Dominante septimakkorder er akkorder som består av en ters og en liten septim.
Standard er R-3-5-b7. som for eksempel C7. Men også andre akkorder med en ters og liten septim er dominante, som C9, C11, C13. Endelig er også altererte akkorder dominante septimakkorder.

Denne akkorden inneholder et tritonus-intervall – dvs. avstanden mellom tersen og den lille septimen i en dominantakkord er en b5. Avstanden fra tersen til septimen (3-b7 er en 5b). 3 og b7 er ansvarlig for akkordens harmoniske funksjon. Hvis du spiller i en gruppe der andre spiller bass, kan du sløyfe grunntonen og kvinten. Ja, du kan sløyfe dem også hvis du spiller alene. Det gir deg ledige fingre til å legge til toner, slik at du kan legge på andre varianter av dominantakkorden.

Her er en illustrasjon av to vanlige dominantakkorder og toner som kan legges til. De har grunntonen på henholdsvis 6. og 5. streng.

Her er de fire omvendingen (inversjoner) på strengene 5-4-3-2, av septimakkorden Hb7 (Bb7 på engelsk). Dette mønstret er som du skjønner flyttbart.

Flere øvelser følger. Men innen det, prøver utfra illustrasjonen og lage omvendinger på strengene
6-4-3-2, og 4321. Du vil se at de følger samme mønster, men med en forskjell. Hvilken?

Se også Mollakkorder, Blueskomp

• Utdrag fra boka "Improvising Over Dominant Chords" av Jeff Schroedl, gir eksempler - med licks og lyd - på syv forskjellige skalaer som fungerer godt med dominante akkorder.