akkorder:akkorder

<callout type=«tip» icon=«true»>Elgitar.com har flere nyttige verktøy for å lære mer om akkorder. For å finne akkorder, se Akkordfinner. Se også vår oversikt over akkordbøker på Google Books, der du kan bla i gjennom en lang, lang rekke akkord-bøker, og finne noe som passer for deg.</callout>

Akkorder

Akkord er tre eller flere toner som man har funnet at klinger godt i sammen.

Hvis du prøver deg fram, for å finne tre toner som klinger godt i sammen på instrumentet ditt, vil du antagelig først og fremst finner tonene, der avstanden mellom tonene er terser, store terser og c til tonen eb er en liten ters">små terser. Akkorder består grovt sett av stabler av slike terser. Akkorden C er en treklang som består av av akkord-tonene c - e - g. Og der har du da stor ters fra c til e, og liten ters fra e til g. Cmaj7 er en firklang som består av akkord-tonene c - e - g - b. og der du stor ters fra g til b. Cmaj9 er en femklang (legg merke til at kvinten g her er sløyfet i dette grepet, men vi kaller den likevel en femklang). Den beatår av akkord-tonene c - e - g - b - d. Avstanden fra b til d er liten ters.

Og hvis du spiller flere akkorder etter hverandre som passer i en sang, vil du antagelig først og fremst finne akkorder som består av toner fra samme skala / toneart. Så ut fra det kan vi grovt sett definere akkord som en samklang av tre eller flere toner, der tonene har ters-avstand og hvor tonene er hentet fra en skala.

Eller grovt sett, en akkord er en stabel av store og små terser.

Men akkurat som du kan spille en liten melodi over en akkord, så kan du ta melodi-tonene og legge dem til en gitt akkord, og slik få mer avanserte akkorder, der de tillagte tonene ikke nødvendigvis har tersavstand eller hører til skalaen.

Annenhver tone i durskalaen har tersavstand1), liten eller stor ters.2).

Akkorder som dannes av tre toner kalles treklanger, fire toner fireklanger osv.

Durakkorder har en stor ters + en liten ters. Mollakkorder består av en liten ters og en stor ters. Forstørrede akkorder består av to store terser, mens forminskede akkorder består av to små terser.

En C-durakkord kan defineres ved de akkordtonene som inngår, nemlig tonene C, E og G. Og sålenge en samklang består av disse tre tonene, så er det en durakkord, uansett hvordan de er bygd opp, dvs. hvem av dem som er basstone eller meloditone. Det gjelder også om en eller flere av akkordtonene er doblet, noe som er vanlig på gitar. Slik kan du få akkordtonen både i bassen og melodien.

Akkorder kan også defineres ved å nevne de intervaller de inngår i fra grunntonen. En durtreklang består da av intervallformelen «1-3-5». Dvs. 1 står for grunntonen, 3 for stor ters, og 5 for ren kvint.

Men man skiller mellom akkorden i grunnstilling (grunntonen C er i bassen), akkorden i første omvending, tersen (E) er i bassen, og andre omvending med kvinten (G) i bassen. Hvis man ønsker å presisere det, kan man angi hvilken akkordtone som er i bassen, etter en skråstrek («slash»-akkord), men det er ingen nødvendighet:

C-durtreklang i grunnstilling, med tersen i melodien C-durtreklang i første omvending, med tersen i melodien C-durtreklang i første omvending, med tersen i melodien

Det er ikke noe krav at akkordtonene er innenfor samme oktav (tett leie), eller i bygd i spredt leie over to eller flere oktaver.

En durakkord er fortsatt en durakkord om du legger til visse andre toner fra skalaen. En durakkord kan ta en sekst, en stor septim (Cmaj7), en none (Cadd9, C6/9, Cmaj9), #11 Cmaj7#11.

C-durakkord med tillagt sekst C-durakkord med tillagt stor septim C-durakkord med tillagt stor none C-durakkord med tillagt stor septim og none

En god måte å få akkorder inn i øret på, er å spille annenhver tone i en skala opp og ned og i forskjellige kombinasjoner. Her er for eksempel treklangene som kan hentes rett ut av C-durskalaen:

Du ser du får en treklanger ved å annenhver tone fra ethvert trinn i skalaen.

Hvordan lese akkordsymboler, også kalt akkorddiagrammer?

