Det krever mye visualisering -dvs. meditasjon på indre sinnbilder av hvor tonene befinner seg i forhold til hverandre.
En metode er å spille skalaer, mønstre, akkorder, arpeggioer som du allere kjenner tonene i. Se Durskalaformer.
Den velkjente metode for å relatere noter på gripebrettet er å følge den kromatiske skalaen langs strengene
E | F | Gb| G | Ab| A | Hb| H | C | Db| D | Eb| E |
En tredje metode er å ta gå vertikalt til verks, med utgangspunkt i kvartsirkelen. Det er her den såkalte HEAD-metoden kommer inn i bildet, som et meget nyttig hjelpemiddel i visualisering og relatering av noter langs bånd.
Definisjoner:
- Stor ters
- - et intervall opp 4 bånd på gitarhalsen fra en tonen til en stor ters fra den. Mao. Fra en tone til dens store ters er det altid tre bånd imellom.
- Kvart
- - et intervall opp 5 bånd fra en tone. Mao. Det er fire halvtoner mellom en tone og dens kvart.
- Kvint
- - et intervall opp 7 bånd fra en tone. Mao. er det 6 halvtoner mellom en tone og dens kvint.
- Kvartrekka
- - tonerekka H-E-A-D-G-C-F-Hb-Eb-Ab-Db-Gb
- Kvintrekka
- - tonerekka Gb-Db-Ab-Eb-Hb-F-C-G-D-A-E-H
MERK: Du må terpe inn kvartrekka - og helst også kvintrekka - hvis du for å ha noen stor glede av denne metoden. Nedenfor begynner vi med hvor lett det er å pugge kvartrekka. Et annet motiv for å pugge det er at du samtidig lærer deg både kvart- og kvintsirkelen. Nyttig!
Hvis du tenker deg at du du forskyver de to nederste strengene ett bånd, så kan du lese ut rekkefølgen av kvartsirkelen 12 toner (H-E-A-D-C-F-G-Hb-Eb-Ab-Db-Gb, eller som på engelsk: B-E-A-D-C-F-G-Bb-Eb-Ab-Db-Gb) fra gitarhalsen. Omvendt du kan også bruke rekken av toner i kvartsirkelen for å finne fram til notene på gitarhalsen. For gitaren er nemlig med ett unntak, stemt i kvarter. Mer om det nedenfor.
Se forøvrig Kvintsirkelen
HEAD-metoden
HEAD-metoden1) er et hjelpemiddel for å lette det å identifisere og finne fram til toner på gripebrettet vha. tonerekka i kvartsirkelen.
Kluet med teknikken er at gitaren nemlig er stemt i kvarter. Dermed kan du bruke kvartsirkelen2) som hjelp til å mestre gitarhalsen. OBS! kan du ikke kvartsirkelen, så lære du den her vha. følgende liten husketeknikk:
HEADG-CF-headg
Må pugges! Men mer om det nedenfor. Studer nå først denne rekka nøyere, og spør deg om det ville hjulpet å kalle den headg-metoden?
Først litt bakgrunnstoff
Les raskt igjennom dette, og hopp over det hvis du kan det.
Tenk over hva likheten og forskjeller er på et gitar og et piano. Hvorfor må gitarister jobbe mer med å mestre gripebrettet enn pianister?
På pianoet er tonene lagt ut på en mye mer intuitiv måte. Layouten av toner på en enkelt gitarstreng er den samme som på et piano. De tolv tonene følger i tur og orden langs tangentene.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 E ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 2 H ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 3 G ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 4 D ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 5 A ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 6 E ||-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-|
Gitaren har imidlertid seks strenger. Så du kan tenke deg strengenes layouten liksom seks klaviaturer lagt oppå hverandre. Men siden strengene er stemt forskjellig, blir det som seks klaviaturer som er forskjøvet. Men hvor mye?
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 E ||-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-| 2 H ||-C -|-Db-|-D -|-Eb-|-E--|-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-| 3 G ||-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-|-E--|-F -|-Gb-| 4 D ||-Eb-|-E--|-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-| 5 A ||-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-|-E--|-F -|-Gb-|-G -|-Ab-| 6 E ||-F -|-Gb-|-G -|-Ab-|-A -|-Hb-|-H -|-C -|-Db-|-D -|-Eb-|
ØVELSE: Merk definisjonene over. At en tone og dens kvint har fire halvtoner (les: 4 bånd) mellom seg, og at en tone og dens store ters har tre halvtoner (les: 3 bånd) mellom seg. Teller så antallet halvtoner mellom E og A, mellom A og D, mellom D og G, og mellom H og E. Hvor mange toner har de mellom seg? Svaret er fire. Ergo er disse strengene stemt i kvarter i forhold til hverandre. Men, hva er avstanden mellom G og H? Svaret er at du her finner tre toner mellom dem, og følgelig er avstanden mellom den 3 og den 2. strengen en store ters.
