flageolett

Dette er en gammel utgave av dokumentet!


Flageolett

Flageoletter eller overtoner [engelsk: Harmonics, Harp Harmonics] er «fløytelignende» toner som fremkommer når overtoner i en tone, dominerer over selve tonen, som på seljefløyter og andre overtonefløyter:

Eller i overtonesang, også kalt strupesang. Den tyske overtonesangeren Miroslav Grosser har taket på det:

På gitar og andre strenginstrument har du forskjellige måter å spiller strengen på for å få overtoner til å dominere.

Flageolettende trer på gitaren lettest fram ved å berøre en streng lett over bånd 5, 7, eller 12, og så slå an strengen. Og da altså uten å holde strengen ned til båndet.

Men det er også mange andre flageolett-punkter på gitaren. De kalles naturlige flageoletter. Se illustrasjonen nedenfor.

Ved siden de naturlige overtonene er det også mulig å lage såkalt kunstige flageoletter, der både den lette dempingen og anslaget gjøres med høyre hånd, mens du korter ned strenglegnden ved å trykke ned strengene i bånd på vanlig måte med venstre.

Flageoletter er lettest å få fram på en elektrisk gitar, men du får det også til på en kassegitar.

                 ters (femdeling)
                 |
                 |   oktav (firedeling)          oktav (halvering)
                 |   |       kvint (tredeling)   |
                 |   |       |                   | 
E|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---
H|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---
G|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---
D|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---
A|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---
E|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---
             3       5       7       9           12          
Fra 4. og nesten ned til 1. bånd finner du tett med overtoner, nesten
som ei seljeflyte. Det samme mønstret av overtoner gjentar seg over 
12. bånd. I tillegg kommer de såkalte kunstige flageolettene

Oversikt over flageolettene på gitar. Basert på et bilde fra Wikipedia - The Free Online Dictionary

Tabellen over viser flageolettene på gitar opp til den syvende overtonen. Øverst ser du hele strenglengden (mensur, skalalengde), der båndene er betegnet med intervalltall, se intervaller for nærmere om det. Klikk på bilder for å forstørre bilder (når bildet åpnes, så klikk igjen (og igjen hvis du har MS Internet Explorer) for å få maksimal størrelse på bildet, for utskrift). Fargenkodene forteller deg hvilke posisjoner du finner lignende overtoner på.

Når du spiller en tone på et hvilket helst instrument, eller for den delen synger en tone, så hører du ikke bare denne tonen. En tone på et instrument eller i en stemme består av tonen pluss en rekke overtoner.

Du kan prøve å synge en tone, og så synge vokaler - former forskjellige vokaler med munnen (a-e-i-o-u-y) slik at du gradvis sklir over fra vokal til vokal - mens du synger denne tonen, så vil du i overgangen mellom vokalene kunne høre overtoner helt tydelige, også i sang. Det finnes til og med musikk basert på å synge slik at overtonene trer klart fram, såkalt «overtonesang».

Flageolettpunktene befinner seg på gitte brøkdeler av strengene. Kraftigst flageolett får du på midten av strengen (1/2), altså i 12. bånd. Dvs. når du såvidt berører rett over 12. bånd med en finger og spiller den, så vil flageoletten fremtre.

På gitar skiller en mellom det en kansje litt misvisende kaller naturlige og kunstige - eller åpne og falske - flageoletter.

Naturlige flageoletter

De naturlige flageoletter spilles altså ved lett å berører strengen på flageolettpunkter - uten å trykke ned eller stoppe strenge. Og det som skjer er at når en da slår an strengen, så vil strengen tvinges til å svinge slik at overtonene trer klart fram.

De naturlige flageolettene som det er lettest å få fram på en kassegitar er de i 7 og 12 bånd (og 19. bånd). Flageolettene i syvende bånd er oktav av tonen. Flageoletten i 12 bånd er samme tone. Flageolettene i 19. bånd er identisk med de i det syvende.

E||-------|---------------------|---------------------|--<>12--------------|----------------------||
B||-------|---------------------|-----------<>12------|-----------<>12-----|----------------------||
G||--0----|---------------------|--<>12----------<>7--|-------<>7----------|--<>12----------------||
D||-------|-----------<>12------|-------<>7-----------|---------------<>7--|------------<>12------||
A||-------|--<>12----------<>7--|---------------------|--------------------|--------<>7-----------||
E||-------|-------<>7-----------|---------------------|--------------------|-----------------<>7--||
     G       <A>  <B> <D>  <E>     <G>  <A> <B>  <D>    <E>

Disse flageolettene gir overtonene A B D E G A B D E.

Du kunne spilt det samme uten flageoletter slik

E||-------|---------------------|-----------------10--|----12--10----------|----------------------||
B||-------|---------------------|--------10---12------|-------------12--10-|----------------------||
G||--0----|------------------9--|----12---------------|--------------------|----12----9-----------||
D||-------|---------9---12------|---------------------|--------------------|---------------12--9--||
A||-------|----12---------------|---------------------|--------------------|----------------------||
E||-------|---------------------|---------------------|--------------------|----------------------||

For å kunne bruke det, kan det være en fordel å relatere det til skalaer. Her er G tatt som grunntone. I G svarer flageolettene til tonene 1,2,3,5,6 som er identisk med den pentatoniske durskalaen.

Tar du A som grunntone, så har du tonene 1, 2, 4, 5, b7 som svarer til den nøytrale pentatoniske skalaen. Med E som grunntone, så får du tonene 1, b3, 4, 5, b7 som er den pentatonisk mollskalaen i E.

De «kunstige» flageolettene lager ved rett og slett å gjør strengen kortere, og så holde over de nye flageolettpunktene som da oppstår med en finger, mens man spiller den med en annen.

Med kortere strenglengde vil da midtpunktet på strengen flytte seg tolv bånd opp fra det båndet du trykker den ned. Her får du da en nesten like kraftig flageolett som i 12 bånd med åpen streng. Teknikken er her å berøre strengen på midtpunktet med høyre hånds pekefingeren (hvis du ikke er venstrehendt) og så klimpre med tommel eller de andre finger. Krever litt øvelse å få dette til, men det er en teknikk som brukes mye i dag. Husk bare at du såvidt berører på midten av strengen.

Justin Sandercoe fire flageolettleksjoner. 2 videoer med Rich Severson viser den harpelignende flageoletteknikken med kunstige flageoletter som han lærte av den berømte jazzgitaristen og gitarlæreren Ted Green. Endelig finner du Tommy Emmanuels eminente leksjon som viser deg hvordan han oppnår det han kaller «falske» flageoletter («false» harmonics). Du ser hvordan han berører strengen med høyre hånds pekefingeren, mens han spiller den med plekteret eller en annen finger. Kunsten her er å lete seg fram til flageolettpunktene med pekefingeren. Men det er de samme fysiske lovene som gjelder. Når du forkorter en streng, så vil flageolettpunktene befinne seg på halve, tredjedelen, fjerdedelen osv. av strengen.

Se forøvrig Rich Severson Guitar College Video Magazine DVD, Issue #11, «A Tribute To Ted Greene» http://www.guitarcollege.com/videomagazine.htm

  • flageolett.1366640954.txt.gz
  • Sist endret: 11 år siden
  • av admin