-----| |--3---0---|---------|--3--| |---------|------3--|-----| |---------|---------|-----| |----------|-----3---|-----| Syng Syng og spill C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C C Am Dm G7 C |--0--0---|--1---1--|--0--| |---------|---------|-----| |--0---0---|--1--1---|--0--| |--1--1---|--3---0--|--1--| |---------|---------|-----| |--1---1---|--3--0---|--1--| |--0--2---|--2---0--|--0--| |--0--2---|--2--0---|--0--| |--0---2---|--2--0---|--0--| |---------|--0------|-----| |---------|---------|-----| |----------|--0------|-----| |--3--0---|---------|--3--| |---------|---------|-----| |--3---0---|---------|--3--| |---------|------3--|-----| |---------|---------|-----| |----------|-----3---|-----|
Du kan da spille igjennom alle mulige slags akkordprogresjoner med forskjellige akkorder du kjenner til, mens du synge hver enkelt stemme. Dvs. synge bassgangen (bass), melodigangen (den lyseste) og mellomstemmer, mens du spiller akkordene.
Her er et eksempel på en annen, 2-5-1-progresjonen i C-dur:
For mange vil denne falle ganske lett og intuitivt når man bare har gjort det noen ganger. Lettest er den lys, dernest bassen.
Men i andre tilfeller kan det være vanskeligere og mer overraskende hvilke toner det er man faktisk spiller.
Et eksempel på det er den laveste tonen i denne 1-6-2-5-progresjonen, en blues-turnaround i G. Faller kanskje ikke så lett?
Uansett er det en meget effektiv metode!
- gjenkjenne og si navnet på en tone de hører
- synge en hvilken som helst tone på kommando
- gjengi hvilket toneart et musikkstykke går i (gitt de har en viss grad musikkteoretisk kunnskap)
- skille ut toner fra komplekse akkorder
- bedømme toner fra hverdagssammenhenger, for eksempel bilhorn, motordur, vibrasjoner i metall osv.
Denne evnen er i stor grad genetisk betinget, men den kan også oppøves. En regner at 1 av ca. 10 000 har absolutt gehør. Blant autister og savanter forekommer evnen oftere (med en faktor 20 eller mer).
Relativt gehør er evnen til å skille mellom forskjellige toner. En som har relativt gehør kan reprodusere en tone rett etter å ha hørt denne, samt synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall. De fleste mennesker har relativt gehør.
Tonedøvhet er manglende evne til å skille mellom forskjellige toner. En som er tonedøv har problemer med å gjengi en tone rett etter å ha hørt denne. Tilsvarende er det vanskelig å synge to eller flere toner med forhåndsbestemte intervall.
Hentet fra Wikipedia
Et godt trent øre lar det umiddelbart vite hvilken intervallforhold det er mellom to toner, hvilke toner en akkord er bygd opp av etc.
All øretrenings mor er sang, og durskalaen. Syng og spill den i alle mulige retninger, opp og ned, tersvis opp og ned og på alle måter du kommer på, slik at du med sikkerhet kan bevege deg mellom tonene i skalaen: do-re-mi-fa-sol-la-ti-do. Pass på at gitaren er godt stemt. Se Solfege.
Programvare for hørelære / øretrening
Det finnes en lang rekke hærelære-programmer for alle mulige slags enheter: Se Hitsquad.com (nettsted dedikert til programvare for musikanter) eller CNET Download.com.
De fleste av dem bruker nummerering av intervaller etter tonene i durskalaen do=1, re=2, mi=3, fa=4, sol=5, la=6, ti=7.
Akkortoner kan for eksempel dermed besifres med intervaller:
En durakkord fra 1. trinn i durskalaen kan for eksempel da angis med intervallene: 1-3-5 En mollakkord med intervallene 1-b3-5 (b-en er forteller at det dreier seg om en tone på tredje trinn i durskalaen, men én halvtone ned.) En forminsket akkord med intervallene 1-b3-b5 Forstørret akkord kan besifres 1-3-#5 (kryss betyr at akkordtonen på femte trinn er flyttet en halvtone opp)-
- Øretreningsprogrammer - frivare, åpen kildekode
- GNU Solfege - Smarten your ears. Meget bra hørelæreprogram med følgende øvelser: Gjennkjenning av melodiske og harmoniske intervaller; sammenlinging av intervallstørrelser; synge intervaller på forespørsel; identifisere akkorder; synge akkorder; skalaer; diktering; huske rytmemønstre. For Windows og Linux.
- Functional Ear Trainer Advanced er nå frivare.
- Et godt sted å begynne er www.good-ear.com, The Online, Free Ear Training on the Net. Det er noe av det bedre av de øretreningsprogrammer vi har testet, selv om det blir mye klikking. Men mangler rytmetrening.
- Tksolfege er et øretreningsprogram for å lære å gjenkjenne akkorder og intervaller, og for å diktere rytme, solfege (solmisasjon) og synge solfege-sekvenser. Tksolfege er gratis.
- EarToner er nok et gratis øretreningsprogram for å lære å identifisere intervaller, akkorder, skalaer og stemming. EarToner er gratis.
- Online
- The Musical Intervals Tutor er et studiehjelpemiddel bare for å lære å gjenkjenne intervaller fra liten sekund til oktav.
- Kommersielle øretreningsprogrammer
- EarMaster Pro - profesjonelt
Absolutt Gehør
- Ny forskning av Diana Deutsch viser at barn har evnen til å oppnå absolutt gehør bare de starter med musikalsk trening tidlig. Diana Deutsch har funnet at personer fra såkalte tonespråkskulturer, kinesere, lettere oppnår absolutt gehør (Tone Language Translates To Perfect Pitch - New Research Shows Mandarin Speakers More Likely to Acquire Rare Musical Ability).
Auditoriske illusjoner
- Shepards toner
java applet
som illustrerer poengene i en artikkel publisert av psykologen Roger N. Shepard i 1964, med tittelen «Circularity in Judgements of Relative Pitch», om tolv toner som høres ut som en uendelig stigende / synkende serie av halvtoner, mens det bare er tolv.