Her er noen av de mest alminnelige akkordene. De av dem med barre-grep - fingersetting der en finger dekker flere strenger - kan være vanskelige for nybegynnere. Tallene under diagrammene viser en anbefalt! fingersettingen, hvilke finger du bruker på hvilke streng.

For en litt større liste se elgitars lille akkordliste for akkorder som du kan bruke til å kompe til de fleste sanger. For enda mer, se elgitars Gitar verktøy med flere nyttige online programmer for å finne akkorder etc.

En akkord består av minst tre toner - en treklang - og kan defineres ved at den 1). har en grunntone og 2). en formel som forteller hvilke intervallavstander de øvrige tonene har fra grunntonen.

Både grunntonen og formelen framgår av besifringen av akkorder. Besifringen «Dm7» forteller deg at grunntonen er D. Liten «m» forteller at akkorden inneholder en liten ters (F), en kvint (A), og en liten septim (C) - dvs. notene D-F-A-C 3)

Akkordens grunntone = en av de tolv tonene i den kromatiske skalaen:

Skrevet med kryss C C# D D# E F F# G G# A A# H
Skrevet med b C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H

Formel

For å forstå logikken bak akkorden formel, forutsettes det å kunne telle intervaller. Nedenfor er tonene i den kromatiske skalaen benevnt med intervaller.

1 b2 2 b3, m 3 4 b5 5 #5 6 b7 7 8 b9 9 #9 10 11#11 12b13 13
C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A

Her er det samme på gitarhalsen. C er her 1, dvs. grunntonen.

Merk at 1b = b9, 2 = 9, b3 = #9, 3 = 10, 4 = 11, #4 = #11 = b5, #5 = b13, 6 = 13 (likhetstegnet skal her forstås som «samme note som»). Det er tilfeldig hva som er valg i hvertenkelt tilfelle.


Det er ingen vits i å telle lenger enn til intervalltallet 13, fordi ingen akkorder inneholder intervaller utover det. Se nederst på siden for en oversikt over alle kromatisk skalaer.

Akkorder som bygd fra treklanger Et annet perspektiv på det er å se hva slags treklang akkorden er bygd opp fra. Se på treklangen som grunnsteinen i akkorden som mer sammensatte akkorder er bygd opp fra, som fireklanger og femklanger osv.

Akkorder som hentet fra skalaer Et tredje perspektiv er å betrakte akkorder som tersstabler hentet fra skalaer. Når du nemlig spiller annenhver skalatone i en diatonisk skala, fra et hvilket som helst skalatrinn, så spiller du en akkord.

Hvis vi fjerner kolonnene fra tabellen over den kromatiske skalaen slik at vi bare står igjen med durskalaen, så blir dette lett å se. For å lage akkorder her, så kan du bare å begynne på et hvilket som helst skalatrinn, og ta annenhver tone sagt bortover.

Skalatrinn I iiiii IV V viviiº
Intervalltall 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13
C-durskalaen C D E F G A H C D E F G A
Db-durskalaen Db Eb F Gb Ab Hb C Db Eb F Gb Ab Hb
D-durskalaen D E Gb G A H Db D E Gb G A H
Eb-durskalaen Eb F G Ab Hb C D Eb F G Ab Hb C
E-durskalaen E Gb Ab A H Db Eb E Gb Ab A H Db
F-durskalaen F G A Hb C D E F G A Hb C D
Gb-durskalaen Gb Ab Hb H Db Eb F Gb Ab Hb H Db Eb
G-durskalaen G A H C D E Gb G A H C D E
Ab-durskalaen Ab Hb C Db Eb F G Ab Hb C Db Eb F
A-durskalaen A H Db D E Gb Ab A H Db D E Gb
Hb-durskalaen Hb C D Eb F G A Hb C D Eb F G
H-durskalaen H Db Eb E Gb Ab Hb H Db Eb E Gb Ab

Det er et nyttig perspektiv på det, fordi det da er lettere å se hvilke akkorder som er i harmoni med en skala. Over ser du jo hvilke akkorder du kan spiller når det for eksempel går i C-dur. Fra C-durskalaen kan du hente ut følgende treklanger: C-dur, D-moll, E-moll, F-dur, G-dur, A-moll, og H forminsket.

