gripebrettet:finne_tonene_pa_gripebrettet

Identifisere notene på gripebrettet

Et viktig poeng med å lære seg å telle intervallene på gripebrettet er at du bare utfra en tone kan sette en hvilken som helst akkord, bare du har akkordenes navn («Dm», «G7», «Cmaj9»…). Et annet viktig poeng er at du ved å kjenne intervallforholdene mellom notene på gripebrettet, notenes relative posisjon i forhold til hverandre. Du kan ofte klarer deg uten å refere til de enkelte notene.

Men for å kunne ha noe nytte av må du gå utfra en grunntone, og den må du kunne finne igjen på gitarhalsen. Det betyr at du ikke kommer utenom å lære deg notene på gitarhalsen.

Her er noen tips for å finne fram til noter på gitarhalsen.

La oss si du skal spille akkorden D-moll (Dm). Nedenfor ser du en illustrasjon av et gripebrett der alle D-er er tegnet inn fram til og med 17. bånd:

||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|
||---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|
||---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
D|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|
||---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|
||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|
           |       |       |       |           |           |       |
           3       5       7       9           12          15      17

Legg merke til hvor D-ene befinner seg i forhold til hverandre. Dette mønstret er det samme for alle toner. Ved å vite hvor en tonene befinner seg kan du ved hjelp av dette mønstret finne alle.

Det du gjør er å telle telle bånd 1)

||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D3|---|---|---|---|---|---|---|
||---|---|2D-|---|---|---|---|---|---|--2|---|---|---|---|-D-|---|---|
||---|---|1--|---|---|---|2D-|---|---|--1|---|---|---|---|---|---|---|
D|1--|2--|3--|---|---|---|1--|---|---|--2|--1|-D-|---|---|---|---|---|
||---|---|---|---|-D-|1--|2--|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|
||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|

||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D1|---|---|---|---|---|---|---|
||---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|--5|--4|--3|--2|--1|-D-|---|---|
||---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
D|1--|2--|3--|4--|5--|6--|7--|8--|9--|10-|11-|12D|---|---|---|---|---|
||---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|1D-|
||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|1--|2--|3--|4--|5--|6--|7--|

En meget god øvelse for å bli kjent med gripebrettet er å lære seg å spille heltonene - de såkalte stamtonene (engelsk: natural notes) - på alle strengene på gitarhalsen. Øv inn gitartabulaturet nedenfor en streng av gangen, spill skalaene opp og ned. Etterhvert som du får det inn i fingrene, syng notene. Du kan justere tempoet på avspillingen, slik at det passer deg. Viktig å spille så sakte at man spiller feilfritt og helt uanstrengt.


Hvis du ikke kan se notene, så må du installere en plugin til nettleseren din: Sibelius Scorch plug-in.

Etterhvert som du får det inn i øra, kan du prøve deg på denne.


Hvis du ikke kan se notene, så må du installere en plugin til nettleseren din: Sibelius Scorch plug-in.

Forøvrig er de skalaene du nå ha spilt forskjellige modi av C-durskalaen. Det vil si

  1. streng: skalaen F lydisk (lydisk brukes mye innenfor jazz)
  2. streng: C-durskalaen
  3. streng: G mixolydisk (mixolydisk brukes mye i blues og rock)
  4. streng: D dorisk (Santanas favorittskala, brukes mye i blues, rock og jazz)
  5. streng: A aeolisk (også kalt mollskalaen)
  6. streng: E frygisk
  1. akkorder - Lær å lage akkorder selv
    1. Finne tonene på gripebrettet

1)
OBS! pass på skill mellom å telle antall bånd og strenger, og det å telle intervaller. Bånd begynner du å telle på null, og du teller en for hvert bånd, mens intervaller teller du fra 1 og tellingen er utfra dur-skalaen.
  • gripebrettet/finne_tonene_pa_gripebrettet.txt
  • Sist endret: 13 år siden
  • av 127.0.0.1