gitar

Dette er en gammel utgave av dokumentet!


Gitar

En gitar er en klimpret strengeinstrumenter (kordofon), som spilles med fingre eller plekter. Den har vanligvis seks strenger og en skalalengde på 23,5 - 25,5 tommer. Det har et fingerbrett med fra 19 til 24 bånd på tvers oppover gitarhalsen for å kunne stoppe strengene. Akkustiske gitarer har vanligvis færre bånd enn elektriske.

Noter for gitar noteres en oktav høyere enn det låterEn gitarer med 22 bånd har en rekkevidde på 46 halvtoner fra og med E2 til og med D6. Det er nær fire oktaver. Gitaren er et C-instrumen, men noteres en oktav høyere enn de låter.

Akkustisk gitar har en resonanskasse med et lokk av gran (eng: spruce) eller sedertre (eng: cedar), med et verk av spanter. I lokket er det et lydhull som virker forsterkende på lyden fra lokket.

På elektriske gitarer frembringes lyden vha mikrofon og elektrisk forsterking. Elektriske gitarer har ofte en kropp i massivt tre, med hulrom til elektronikken. Det finnes også halvhule varianter (semi-hollow / hollow bodies). Vibrasjonen fra strengene som befinner seg i magnetfeltet til de elektromagnetiske mikrofonene omdannes til elektriske signaler. De elektriske signalene går via kabler eller radio til en forsterker. De første elektriske gitarene var halvakkustiske, men som soloinstrument slo den elektriske gitaren igjennom før med gitarister som Charlie Christian. Den elektriske gitarer med kropp i massivt slik vi kjenner dem i dag, ble populære med Leo Fenders Stratocaster med enkeltspolte (singel coil) elektromagnetiske mikrofoner, og Gibsons Les Paul med humbucker pickup.

«Halvakkustiske» gitarer er elektriske gitarer med resonanskasse. De er gjerne designet mer som en fiolin eller cello i formen, med to f-hull som lydåpningen, og også ofte løs stol. De har buet lokk (derav navnet archtop). Lokket er det mest avgjørende for lyden. Det er tre typer lokk.

  1. Utskjært heltre [eng. carved] gir en overlegen akustisk tone, men de er svært kostbare og forbundet mer større problemer med forsterket feedback.
  2. Presset laminat bestående av to-tre lag med sammenlimte plater med helved av utsøkt kvalitet, er det vanligste og det nest rimeligste alternativet. De gir en varm og bløt tone, og har minst problemer med feedback. Profesjonelle jazzgitarister bruker gjerne laminat av den grunn, i alle fall for den gitaren de bruker ute. En gitar som er avertert som «solid (spruce) top, er av denne typen [eng. «solid pressed, not carved»], såfremt det da ikke eksplisitt står «carved».
  3. Presset laminat av finerplater med en ferniss av en plate med finere ved ytterst. Disse gir en tynnere akkustisk tone, og er de som har mist problemer med feedback, men kan dårligere akkustisk.

Et annet aspekt er om pickup-ene er nedfelt i toppen eller om de er flytende, som det ofte er på gitarer med helvedtop som gitaren i videoen nedenfor, en Peerless Monarch (Peerless Monarch kansje den gitaren av denne typen som gir mest verdi igjen for pengene, en ekstremt velbygde gitar med helved granlokk og 17 tommers kasse!). Ulempen med innfelt pickup er at å skjære hull i lokket til pickupen, det svekker gitarens akkustiske egenskaper betydelig. Men igjen er det en avveiing mellom akkustisk tone og forsterket feedback. Flytende pickup gir betydelig større problemer med feedback. Hva som passer for deg der er bestemt av hva du skal bruke gitaren til. Skal du bare bruke den hjemme i studio, eller på relativt stille og rolig steder, så er det ikke noe problem. Feedback er et problem først når du trenger høyt volum.

“How do you intend to use this guitar?” Will you use it on gigs or only at home? If you do intend to gig with this instrument, will you be playing relatively quiet cafe type gigs or will you be playing in a noisy club with noise competition from other band members? Failure to address this consideration is likely to result in purchase of a guitar that won’t perform in your situation.