                          I                  ii                 iii        
   C-durskalaen      C-arpeggio          Dm-arpeggio        Em-arpeggio
|-H-|-C-|---|-D-|  |---|-C-|---|---|  |---|---|---|---|  |-H-|---|---|---| 
|---|-G-|---|-A-|  |---|-G-|---|---|  |---|---|---|-A-|  |---|-G-|---|---| 
|-D-|---|-E-|-F-|  |---|---|-E-|---|  |-D-|---|---|-F-|  |---|---|-E-|---| 
|-A-|---|-H-|-C-|  |---|---|---|-C-|  |-A-|---|---|---|  |---|---|-H-|---| 
|-E-|-F-|---|-G-|  |-E-|---|---|-G-|  |---|-F-|---|---|  |-E-|---|---|-G-| 
|-H-|-C-|---|-D-|  |---|-C-|---|---|  |---|---|---|-D-|  |-H-|---|---|---| 
      8                  8                  8                  8    

       IV                  V                 vi                 vii
   F-arpeggio         G-arpeggio         Am-arpeggio       Hdim-arpeggio
|---|-C-|---|---|  |-H-|---|---|-D-|  |---|-C-|---|---|  |-H-|---|---|-D-| 
|---|---|---|-A-|  |---|-G-|---|---|  |---|---|---|-A-|  |---|---|---|---| 
|---|---|---|-F-|  |-D-|---|---|---|  |---|---|-E-|---|  |-D-|---|---|-F-| 
|-A-|---|---|-C-|  |---|---|-H-|---|  |-A-|---|---|-C-|  |---|---|-H-|---| 
|---|-F-|---|---|  |---|---|---|-G-|  |---|---|---|---|  |---|-F-|---|---| 
|---|-C-|---|---|  |-H-|---|---|-D-|  |---|-C-|---|---|  |-H-|---|---|-D-| 
      8                  8                  8                  8           

Akkorder er tersstabler, og de kan hentes direkte fra diatonisk skalaer ved å spille annenhver tone i skalaen, fordi det altid er en tersavstand mellom annenhver tone i en diatonisk skala. Se akkordskala, for utfyllende info om det. Utfra dette har vi da si at mer sammensatte akkorder er å betraktes som treklanger hentet fra en skala, hvor det da er lagt til en eller flere terser ekstra fra skalaen. Mer om dette nedenfor.

Besifring Besifring er akkordsymboler som vi bruker for å benevne akkorder, så som C, Cm, C7, Cm7, Cmaj7 osv.

Når vi besifrer akkorder, så uttrykker vi begge disse forholdene, både grunntonen og intervallformelen. En C-durakkord besifres «C», og består av grunntonen C, og en stor ters (3) og en ren kvint (5). Vi kunne da ha skrevet denne akkorden som C-3-5, men for å gjøre akkorder lettere å lese, så har man forenklet litt.

Altså vi tar utgangspunkt i definisjonen og spør: hvilke intervaller sett fra grunntonen er det som inngår i denne akkorden.

Når du forstå logikken i dette, vil du bare utfra et akkordsymbol straks se hvilke intervaller inngår i vedkommende akkord.

Besifringen er forenklet En ting som tilslører denne logikken litt, er at besifring er forenklet. For å klarlegge denne logikken kunne du ha skrevet akkordsymboler uten å forenkle, altså slik at alle intervaller er skrevet ut. For eks. kunne en C-durtreklang besifres som «C35», da C er grunntonen, og intervallene som inngår er en stor ters, symbolisert ved «3», og en ren kvint (5).

Når akkorden C-durtreklang besifres som «C» i stedet, så gjelder det å forstå hva som foregår, at vi har å gjøre med en «durtreklang med C som grunntone». Når treklangen derimot er moll, skriver vi ikke Cb35, men man da «Cm». Liten «m» betyr molltreklang. Mer detaljer om dette nedenfor…

Hensikten med denne forenklede notasjonen er å gjøre akkordsymbolene lettere å lese.

Merk: Det finnes ingen alment akseptert eller standardisert måte å besifre akkorder på. Noe av det mest forvirrende til å begynne med er at de samme akkorder skrives på mange måter. For eksempel kan noen skrive bare C7sus for C7sus4. Det har da forenkelt slik at sålenge det ikke skriver C7sus2, så mener de C7sus4, fordi akkorden C7sus2 likevel forekommer så skjelden.

For å kunne bygge akkorder selv er det viktig å se logikken her.

