Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon | ||
harmoniserte_intervaller [d.m.Y H:i] – admin | harmoniserte_intervaller [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
- | **Harmoniserte intervaller** er sekvenser av to-klanger hentet fra en skala. Du kan spille tostemte melodier med dem, på samme måte som tostemt sang kan arrangeres på grunnlag av et intervall. Du spiller da altså to forskjellige trinn i samme skala samtidig, parallelt. | + | ====== |
- | En kan harmonisere et hvilket som helst type intervall | + | **Harmoniserte intervaller** er sekvenser av to-klanger |
- | * Terser er toner som befinner seg en en stor eller liten ters over en andre toner i en gitt skala. | + | Selv om de vanligste intervallene |
- | * < | + | |
- | * < | + | |
- | Etter C-durskalaen får du denne rekkefølgen for små og store terser: | + | Nøkkelen til oversikt over hvordan intervallene fordeler seg over gitarens gripebrettet, |
- | Et eksempel | + | Diatoniske skalaer har 7 trinn, og i dur befinner halvtrinnene befinner seg mellom trinn 3 og 4, og mellom trinn 7 og 1 i dur. Tenk over det. At trinn 3 er skalaens ters, 4 er kvarten, 7 er septimen, og 1 er grunntonen. |
+ | |||
+ | I c-dur finner du da det halve trinn mellom e og f, og mellom b og c. | ||
+ | |||
+ | Hvor er det på de tre lyseste strengene. Spill c-durskalaens noter opp og ned på hver av strengene og merk deg dette, og at alle andre trinnavstander er heltoner. | ||
+ | |||
+ | Se også [[gripebrettet: | ||
+ | |||
+ | ===== Terser ===== | ||
+ | |||
+ | Harmoniserte terser er de tonene som har en avstand på stor eller liten ters i en gitt diatonisk skala. | ||
+ | |||
+ | Hvordan ser tersene ut på gripebrettet? | ||
+ | |||
+ | Stor terser først. Merk at fra streng 3 til 2 danner en stor ters et annet mønster enn over de andre strengene: | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Så små terser. Her får du det samme forholdet med at samme intervall blir annerledes fra streng 3 til 2: | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | * Streng < | ||
+ | |||
+ | Spill de harmoniserte | ||
|--0--1--3--5--7---8--10--12--12--10---8--7--5--3--1--0--| | |--0--1--3--5--7---8--10--12--12--10---8--7--5--3--1--0--| | ||
Linje 18: | Linje 45: | ||
|--------------------------------------------------------| | |--------------------------------------------------------| | ||
- | Legg merke til at du får et mønster | + | Legg merke til den rekkefølge |
^ Stor ters ^ liten ters ^ liten ters ^ stor ters ^ stor ters ^ liten ters ^ liten ters ^ stor ters | | ^ Stor ters ^ liten ters ^ liten ters ^ stor ters ^ stor ters ^ liten ters ^ liten ters ^ stor ters | | ||
- | | C-E | D-> | + | | C -> E | D -> F | E -> G | F -> A | G -> B | A -> C | B -> D | C -> | |
- | + | En grei måte å se strukturen | |
- | Det er greiest | + | |
{{: | {{: | ||
Den letteste måten å få det inn i fingrene på, er å lage deg små enkle melodier på noen få toner langs en enkelt streng i skalaen først, og så deretter harmonisere melodiene ved å henge på tonen nedenfor. Men det er selvfølgelig ingen tvang at du må harmonisere enhver tone i melodiene dine. Prøv for eksempel å nøye deg med annenhver tone, eller en meloditone her og der, som du synes det passer. | Den letteste måten å få det inn i fingrene på, er å lage deg små enkle melodier på noen få toner langs en enkelt streng i skalaen først, og så deretter harmonisere melodiene ved å henge på tonen nedenfor. Men det er selvfølgelig ingen tvang at du må harmonisere enhver tone i melodiene dine. Prøv for eksempel å nøye deg med annenhver tone, eller en meloditone her og der, som du synes det passer. | ||
- | |||
- | |||
- | * Sekster - sjette skalatrinn i | ||
- | * < | ||
- | * < | ||
- | * Septimer (oktavspill popularisert av [[Wes Montgomery]]) | ||
- | * < | ||
- | * < | ||
- | * < | ||
- | * Decimer - samme som terser + en oktav. | ||
- | * < | ||
- | * < | ||
- | * Kvarter | ||
- | * < | ||
- | * Kvinter | ||
- | * < | ||
- | * < | ||
- | * Noner | ||
- | * < | ||
- | * < | ||
- | |||
- | |||
- | |||
- | |||
- | |||
Spill med harmoniserte intervaller er på engelsk kjent som <<// | Spill med harmoniserte intervaller er på engelsk kjent som <<// | ||
Linje 284: | Linje 285: | ||
+ | ===== Sekster ===== | ||
+ | |||
+ | * Sekster - sjette skalatrinn i | ||
+ | * < | ||
+ | * < | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Decimer ===== | ||
+ | |||
+ | * Decimer - samme som terser + en oktav. | ||
+ | * < | ||
+ | * < | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | ===== Oktaver ===== | ||
+ | |||
+ | * < | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Septimer ===== | ||
+ | |||
+ | * Septimer (oktavspill popularisert av [[Wes Montgomery]]) | ||
+ | * < | ||
+ | * < | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Kvarter ===== | ||
+ | |||
+ | * Kvarter | ||
+ | * < | ||
+ | |||
+ | ===== Kvinter ===== | ||
+ | |||
+ | * Kvinter | ||
+ | * < | ||
+ | * < | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Noner ===== | ||
+ | |||
+ | * Noner | ||
+ | * < | ||
+ | * < | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | Legg merke til at den store nonen havner i samme bånd når grunntonen befinner seg på A-strengen (5. streng) og D-strengen. Mens når den er på sjette streng er stor none alltid tre strenger nedenfor og ett bånd lavere. | ||
+ | |||
+ | Ta noen eksempler på akkorder med noner. | ||
+ | |||
+ | Først none-akkord med grunntonen på 6. streng. Hvis vi tar G som grunntonen i en akkord, er stor none A og liten noen Ab. | ||
+ | **Stor none:** < | ||
+ | None-akkorder med grunntonen på 5. streng: Vi tar C som grunntone. Da er stor none D, og liten noen Db. Merk at stor none alltid er i samme bånd, tre strenger nedenfor. | ||
+ | **Stor none:** < |