Profesjonelle gitaristers avveiing mellom gode akustiske egenskaper eller mindre feedback går gjerne i favør av laminat-topp, innebygde mikrofoner og mindre kasse (14-15 tommer), og cutaway, som Jimmy Bruno som bruker Sadowsky Jimmy Bruno Model som sin arbeidshest:

Gitaren er et intrument paralell transponerbarhet paralellt fra bånd til bånd. Alle grep, skalaer og arpeggioer kan transponeres ved bare å flytte grepene og fingermønsterne oppover eller nedover halsen. Med andre ord, når du flytter et grep et bånd oppover, så transponerer du det en halvtone opp.

Lyden lages ved at strengene settes i bevegelse over en resonanskasse, ved å klimpre på strengene. Til forskjell på et piano har gitaristen direkte kontakt med strengene. Dette skaper store muligheter for å forme tonen ved hjelp av en lang rekke ulike spilleteknikker, som ikke er tilgjengelig på andre instrumenter.

Strengene på gitarne er spent opp over en stol som er festet på gitarkassa og en sadel i overgangen mellom hals og hode. Strenglengden eller mensuren er vanligvis fra 24,5 tommer (kort mensur er vanlig på Gibson-gitarer), til 25,5 tommer på Fender-gitarer, og 26 tommer som man finner for eksempel på Selmer-gitarer. Lengere mensur gir en skarpere og mer gjennomtrengenede klang. Noen stålstrengsgitarer har stolen festet midt på lokket à la klassiske gitarer. Dette gir en dypere klang og et mindre komplekst overtonemønster med færre 2. ordens svingninger som på gode gamle rørforsterkere.

Gitarer kommer også med tolv strenger (tolvstrengsgitar) som består av seks strengepar der de dypeste strengene er stemt i oktaver.

På hodet finner du stemmeskruer for å stemme strengene. Standardstemming er (fra bass til diskant) tonene E-A-D-G-H-E (husketeknikk: «En Annen Dag Gikk Han Ensom»). Strengene på gitaren er stemt slik at rekkevidden er på 3 oktaver fra den dypeste E (E2) på den laveste basstrengen til E-en (E5) i 12. bånd på den lyseste diskanstrengen. Avstanden mellom strengene er på en kvart - fem halvtoner (fem bånd)- med unntak av avstanden mellom den 3, og den 2. strengen, som har en avstand på en stor ters (fire bånd). Altså avstanden fra E til A, fra A til D, D til G, og H til E er en kvart (fem bånd), mens intervallet fra G-strengen til H-strengen er på en stort ters (fire bånd).

Stemmeskruene justerer spenningen i strengene. Siden spenningen blir mye høyere på en streng med stålstrengere enn med nylonstrenger, blir halsen på stålstrengsgitarer konstruert for å tåler høyere spenning. Det samme gjelder for gitarer konstruert for flere strenger. På stålstrengsgitarer er det for å motvirke spenningen fra strengene en stålstang i halsen (engelsk: truss rod), under gripebrettet. Dens funksjon er å hjelpe treet i halsen å motstå spenningen fra strengene. Halsen på en klassisk gitar trenger ikke noen slik støtte, siden spenningen i strengene her er så mye lavere.

Advarsel! Ikke fester stålstrenger på en klassisk gitar. Klassiske gitarer er ikke konstruert for det, og du risikerer da at halsen knekker!

Typer strenger: På akkustiske gitarer finner du både den spanske klassiske gitaren som har strenger av nylon, og stålstrengsgitarer. Nylonstrenger gir en fyldig og rund lyd. Men tonevarigheten (sustain) er kortere enn på elekstriske gitarer. Det finnes også nylonstrengsgitarer utstyrt med mikrofon for tilkobling til forsterker. På elektriske gitarer og akkustiske gitarer som du skal bruke forsterker på, må du bruke strenger som er tilpasset de microfoner du har. Med magnetisk pickup kreves det strenger av stål.