Akkordene bygges fra treklanger, og det er fire typer treklanger:

  • Durtreklang kjennetegnes ved stor ters og har følgende intervaller: 1 3 5. Besifres bare C
  • Molltreklang kjennetegnes på liten ters: 1 b3 5, og besifres med en liten m: Cm.
  • Forstørret treklang er en durtreklang med forstørret kvint: 1 3 #5. Besifres Caug, eller C+.
  • Forminsket treklanger en molltreklang der kvinten er forminsket: 1 b3 b5. Besifres som Cdim, eller .
  • I tillegg kommer treklanger der tersen er «suspendert». Ofte når det skrives bare sus, for eksempel C7sus, så menes det C7sus4
    • Sus2: 1 2 5
    • Sus4: 1 4 5
    • sus2sus4: 1 2 4
  • I tillegg kommer durtreklanger med forminsket kvint: 1 3 b5

Dermed har du en fire-fem forskjellige grunntyper akkorder - utfra hvilken treklang som inngår i dem. En annen måte å få orden i kaoset på er å sortere akkorder etter hvilken harmonisk funksjon de har. Jazz-gitarister som Joe Pass og andre finner på det grunnlag at det er bare tre typer akkorder: dur-akkorder, moll-akkorder og dominante akkorder.

I alminnelig harmoni bygges man akkorder ved å «stable terser» på hverandre. En ters kan være stort (fire bånd) eller liten (tre bånd). Ta en vanlige syvtoneskala (diatonisk) som durskalaen: C-D-E-F-G-A-H-C

Kluet er at du altid får terser ved å ta annenhver tone i skalaen oppover. Her er en oversikt over de treklanger du får ved å ta tersstabler fra hvert av de syv skalatrinnene i C-durskalaen.

Treklanger fra skalaen
skala trinn i skalaen C Dm Em F G Am Hdim
C 1 C
D 2 D
E 3 E E
F 4 F F
G 5 G G G
A 6 A A A
H 7 H H H
C 1 C C
D 2 D D
E 3 E
F 4 F
G
A
H

Avstanden fra C til E, fra D til F, fra E til G er altid en ters. Tonene C-E-G er en C-durakkord. Tonene D-F-A er en D-mollakkord. Tar du C-E-G-H, så har du en C-dur-akkord med stor septim osv. Vha. denne informasjonen skjønner du at du kan lage akkorder ved bare å ta annenhver tone fra en skala, og vips har du et sett akkorder, som er harmoniske med vedkommende s Akkorder besifres utfra grunntonens bokstav. Har du en akkord med C som grunntone, så kalles akkorden C ett eller annet.

Merk: Grunntonen i en akkord behøver ikke være den dypeste tonen i akkorden. Tonene kan spilles i en den rekkefølge som måtte passe, fra mørke til lysere toner. Altså: C-E-G kan spilles som C-E-G (grunnstilling), som E-G-C (1. omvending) og som G-C-E (annen omvending).

Siden akkorder kan betraktes som «stabler av terser» hentet fra en skala, kan man også ordne akkorder er å nummerere dem etter hvilket skalatrinn de er hentet fra. Hvis du tar terser fra skalatrinnene i en C-durskala får du akkordene C, Dm, Em, F, G, Am, Hdim. Vi kan da nummerere dem med romertall slik: I, II, III, IV, V, VI, VII. Dette er hendig når du bruker flyttbare grep. Denne måten å besifre på brukes mye i Country og Jazz.

Akkorder

Akkorder eller grep, er en samklang av tre eller flere toner. En akkord kan da være en treklanger, fireklanger, femklanger…, men ikke en toklang. En akkord er definert som en harmonisk kombinasjon av tre toner eller mer. Tonene i en akkord kan riktignok spilles melodisk som en arpeggio.

Merk at besifringen som akkorder symboliseres med (Dm7, G7, Cmaj7, A7alt osv.) er forkortelser, og at forkortelsene kan skrives på forskjellige måter, konvensjonene er her tildels inkonsekvent og misvisende.

Kort om hvordan du leser akkordsymboler: Ta Dm7, som eksempel.

Dm7 prøver å fortelle deg hvilke toner som inngår i akkorden. Den kunne vært skrevet eksplisitt ut, som dette: D-b3-5-b7. Men da ville det blitt vanskeligere å lese raskt:

Det først som angis er grunntonen, her angitt med bokstaven D. Alle andre toner blir angitt i avstand (intervall) fra grunntonen. 4).

