Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin
+++ musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ====== Liten musikk-ordliste for gitar ======
-<box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |NB! Elgitar.com bruker engelske notenavn. Her er en illustrasjon av forskjellen - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}}</box>
+<box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |Her er en illustrasjon av forskjellen på norske og engelske notenavn - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}} {{ :gripebrett:gitar-notenavn-_engelske_.png?nolink |Notenes navn på gitarhalsen opp til 12. bånd.}}</box>
+En fordel med de norske navnene er at de er lettere å stave. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((Med norske notenavn kalles denne tonearten H-dur.)): Det er lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Det er for eksempel lettere å si "fiss" enn "f kryss". Men de bygger på at man i gotisk tid forveksling en skreven b med h. Og det er mer logisk å si <<a, b, c, d, e, f, g>> enn å si <<a, h, c, d, e, f, g>>. Og en masse programvare og noter er på engelsk.
 <box green 80%|Samme noter vist med grep, noter og tabulatur.>{{ ::grep-vs-noter-vs-tabulatur.png?nolink |For klassisk gitar er det vanlig å bruke en egen notasjon der tall med sirkel rundt for streng-nummer, tall for bånd, og "pima" for klimprehåndas fingre. Dog brukes denne notasjonen som regel svært sparsomt. Grep og tabulatur derimot, gir alltid presis info hvilke streng og hvilke bånd som skal spilles, men sier ingenting om klimprehånd. Merk ellers at gitargrep vanligvis oppgir tall for fingre, mens noter og tabulatur bruker bånd-tall. For grepet C ser du at tallene blir de samme for fingre og bånd.}}</box>
@@ Linje 110: / Linje 112: @@
   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.
   ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]).
-  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar.
+  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar. <html><p>%nbsp;</p></html>^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler |
-^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler |
 | Akkorden i grunnstilling C E G B ^ 1 3 5 7 | -> G C E B ^ 5 1 3 7 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span> og <span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="3324xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx5557">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xaa9cx">Cmaj7</span></html>. |
 | Første omvending  E G B C        ^ 3 5 7 1 | -> B E G C ^ 7 3 5 1 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x7541x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="7755xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx9988">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x2201x">Cmaj7</span><br /></html>. |