TIPS: Når strengene spilles forskjellige steder, som nær stolen og over gripebrettet, så gir det forskjellige lyd, fordi hvor du spiller strengen, påvirker det resulterende overtonemønstret i klangen fra en streng.

Tresorter: Lokket på en kassegitar er vanligvis laget i tresorter som gran og sedertre. Jo tettere det er mellom årringene jo bedre kvalitet er det på gitaren. Hals, sarg og bunn er laget av hardere tresorter som lønn, mahogni og rosentre.

Båndene på gripebrettet går på tvers av halsen slik at båndavstanden blir like for alle strengene. Strenglengden er også den samme for alle strengene. Det innebærer at det er umulig å få like god intonasjonen for alle strenger over alle bånd, klangens karakter blir heller ikke like sterkt over hele fjøla, slik som på pianoet der strengene er festet på ei harpe.

Gitaren er stemt i kvarter med unntak av intervallet mellom G- og H-strengen som er en stor ters (E-A-D-G/H-E) (huskeregle: «En Annen Dag Gikk Han Ensom»)

Gitaren har vanligvis seks strenger, tre basstrenger og tre diskantstrenger.

Hodet Stemmeskruer Sadel Hals Halsfeste (Bolt-on, Set-in, Neck-thru-body) Gripebrett Bånd 21, Posisjonsmerker (3, 5, 7, 9, 12, eller uttrykt i intervaller: b3, 4, 5, 6, 8) Kropp Plekterbeskyttelse Resonnansekasse Lokk Lydhull

  • Klassisk gitar
    • Nylonstrenger
    • Akkustisk: Resonnansekasse av tre. Lokket er vanligvis av gran eller seder. Lokket har også et lydhull.
    • Vanligvis 19 bånd
  • Elektrisk gitar
    • pickup og forsterker
    • Kropp
      • Heltrekropp
        • Fender Stratocaster
        • Gibsons Les Paul
      • Halvakkustisk
        • halvhul
        • hul - «archtop»
  • Bass gitar
    • 4 strenger stemt i EADG

Denne siden åpner automatisk bokvisning med noen bøker om gitarer fra Google Books.

Merriam Webster Visual Dictionary Online er en online visuell ordbok. Her har du engelske navn på gitarens deler. Klikk på bilder hvis du vil se en nærmere forklaring av hverenkelt av termene: electric guitar - Visual Dictionary Online

acoustic guitar - Visual Dictionary Online

bass guitar - Visual Dictionary Online

Snippet from Wikipedia: Gitar

Gitar er et allsidig strengeinstrument som finnes i svært mange hjem, på mange ulike typer konsertarenaer, og i mange kulturer. Den er blant verdens mest populære instrumenter, og det lages flere gitarer hvert år enn alle andre instrumenter til sammen. En som spiller gitar er en gitarist, og en som bygger dem er en gitarmaker eller luttmaker (luthier).

Gitaren brukes i nær sagt alle musikksjangre, og har derfor også mange ulike tilnærmingsmåter for den som vil lære å spille. I sitt følge med samtidens populærmusikk ble gitaren utviklet i flere retninger, og finnes i dag i mange varianter. Uttrykksmessig har gitaren derfor et svært et stort spenn, fra det rent lyriske og nær eteriske, til de mørkeste riffene med fuzz og distortion som man finner i for eksempel black metal.

Den grunnleggende konstruksjonen finner man likevel igjen i alle gitartypene, og den største utviklingen i nyere tid har i første rekke handlet om hvilken lyd, og hvor mye lyd, man kan få fra de seks strengene. Både store gitarprodusenter som utvikler en standardmal for serieproduksjon, og den enkelte gitarmaker som håndbygger hver gitar, jobber kontinuerlig med gitarens lyd og uttrykk.

Gitaren er en kordofon, som er en samlebetegnelse på instrumenter som lager lyd ved hjelp av vibrerende strenger som er spent fast mellom to punkter. Tonene på gitaren forandres ved å holde strengene mot tverrbånd på et gripebrett ved hjelp av fingertuppene, mens man plukker eller slår strengene med den andre hånden.

  • gitar.1335311831.txt.gz
  • Sist endret: 12 år siden
  • av admin