Siden en akkord enten er i dur eller moll (det blir bestemt av om den inneholder en stor ters (3) eller liten ters (b3)), og siden det er flere dur-akkorder enn mollakkorder, forutsetter man dur hvis ikke en liten «m» er nevnt. Dermed Dm…

Siden de fleste akkorder inneholder en kvint, er det ikke nødvendig å nevne dersom ikke annet er nevnt (Dm7+ eller Dm7+5 eller Dm7). I tillegg har den en liten septim som er skrevet som 7. Men så har man funnet at om det er moll (b3) eller dur (3) eller moll

Akkorder defineres ved de intervaller de består av, på samme måte som skalaer. De defineres ved å liste opp de intervallene fra grunntonen, som inngår i en gitt akkord. Akkordsymbolene får sine navn ved de intervaller som inngår i dem.

For eksempel består en vanlig mollakkorder av intervallene 1-b3-5, mens i en durakkorder er det 1-3-5.

Slik at hvis grunntonene (1) er en A, så er en Am-akkord en kombinasjon av følgende toner:

  1. Grunntonen A
  2. b3 fra 1, dvs. tonen som befinner seg en liten ters (b3) fra grunntonen
  3. og 5 fra 1, dvs. tonene som befinner seg en kvint (5) fra A.

For å lage en Am-akkord, må du dermed først kunne finne igjen en A på gripebrettet, og dernest må du finne to toner som befinner seg en b3, og en 5 fra denne tonen.

For en liste over definisjoner på akkorder, studér akkordintervallreferansen lenger ned på siden.

Det viser seg at akkorder i hovedsak bygges opp ved å stable terser på hverandre -dvs. små (b3) eller store terser (3). Merk at du i så måte ikke ser på tonenes avstand fra grunntonen, men intervallet mellom tonene i akkorden. Dvs. intervallet mellom tonene b3 og 5 i en mollakkord er selv en 3. Dermed kan du også definere akkorder etter tonenes innbyrdes intervallavstand:

Se på følgende eksempel, som viser hvor du finner noe av de intervallenene du er ute etter når du skal spille en A-mollakkord eller en A-durakkord. A er altså grunntonen.

Intervallene i A og Am-akkorder
|---|---|---|---|-A-|---|---|---|
|---|---|---|---|-5-|---|---|---|
|---|---|---|---|b3-|-3-|---|---|
|---|-5-|---|---|---|---|-A-|---|
|---|---|b3-|-3-|---|---|-5-|---|
|---|---|---|---|-A-|---|---|---|

Du ser du finner tonen A på tre steder på gitarhalsen. På sjette streng i femte bånd. En oktav opp i syvende bånd på fjerde streng, og enda en oktav opp i femte bånd på første streng.

Legg merke til det mønstret som tonen A danner på gripebrettet, visuelt. Se det for deg for ditt indre øye. Lag det et gigantisk sinnbilde av det. Fra grunntonen på sjette streng er det to strenger ned og to bånd opp til oktaven. Fra fjerde streng i syvende bånd, er det tre strenger ned og to bånd ned til nok en oktav.

Når du kan gjenskape dette mønstret for ditt indre øye, hvor du ser for deg gitarhalsen og ser hvor tonen A befinner seg, så plasser også inn de andre intervallene i dette sinnbildet. Ta for deg intervallene en og en, og merker deg hvor hver og en av dem befinner seg i forhold til grunntonen.

Når du har et klart sinnbilde av disse forholdene, så legg nå merke til intervallavstanden mellom hverenkelt av tonene.

Se på de tre tykkeste strengene.

|---|-5-|---|---|---|---|
|---|---|b3-|-3-|---|---|
|---|---|---|---|-A-|---|

Du ser at forholdet mellom A og 3, og b3 og 5 er det samme. At det er det samme det kan vi si fordi intervallavstanden mellom disse strengene er på en kvart (4). Fra E-strengen til A strengen er det en kvart, og fra A-strengen til D-strengen er det en kvart.

Avstanden mellom A og 3 er selvsagt da 3, mens avstanden mellom b3 og 5 da også er en 3.

