Dominante akkorder

Dominante septimakkorder er akkorder som minst består av en stor ters (3) og en liten septim (b7), over grunntonen. Det spesielle med dominante septimakkkorder er tritonus-avstanden (b5) mellom tersen og septimen. Vanlig dur-akkorder som Cmaj7 og mollakkorder som Cm7 har kvintavstant (5) mellom tersen og septimen (Cmaj7 har stor septim, mens Cm7 har liten ters).

Standard septimakkord, uten ekstensjoner og altereringer defineres ved formelen: «R-3-5-b7». For akkorden G7 er R = g, 3 = b, 5 = d og b7 = f, altså g-b-d-f.

Tritonus-intervallet - dvs. avstanden fra tersen til septimen (fra b til f er en b5) - er ansvarlig for akkordens dominante harmoniske funksjon.

Du kan bygge septimakkorder ved å flytte ned grunntonen en heltone i vanlige dur- eller moll-grep.

Dominante septimer fra forminskede septimer

Jazzgitaristen Pat Martino og Barry Harris er kjent for å bygge dominante septimakkorder, og masse andre akkorder, fra dim7-akkorder.

Ved å ta en hviken som helst av akkordtonene i en dim7-akkord og flytte den ned en halvtone, så får du en dominant septimakkord. Den tonen du da flytter ned til, blir grunntonen i den nye akkorden.

Ta fx en Cdim7-akkord. Den har akkordtonene C, Eb, F# og A. Ved å flytt tonen C ned til B får du B7 (xx1212 → xx1202). Ved å flytte Eb ned til D (xx1212 → xx0212), får du D7. Ved å flytte F# ned til F (xx1212 → xx1211), får du F7. Og ved å flytte A ned til G# får du G#7 (xx1212 → xx1112).

Det fine med det er at dim7-grep er transponerbare på gitar. Cdim7 = xx1212 = xx4545 = xx7878 = x-x-10-11-10-11.

Du kan også tenke omvendt. Flytte tre av tonene OPP en halvtone. Fra Cdim7, får du da C7, Eb7, Gb7 og A7. For eksempel kan du da bygge C7 fra Cdim7 slik: xx1212 → xx2313; xx4545 → xx5556; xx7878 → xx8988; x-x-10-11-10-11 → x-x-10-12-11-12.

Og hvis du er kjent med hvor du finner notene på gripebrettet kan du lett omvende elementære firestrengs dropakkorder.

Omvending ved horisontal flytting

For eksempel har akkorden G7, akkordtonene G-B-D-F. Legg merke til rekkefølgen av akkordtoner oppover strengene. Du finner samme mønster på hver streng:

G → B → D→ F → G → B → D → F

Ta for eksempel G7 i tredje bånd. Hva skjer når du flytter opp til G7 i femte bånd? Jo

f på fjerde streng flyttes til g
b på tredje streng flyttes til d
d på andre streng flyttes til f
g på første streng flyttes til b

Hele veien oppover får du da følgende mønster:

F → G → B → D → F → G → B → D
B → D → F → G → B → D → F → G
G → B → D → F → G → B → D → F
D → F → G → B → D → F → G → B

Diagonal flytting

Disse grepene (fra strengene xx4321) kan flyttes diagonalt fem bånd opp, med de som faller på tredje streng, ett fire bånd opp.

Du kan også flytte dem ned til strengsettet 6543xx. Da flytter du fortsatt alle opp fem bånd, men de som faller på streng tre, bare fire.

Streng 1 = 6

Her er de fire omvendingen (inversjoner) av septimakkorden Bb7 på strengene 5-4-3-2.

Prøver utfra illustrasjonen og lage omvendinger av Bb7 på strengene 6-x-4-3-2-x, og x-x-4-3-2-1.

Disse grepene - firetoners «drop»-akkorder - er som du skjønner flyttbare. Flytter du grepene opp to bånd har du C7, fire bånd opp D7 osv.

Det er godt for gehøret - og for koordinasjon mellom fingre og øre - å spille igjennom omvendinger etter kvartsirkelen - dvs. kvintsirkelen mot klokka -dvs. C-F-Bb-Eb-Ab-Db-F#-B-E-A-D-G. Her er de på de strengene xx4321:

Så kanskje avskrekkende ut, men du finner jo raskt at det fortsatt bare er fire grep (fire omvendinger)!

Du ser at septimen (b7) i akkorden er merket med rødt, og at tersen (3) er merket med blått. Legg merke til at liten septim befinner seg to bånd under grunntonen, at det er tritonusavstand mellom stor ters og liten septim.

Mer øvelse av gehør. Spill igjennom øvelsen over men spill nå bare tersen og septimen (blå og rød), og hør. Ta deretter med grunntonen (blå, rød, grønn), altså uten kvinten:

Spill så igjennom den første øvelsen igjen - den med alle akkordtonene - og fokuser på å høre lyden av tritonusintervallet i akkordene. Altså fokuser på å høre tersen og kvinten mens du spiller hver enkelt akkord. Spill gjerne tersen og septimen først og så akkorden etterpå, og hør.

Ved å dyktiggjøre dette - det å kunne høre akkurat det - vil gjøre det mulig for deg å kjenne igjen hver dominantseptimer i enhver låt du hører.

Her er en annen måte å spille de samme akkordene (tritonusen):

Med grunntonen (shell-akkorder):

Første streng og sjette streng kan byttes om, og dermed har du fire nye grep, og dermed 8 x 12 = 96 akkorder:

Dominante septimer kan ha ekstensjoner (9, 11 og 12) som G9, G11, G13, og de kan være altererte. Akkorden «C7alt» kan ha altereringene b5 og eller #5, og b9 og eller #9).

Her er en illustrasjon av to vanlige dominantakkorderm, henholdsvis med grunntonen på 6. og 5. streng, som viser hvor du finner de ekstensjonene og altereringene som kan legges til eller erstattes.

TIPS: Den rene kvinten kan med fordel ofte sløyfes for å få et klarere harmonisk bilde. Hvis du spiller i en gruppe der andre spiller bass, kan du sløyfe grunntonen. Ja, du kan sløyfe dem også hvis du spiller alene. Det gir deg ledige fingre til å legge til toner, slik at du kan legge på andre varianter av dominantakkorden.

Her er en nyttig måte å forbinde omvendinger av «drop»-akkorder:

Omvendiger av G7

Gitaristen Roni Ben-Hur bruker denne metoden systematisk i sin bok/DVD «CHORDABILITY - Mastering The Art of Jazz Voicings for the Guitar».

Utdrag fra boka "Improvising Over Dominant Chords" av Jeff Schroedl, gir eksempler - med licks og lyd - på syv forskjellige skalaer som fungerer godt med dominante akkorder.

Se også Mollakkorder, Blueskomp showfsbutton=false