Overtone

Når du spiller en tone, så frembringes det en rekke toner samtidig. Det skyldes at når en streng svinger, så svinger den ikke bare i hele sin lengde, men det foregår en rekke svingninger med ulik frekvens¹⁾ samtidig. Den mest dominerende frekvensen er grunntonene, mens de øvrige frekvensene er overtonene. Denne rekke av øvrige svingningene danner den såkalte naturlige overtonerekke.

Hvis du prøver å legge merke til hvordan strenger svinger - særlig tydelig er det på gitar med nylonstrenger - så ser du at jo kortere streng jo raskere svingninger. For det andre ser du at ikke bare slår strengen ut i hele sin lengde, det foregår også flere mindre svingninger samtidig, som bølger fram og tilbake, og med ulike lengde og dermed med ulik frekvens og tone.

Når en streng svinger i hele sin lengde svinger den med en gitt frekvens. Når du deler strengen i to (tolvte bånd er midten av strengen), så svinger den med dobbelte frekvensen. Deler du den i fire (24. bånd), så svinger den med firedobbelt hastighet.

Svinger grunntonen X ganger i sekundet, så vil vi også frembringe toner som svinger 2X, 3X, 4X osv ganger i sekundet. Spiller vi for eksempel lille a på cello, så vil celloen frembringe en tone som svinger 220 ganger pr sekund (Hz), men også toner med frekvensene 440 Hz, 660 Hz, 880 Hz, 1100 Hz osv. Men vi oppfatter dette bare som grunntonen, lille a, men med en spesiell klang. (Hz = Herz, det vil si antall svingniger per sekund)

Den naturlige overtonerekke