Så på samme måte som med skalaer, kan da definere en akkord både ved å liste opp intervaller fra grunntonen (1), og ved å liste opp akkordene mellom dem (stable terser)

 1  -  b3  - 5  (Mollakkord definert ved intervaller fra grunntonen)
    b3     3    (Det samme, mollakkord, definert vha. tersstabel)

TIPS: Ett annet nyttig perspektiv, er at du kan lage akkorder / tersstabler ved å ta annenhver tone i diatonisk skala. Intervallavstanden mellom tonene i en diatonisk skala består av små (b2) og store sekunder (2). Dvs. av halvsteg (b2) og helsteg (2).

La oss definere A-mollskalaen. Den er definert vha. sekundstabel til 2-b2-2-2-b2-2-2, eller noen foretrekker å skrive det samme med T for tone og H for halvtone, slik: T-H-T-T-H-T-T. Det er kansje ei regle som er lettere å huske.

Så hvordan ser dette ut på gitarhalsen.

 ...|---|---|---|---|---|---|-D-|---|-E-|-F-|---|
 ...|---|---|---|---|-G-|---|-A-|---|-H-|-C-|---|
 ...|---|---|---|-D-|---|-E-|-F-|---|---|---|---|
 ...|---|-G-|---|-A-|---|-H-|-C-|---|---|---|---|
 ...|---|-D-|---|-E-|-F-|---|---|---|---|---|---|
 ...|---|-A-|---|-H-|-C-|---|---|---|---|---|---|
          5                           12

Men merk at du altså både kan definere denne skalaen ved å liste opp intervallene fra grunntone, ikke bare ved å se på rekken av intervaller mellom hverenkelt tone i skalaen (T-H-T-T-H-T-T), som er veldig enkelt å se for seg, men lettere å bruke på et piano enn på gitar. Du kan også kan definere en skale ved å telle opp intervallene den består av, sett fra grunntonen. Så mollskalaen kan defineres både som T-H-T-T-H-T-T, og som 1-2-b3-4-5-b6-b7. Det kan virke litt mer komplisert i første omgang, men blir ofte letter å se på gitarhalsen. Fordi hvis du står på en grunntone og lurer på hvor du finner en b6, så lærer du deg fort, å se det mønstret. Dette å gå utfra visuelle mønstre på gitarhalsen kan være litt dumt. For viktigere enn å vite hvor en b6 befinner seg, er det å få det inn i øret og fingrene. Du skal ikke bare se det for deg, men det skal bli en del av deg. Men det er en grei måte å begynne på.

 ...|---|---|---|---|---|---|-4-|---|-5-|-b6|---|
 ...|---|---|---|---|-b7|---|-1-|---|-2-|-b3|---|
 ...|---|---|---|-4-|---|-5-|-b6|---|---|---|---|
 ...|---|-b7|---|-1-|---|-2-|-b3|---|---|---|---|
 ...|---|-4-|---|-5-|-b6|---|---|---|---|---|---|
 ...|---|-1-|---|-2-|-b3|---|---|---|---|---|---|
          5                           12

Dette er lettere å gå utfra sekundstabler (T-H-T-T-H-T-T) hvis du ser for deg A-mollskalaen på én streng, her på femtestrengen, A-strengen.

     2     b2    2       2     b2    2      2
 ||---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 A|---|-H-|-C-|---|-D-|---|-E-|-F-|---|-G-|---|-A-|
 ||---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
      T     H     T       T     H     T      T

Tallene over bokstavene under er som du skjønner da intervallene mellom hverenkelt tone i skalaen.

Så til poenget. Hva skjer hvis du tar annenhver tone i skalen (altså terser) og stabler dem på hverandre?

          2     b2    2       2     b2    2      2
    |-A |---|-H-|-C-|---|-D-|---|-E-|-F-|---|-G-|---|-A-|
Am    1-----------b3--------------3   
Hm            1----------b3-----------3
C                 1---------------3----------b3

Da får du akkordene Am, derneste en Hm, så en C-durakkord osv.

MERK: Det å legge sammen intervaller blir ikke blir helt det samme som matte. For 2 + b2 = b3, mens 2 + 2 = 3.

En litt forunderlig matematikk, det der. Men det har litt med at du begynner fra intervalltallet 1. Det betyr at du teller fra 1, i stedet for å begynne å telle fra null. Eller med andre ord at «ingen intervallavstand» er 1.