En annen forskjell som gjør klaviaturet enklere er de svarte og hvite tangenter. På piano er C-durskalaen lagt ut på de hvite tangentene3). Du behøver dermed knapt ha tatt i instrumentet for å lære å spille C-durskalaen.
Vanskeligheten består i at du spiller på flere ulikt stemte strenger samtidig.
Så for å spille vertikalt må du vite litt om hvor mye de er forskjøvet, hvor tonene på strengene befinner seg i forhold til hverandre.
Kluet er at strengene er forskjøvet en kvart. Men med ett unntak: Avstanden mellom strengen nummer 3. og 2. er en stor ters. Dermed blir er det ikke helt intuitivt lett å finne fram til toner fra streng til streng.
Men en kjempefordel med gitaren er at alle grep (og skalamønstre) er umiddelbart transponerbare. Det er bare å flytte grepet oppover og nedover. MEN. På en gitar kan du også flytte grep - og å finne fram til toner - vertikalt. Her er det at HEAD-metoden kommer deg til hjelp:
Hvordan finne du fram til toner på gripebrettet?
Langs strengene kan vi bruke skalaer som C-durskalaen og den kromatiske skalaen for å finne fram til tonene på gripebrettet.
La oss først se på C-durskalaen C-D-E-F-G-A-H-C.
Hvis du kjenner til C-durskalaen, så vet du at avstanden mellom tonene i den er: heltone, heltone, halvtone, heltone, heltone, heltone, halvtone, eller: 1-1-1/2-1-1-1-1/2.
Tone: C D E F G A H C \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ / Toneavstand: 1 1 ½ 1 1 1 ½ Avstand i bånd: 2 2 1 2 2 2 1
Så ved for eksempel å vite at du har en C i 3. bånd på 5. streng, så kan du bruke skalaen for å finne fram til tonene i båndene langs en streng. Du har en D to bånd opp, en E fire bånd opp langs strengen, en F fem bånd opp osv. Ned har du H, ett bånd ned, A tre bånd ned osv.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 E ||-F -|----|-G -|----|-A -|----|-H -|-C -|----|-D -|----| 2 H ||-C -|----|-D -|----|-E -|-F -|----|-G -|----|-A -|----| 3 G ||----|-A -|----|-H -|-C -|----|-D -|----|-E -|-F -|----| 4 D ||----|-E -|-F -|----|-G -|----|-A -|----|-H -|-C -|----| 5 A ||----|-H -|-C -|----|-D -|----|-E -|-F -|----|-G -|----| 6 E ||-F -|----|-G -|----|-A -|----|-H -|-C -|----|-D -|----|
Du kan også pugge den kromatiske skalaen - skalaen som inneholder alle de tolv tonen i vestlig musikk:
C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Hb-H-C...
Vi bruker her Hb for at logikken bak HEAD-metoden skal gå klart og tydelig fram.
Men hvordan går du mellom strenger. Altså hvis du vet en tone på én streng i ett bånd, hva er da tonen på andre strenger i samme bånd? Det er her HEAD-metoden kommer til hjelp.
HEAD-metoden og kvintsirkelen: Kvartrekka
Finn kvarter vertikalt på gitarhalsen: Denne metoden forutsetter at du pugger kvartsirkelen - eller med andre ord den rekka av noter du finner når du følger kvintsirkelen mot klokka:
H E A D G C F Hb Eb Ab Db Gb
La oss kalle den rekka for kvartrekka. Den omvente rekke for
Det er kansje lettest å pugge kvartrekka hvis du omskriver den sånn at du tydelig ser det mønstret som gjentar seg, slik: HEADG-CF-headg
Skriver du den sånn, så trenger du bare å huske CF mellom HEADG og headg.
C Følger du kvintsirkelen rundt F G med klokka, er det kvinter du går, mens mot klokka er det Hb D kvarter. Kvintsirkelen kan av den grunn kalles kvartsirkelen Eb A når en tenker mot |||||| klokka. Inverterer F||||| Ab E du en kvint (F->C), |||||| får du en kvart |CF||| Db H (C->F), og omvendt. |||||| Gb
Husker du bare den, finner du lett fram til hvilke noter som er hvor på gitarhalsen - om du så bare kjenner den rette posisjonen til en eneste note på gitaren.
Eureka! Gitaren stemt i kvarter!
