Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon | ||
flageolett [d.m.Y H:i] – admin | flageolett [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 2: | Linje 2: | ||
====== Flageolett ====== | ====== Flageolett ====== | ||
- | **Flageoletter** eller **overtoner** [engelsk: // | + | **Flageoletter** eller **overtoner** [engelsk: // |
- | < | + | En tone - musikalsk lyd, i motsetning til støy - kan defineres som lyd dannet av et legeme som befinner seg i regelmessige svingninger. |
+ | Når en streng slås an, setter den i bevegelse med regelmessige svingninger (frekvenser). Det er disse svingningene som når øret som lydbølger = toner. En anslått streng vil ha flere svingninger. Sterkest svinger den i hele sin lengde (som kalles fundamentaltonen). Men den svinger også med kortere svingninger, | ||
- | Eller i overtonesang, også kalt strupesang. Den tyske overtonesangeren Miroslav Grosser har taket på det: | + | Så strengen svinger ikke bare i hele sin lengde (fundamentaltonen), men også om andre punkter (som kalles noder, eller flageolettpunkter). Og disse nodene finner du i halvparten av strengens lenge (oktav), i en tredjedel av strengens lengde (oktav + kvint) osv. Det er altså disse kortere svingningene som gir deg tonens overtoner. Og de regelmessige og stående svingninger du får over de kortere lengdene, de svinger da med høyere frekvens, og gir da lysere tone. Den første overtonen svinger dobbelt så raskt, den andre dobbelt så raskt som det igjen osv. |
- | < | + | På gitar kan du da spille flageoletter - få fram overtoner, få en overtone til å bli den dominerende tonen - den største svingningen, |
+ | Du kan så vidt også se at streng ikke bare svinger om hele sin lengde. Men hvis du har en digitalt videokamera, | ||
- | På gitar og andre strenginstrument har du forskjellige måter å spiller strengen på for å få overtoner til å dominere. | + | < |
- | Flageolettende trer på gitaren lettest fram ved å berøre | + | Hvilke frekvenser en streng oppnår slike sterke, naturlige og regelmessige **egensvingninger** er bestemt av strengens tykkelse, lengde og spenning. Så ved å stramme og justere |
- | <html><iframe width=" | + | Hvor mange og hvor tydelige og klare overtonene er, er det som bestemmer instrumentets **klangfarge** (engelsk: |
- | Men det er også mange andre flageolett-punkter på gitaren. De kalles naturlige flageoletter. Se illustrasjonen nedenfor. | + | < |
- | Ved siden de naturlige overtonene er det også mulig å lage såkalt kunstige flageoletter, der både den lette dempingen og anslaget gjøres med høyre hånd, mens du korter ned strenglegnden ved å trykke ned strengene | + | Så altså: Når du setter en streng i bevegelse, vil den vibrere ikke bare i hele strenglengden, men også rundt flere << |
- | < | + | Tips: klarest trer overtonen fram når du bare såvidt streifer strengen, akkurat i det du slår den an. Altså slik at du bare stopper den og ikke demper den helt. En annen ting er at det er lettere å få fram flageoletter og mange flere overtoner, på elektrisk gitar med litt vreng, særlig på høyere trinn i overtonerekka. |
+ | Så hvor finner du så overtonenes noder på gitarstrengene? | ||
- | Flageoletter er lettest å få fram på en elektrisk gitar, men du får det også til på en kassegitar. | + | ===== Overtonenes noder på gitarstreng ===== |
+ | |||
- | ters (femdeling) | + | Nodene som gir tydeligste overtoner er følgende: |
+ | * Bånd 12: Over bånd 12 - som deler strengen i 2 - finner du en flageolett som ligger en oktav opp i forhold til tonehøyden du får når du spiller strengen i hele dens lengde. | ||
+ | * Bånd 7: Her ligger flageoletten en ren kvint + oktav opp i forhold til når du spiller strengen i hele sin lengde. | ||
+ | * Bånd 5: Oktav + oktav (2 oktaver opp er lik 24 halvtoner). | ||
+ | * Bånd 4: Stor ters + oktav. På E-strengen gir det deg en | ||
+ | |||
+ | ters (fem-delt streng) | ||
| | | | ||
- | | + | |
- | | + | |
+ | | ||
+ | | ||
| | ||
E|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|--- | E|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|--- | ||
Linje 40: | Linje 52: | ||
| | ||
- | Fra 4. og nesten ned til 1. bånd finner du tett med overtoner, nesten | + | For elektrisk gitar finner du fra 4. og nesten ned til 1. bånd finner du tett med overtoner. Litt som seljeflyta. Det samme mønstret av overtoner gjentar seg over 12. bånd. |
- | | + | |
- | | + | I tillegg |
+ | |||
+ | |||
+ | ===== Eksempler ===== | ||
+ | |||
+ | Overtonesang / strupesang. Den tyske strupesangeren //Miroslav Grosser// har taket på overtonerekka: | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | |||
+ | |||
+ | På gitar og andre strenginstrument har du forskjellige måter å spiller strengen på for å få overtoner til å dominere. | ||
+ | |||
+ | Flageolettende trer på gitaren lettest fram ved å berøre en streng lett over bånd 5, 7, eller 12, og så slå an strengen. Og da altså uten å holde strengen ned til båndet. | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | |||
+ | Men det er også mange andre flageolett-punkter på gitaren. De kalles naturlige flageoletter. Se illustrasjonen nedenfor. | ||
+ | |||
+ | Ved siden de naturlige overtonene er det også mulig å lage såkalt kunstige flageoletter, | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Denne teknikken er særlig forbundet med Lenny Breau og hans harpelignende overtonespill: | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | <iframe width=" | ||
+ | </ | ||
+ | <p> | ||
+ | <iframe width=" | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
---- | ---- | ||
Linje 103: | Linje 148: | ||
Justin Sandercoe fire flageolettleksjoner. 2 videoer med Rich Severson viser den harpelignende flageoletteknikken med kunstige flageoletter som han lærte av den berømte jazzgitaristen og gitarlæreren [[Ted Green]]. Endelig finner du Tommy Emmanuels eminente leksjon som viser deg hvordan han oppnår det han kaller **<< | Justin Sandercoe fire flageolettleksjoner. 2 videoer med Rich Severson viser den harpelignende flageoletteknikken med kunstige flageoletter som han lærte av den berømte jazzgitaristen og gitarlæreren [[Ted Green]]. Endelig finner du Tommy Emmanuels eminente leksjon som viser deg hvordan han oppnår det han kaller **<< | ||
- | < | + | < |
Se forøvrig Rich Severson Guitar College Video Magazine DVD, Issue #11, "A Tribute To Ted Greene" | Se forøvrig Rich Severson Guitar College Video Magazine DVD, Issue #11, "A Tribute To Ted Greene" | ||
http:// | http:// |