Telling

Gitargrep, akkordiagrammer som viser bånd, fingersetting, noter, intervaller… er nyttig nok. Men du begrenser deg hvis du ikke lærer deg å lage akkorder på egenhånd. Det å lage akkorder koker ned til 1). å vite hvilke intervaller som inngår i en akkord, og 2). å kunne telle intervaller på gitarhalsen.

Hvilke intervaller som inngår i en akkord, det fremgår av akkordenes besifrede navn. Et eksempel: Hmaj7 er en durtreklang (1-3-5) med grunntonen H, som også har en stor septim (7), slik at de intervallene som da inngår i akkorden Hmaj7 = 1, 3, 5, og 7. En Em9 er en molltreklang (1-b3-5) som da består av terser opp til 9. Den har en liten septim og en none (9). Em9 = 1-b3-5-b7-9.

Altså: Når du kan telle intervaller på gitarhalsen, så kan du ved bare å se en akkordens besifrede navn, selv lage akkorder, og derved bli mer uavhengig av grepsdiagrammer.

Grunntonen (rot) på 6. streng

|-7-|-R-|---|-2-|
|---|-5-|---|-6-|
|-2-|---|-3-|-4-|
|-6-|---|-7-|-R-|
|-3-|-4-|---|-5-|
|-7-|-1-|---|-2-|

Rot på 6. streng telt med ekstensjoner

|-14|-15|---|-16|
|---|-12|---|-13|
|-9-|---|-10|-11|
|-6-|---|-7-|-8-|
|-3-|-4-|---|-5-|
|-7-|-1-|---|-2-|

Rot på 5 streng

|---|-5-|---|-6-|---|-7-|
|---|-2-|---|-3-|-4-|---|
|-6-|---|-7-|-1-|---|-2-|
|-3-|-4-|---|-5-|---|-6-|
|-7-|-1-|---|-2-|---|-3-|
|---|-5-|---|-6-|---|-7-|

Rot på 4 streng

|---|-2-|---|-3-|-4-
|---|-6-|---|-7-|-1-
|-3-|-4-|---|-5-|---
|-7-|-1-|---|-2-|---
|---|-5-|---|-6-|---
|---|-2-|---|-3-|-4-

Er du en gitarist med ambisjoner, og du ønsker å lære gitar slik at du kan fortsette å ha fremdrift, så må du få med deg det grunnleggende. En sv de grunnleggende tingene er å vite hvordan du lager akkorder, slik at du kan bygge opp akkorder selv, og ikke bare slavisk må følge akkord-diagrammer.

Du må da kunne telle intervaller. Og du må vite hvordan akkordenes besifrede navn forteller deg hvilke intervaller en akkord består av.

Det å telle intervaller er forøvrig nyttig for nær sagt alt innen musikk og gitarspilling. Ikke bare for å bygge akkorder, men også for musikkforståelse din, for ditt gehøret ditt osv.

Kan du telle så kan du også raskt «kompe» til størsteparten av det som finnes av viser, pop, rock, blues, og jazz, uten å trenge å lære deg den konkrete akkordprogressjonen for hver enkelt sang, og du vil kunne spille sanger i en hvilken som helst toneart. Nyttig når du skal kompe for en sanger som har et annet register enn du har lært en sang i.

Og når det kommer til å kunne fingre sine egne akkorder selv, så er det mye mye lettere å telle intervaller enn å gå etter notenavn. For intervallene er de samme uansett tone.

Det finnes massevis av nettsider og bøker med opp til titusenvis av akkordiagrammer. Det finne til og med et program med en million akkorder. Sånt kan du i stor grad glemme sålenge du har det grunnleggende inne og kan bygge akkorder selv.

Det sies ofte at akkorder er bygd opp fra forskjellige skalaer. Som du ser i Lynkurs for nybegynnere kan du bygge opp en lang rekke akkorder ved å lage akkorder og harmoniske akkordskalaer fra terser i durskalaen. Det samme kan du gjøre fra andre skalaer som mollskalaen, ja med enhver skala. Det betyr at det er en fordel også å kunne skalaer for å se hvordan forskjellige typer akkorder er bygd opp. Skalaer er også nyttig å lære som en mønsterkunnskap når du kommer til harmonisering. Men når du bygger akkorder så har de altså en formel

Å bygge akkorder forutsetter en to-tre ting:

  1. Du kan telle intervaller på gripebrettet.
  2. Du vet hvilke intervaller akkorder er bygd opp av. (Dm kan telles D-b3-5, C7 telles C-3-5-b7 osv.)
  3. Du kan finne igjen tonene på gripebrettet. Du vet at du har en A på 6 streng i 5. bånd; at 5. bånd på 5. streng er en D osv.