Innsikten bygger på at først er intervallet mellom noten i kvintsirkelen - når du går mot klokka -er kvarter. Så er gitaren er stemt i kvarter. Intervallet mellom strengene på en gitar er på 5 halvtoner - dvs. 5 bånd - når den er stemt som vanlig. Unntaket er avstanden mellom streng 3 og 2 som er stemt i en stor ters - dvs. 4 bånd.
Når vi ser bort fra dette unntaket, så er altså intervallet mellom strengene kvarter4):
H E A D G C F Hb Eb Ab Db Gb
Hvis du skriver notene med b-er med små bokstaver i stedet så blir det lettere å se at mønstret gjentar seg: H E A D G C F h e a d g. Du har altså HEAD så GCF, og så head og g.
Lettest å huske blir det hvis du tenker HEADG-CF-headg
Identifiser notene på gitarhalsen
Med HEAD-metoden er det lett å identifisere alle notene på gitarhalsen. Og når du kan den så er kan du også brukes den andre veien, til å huske noterekkefølgen i kvartsirkelen (kvintsirkelen mot klokka) HEAD.
Studerer illustrasjonen av notene på gitarhalsen. Legg merke til hvordan du kan følge mønster av kvarter - H E A D G C F Hb Eb Ab Db Gb - nedover. Begynn øverst til venstre og følg fra en tenk (H) fra E-A-D - og så ett bånd ned - der det fortsetter med C-F. Så ser du at CF-mønstret begynner på streng
E A D G H E |___|___|___|___|___| | | | | | | F Hb Eb Ab C F |___|___|___|___|___| | | | | | | Gb H E A Db Gb |___|___|___|___|___| | | | | | | G C F Hb D G |___|___|___|___|___| | | | | | | Ab Db Gb H Eb Ab |___|___|___|___|___| | | | | | | A D G C E A |___|___|___|___|___| | | | | | | Hb Eb Ab Db F Hb |___|___|___|___|___| | | | | | | H E A D Gb H |___|___|___|___|___| | | | | | | C F Hb Eb G C |___|___|___|___|___| | | | | | | Db Gb H E Ab Db |___|___|___|___|___| | | | | | | D G C F A D |___|___|___|___|___| | | | | | | Eb Ab Db Gb Hb Eb |___|___|___|___|___|
Kvartrekka og båndene på gitarhalsen
Utfra kvartrekka kan du også forstå hvordan båndene er organisert. For at det skal være letter å se skriver vi her kvartrekka slik: H-E-A-D-G-C-F-h-e-a-d-g
Og, vi skriver flere kvartrekker etter hverandre, og ser etter hvilke noter hvert enkelt bånd begyner på - sett fra den tjukke E-strengen.
H-E-A-D-G-C-F-h-e-a-d-g-H-E-A-D-G-C-F-h-e-a-d-g-H-E-A-D-G-C-F-h- | | | | | | bånd 0 bånd 1 bånd 2 bånd 3 bånd 4 bånd 5
Hvis vi skriver Begynn med en tenkt H utenfor 1. bånd og 6. streng. så kan du følge
Når du har lært deg dette, så kan du bruke gripebrettet som «jukselapp» for kvartsirkelen. Nyttig ikke minst fordi akkordrekker i sanger i stor grad beveger seg langs den. 5)
Kvintfinner
Finn kvinter diagonalt nedover gitarhalsen.
Som du har sett kan du bruke HEAD-metoden til å finne fram til toner vertikalt (fra streng til streng i samme bånd).
Det du da gjør er å finne kvarter. Men du kan også snu på det og finne kvinter, og gå fra tone til tone diagonalt nedover eller oppover halsen. Så det lønner seg å pugge kvartrekka begge veier
HEADGCF-HbEbAbDbGb
Sett at du står på H-strengen i tiende bånd, og du vet at tonen er A. Da vet du også at etter A kommer D i kvartrekka. Går du en kvart nedover til neste streng, vet du at du finner en D. Men du kan også gå diagonalt nedover. Legg merke til at før D i kvartrekka finner du E, så du kan gå fra E i tolvet bånd og diagonalt nedover.
E|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|-E-| H|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-A-|---|---| G|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---| D|---|---|---|---|-G-|---|---|---|---|---|---|---| A|---|---|-C-|---|---|---|---|---|---|---|---|---| E|-F-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Eller ved å pugge samme tonerekka andre veien, Gb-Db-Ab-Eb-Hb-F-C-G-D-A-E-H kan du enkelt finne kvinter diagonalt oppover halsen. På figuren over ser du at du kan gå i kvinter fra F på 6. streng og oppover i kvinter.
Kilder:
The BEAD system of Guitar Boka «The BEAD Method of Fretboard Mastery» av Robert Luther Dietz