Her er en referansen med definisjoner av akkorder etter hvilke intervaller de består av, sett fra grunntonen (1). Du kan åpen denne referansen i et eget vindu ved å klikke her.

oversikt over alle de kromatiske skalaene.

1 b2 2 b3 3 4 b5 5 #5 6 b7 7 8 b9 9 #9 10 11#11 12b13 13
C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A
Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb
D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H
Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C
E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db
F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D
Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb
G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E
Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F
A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb
Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G
H C Db D Eb E F Gb G Ab A Hb H C Db D Eb E F Gb G Ab

Eksempel - Dim7-trikset

Her er et lite triks som mange gitarister bruker for å få et system kaoset.

På gitaren har du det spesielle forhold at omvendinger av «dim7»-akkorder gir deg samme grep med fire bånds avstand. Studér illustrasjonen av Ddim7 i bildet nedenfor.

Dermed har du noe å navigere etter.

En annen ting er at du enkelt kan lage en «m7b5»-akkord av en dim7-akkord ved bare å flytte opp den forminskede septimen (bb7) opp ett bånd, slik at den blir en liten septim (b7). Da går du fra Ddim7 til Dm7b5.

En tredje ting er at du fra en «dim7»-akkord kan lage en septim-akkord ved bare å flytte opp alle tonene utenom grunntonen.

dim7-trikset

Tips: Tenk barregrep

For å huske akkorder kan det være smart å forbinde dem med en elementære barre-akkorder som A og Am nedenfor, og så tenke hvordan andre akkorder er laget fra dem.

Bildet nedenfor kan du tenke at akkordene er generert utfra hverandre på flere måter. Du kan tenke akkordene hentet fra barre-akkordene øverst til venstere. Du kan tenke mollakkorder laget fra dur-akkorder og omvendt. Og, du kan allordene med intervallene 7 (Amaj7 og AmMaj7), b7 (A7 og Am7) og 6 (A6 og Am6) som hentet fra hverandre.

Øvelse: Øve på akkordskifter mellom dur- og mollakkordene.

Vi skiller mellom akkord og grep.

En akkord er definert ved de akkordtoner den har, og er noe abstrakt. For eksempel har akkorden Am7 akkordtonene A, C, E og G. Og det er alt.

Et grep er en konkretisering av en akkord, en anvendelse av en akkord på gitaren, et konkret tillfelle av en akkord, en måte å spille en akkord på, en stemmeføring [eng: <lang en>voicing</lang>]. Akkorden Am7 er det bare en av, men det finnes mange titalls grep for Am7 på gitaren.

Vi skiller også mellom grep og omvending. En akkord med tre akkordtoner, en treklang, har bare tre omvendinger. Fordi den bare har tre akkordtoner kan den bare omvendes tre ganger. En omvending går på hvilke akkordtone som ligger i bassen. Men det er bare en del av det som kan varieres med grep. Omvending er bare en liten del av det store emnet om stemmeføring.


Synonyme akkorder | Klisjeer

fmaj9 cmaj9 maj9-arpeggio Cm7 Bm7b5


1)
Akkorder kan dog bygges på andre måter som fra kvarter, mer moderne klingende såkalt kvartal harmoni, versus den vanlige tertiale måten å harmonisere på.
2)
En liten ters (b3) er på fire bånd - som de to første tonene i Greensleaves - og en stor ters (3) er på fem bånd som avstanden mellom første og andre tone i Kumbaya
3)
Merk: En annen måte å besifre på er å Denne akkorden kan også skrive som en såkalt slash-akkord: F/D. Se på de tre siste notene i akkorden over. Der ser du notene F-A-C hvilket er en F-durtreklang. Så du kan si at en Dm7 er det samme som å spille en F-dur-treklang med en D tillagt.
4)
Et unntak er slash-akkorder (av engelsk slash = skråstrek) der en bruker bokstaver for å angi omvending, eller endret basstone.
  • akkorder/akkorder.txt
  • Sist endret: 8 år siden
  • av admin