Vis sidenHistorikkTilbakelenkerTil toppen av siden Denne siden er skrivebeskyttet. Du kan se på den, men ikke endre den. Kontakt administratoren hvis du mener at du bør kunne endre siden. ~~NOTOC~~ ====== Substituerbare eller synonyme akkorder ====== //Synonym akkord//, //alternativ akkord//, //substituerbar akkord//, //akkord-substitusjon// brukes på denne siden i løs forstand om akkorder som kan brukes om hverandre. De kan erstatte hverandre fordi de kan ha samme harmonisk funksjon. De kan ligner på hverandre ved å ha flere akkord-toner til felles og slik at øvrige toner som ikke er felles kan forstås som alterert eller mer avanserte varianter av samme akkord. Å vite litt om temaet akkord-substitusjon er nyttig bla. for å utvide som vokabular av grep. En annen ting er at det vil kunne være til hjelp arrangering og stemmeføring (eng <lang en>voice leading</lang>) eller reharmoniserer av låter. ===== Enharmonisk like akkorder ===== Akkorder som er //enharmonisk like// [eng. <lang en>enharmonic equivalent</lang>], har de samme akkord-toner og spilles da på gitar med samme grep. Men de tolkes forskjellig, alt etter hvilken musikalsk sammenheng de inngår i: <box red round right 33%|Litt om besifring av akkorder> For mer avanserte akkorder enn treklanger, er det vanlig med gitargrep der en sløyfer én akkordtone, eller til og med flere akkordtoner. Vanligvis tas det ikke med i akkordens navn - altså i besifringen av akkorden. Men ønsker du å angi at en akkordtone er sløyfet i et grep, kan du da besifres med "**(noR)**" når grunntonen er sløyfet, "**(no5)**" når kvinten er sløyfet, og "**(no5)**" når tersen er sløyfet. Eksempel: <html><span class="chord" chord="xx3435">G9(noR)</span> betyr <span class="chord" chord="353435">G9</span> uten grunntonen G. <span class="chord" chord="x3243x">Cmaj9(no5)</span>, er en Cmaj9 der kvinten (G) er sløyfet. Et vanlig grep for <span class="chord" chord="353455">G13</span> er <span class="chord" chord="3x345x">3x345x</span>. Det skrives vanligvis bare som G13, selv om både nonen (9) og kvinten (5) er sløyfet.</html> En grunn til at sløyfing av toner, er at none-akkorder gjerne bygges ved å flytte opp grunntonen en stor sekund (se for eksempel på dette C6-grepet: <html><span class="chord" chord="xx2213">xx2213</span>, der er grunntonen c på 2. streng, og ved å flytte den opp en heltone slik <span class="chord" chord="xx2213">xx2213</span>, så har du bygd en C69-akkord, med sløyfet grunntone. Tersdecim-akkorder bygges gjerne ved å flytte opp kvinten som fra G7-grepet <span class="chord" chord="3x343x">3x343x</span>, der kvinten d er på 2. streng. Og ved å flytter den opp en heltone, har du en G13-akkord <span class="chord" chord="3x345x">3x345x</span></html> med sløyfet kvint. Flytter du bare en halvtone så får du en G7b13-grep <span class="chord" chord="3x344x">3x344x</span>. Den kan riktignok også betraktes som en G7 med alterert kvint G7#5. Når en tone blir lagt til i bassen av en akkord, kan du skrive den som en såkalt "slash-akkord". Så hvis du har en <html><span class="chord" chord="x32010">C</span>, og legger en A i bassen, kan den skrives <span class="chord" chord="x02010">C/A</span></html> (leses: "C over A"). En C/A er en annen måte å skrive en akkord med akkord-tonene a, c, e, g, som er en Am7. Slash-akkorder brukes nok vanligvis for å si hvilken omvending det er tale om. Den C6 som har seksten (a) i bassen kan da skrives <html><span class="chord" chord="x02010">C6/A</span></html> </box> Eksempler: Alle grep for <html><span class="chord" chord="x3001x">Csus2</span> kan brukes som grep for <span class="chord" chord="x3001x">Gsus4</span>. Den vil høres som en <span class="chord" chord="x3001x">Csus2</span> når sammenhengen er <span class="chord" chord="x3201x">C</span>. Og den vil lyde som <span class="chord" chord="x3001x">Gsus4</span> når sammenhengen er <span class="chord" chord="x2000x">G</span></html> Det er egentlig bare tre forminskede septimakkorder. For <html><span class="chord" chord="x1202x">Bbdim7</span> = <span class="chord" chord="x4535x">Dbdim7</span> = <span class="chord" chord="x7868x">Edim7</span> = <span class="chord" chord="xab9bx">Gdim7</span>, og <span class="chord" chord="x2313x">Bdim7</span> = <span class="chord" chord="x5646x">Ddim7</span> = <span class="chord" chord="x8979x">Fdim7</span> = <span class="chord" chord="xbcacx">Abdim7</span> og <span class="chord" chord="x3424x">Cdim7</span> = <span class="chord" chord="x6757x">Ebdim7</span> = <span class="chord" chord="x9a8ax">Gbdim7</span> = <span class="chord" chord="xcdbdx">Adim7</span></html>. Likhetstegnet skal her leses som "har samme akkordtoner som". Det er egentlig bare fire forstørrede treklanger: For <html><span class="chord" chord="x2100x">Baug</span> = <span class="chord" chord="x6544x">Ebaug</span> = <span class="chord" chord="xa988x">Gaug</span> og <span class="chord" chord="x3211x">Caug</span> = <span class="chord" chord="x7655x">Eaug</span> = <span class="chord" chord="xba99x">G#aug</span> og <span class="chord" chord="x4322x">Dbaug</span> = <span class="chord" chord="x8766x">Faug</span> = <span class="chord" chord="xcbaax">Aaug</span> og <span class="chord" chord="x5433x">Daug</span> = <span class="chord" chord="x9877x">Gbaug</span> = <span class="chord" chord="xdcbbx">Bbaug</span></html> Hvor mange grep kan du for akkordene Dm7 og F6? Her er noen: <html>For F6 kjenner du kanskje til grepene <span class="chord" chord="1x021x">1x021x</span>, <span class="chord" chord="5x353x">5x353x</span>, <span class="chord" chord="8x776x">8x776x</span>, <span class="chord" chord="axaaax">10x10-10-10x</span>, , <span class="chord" chord="x3323x">x3323x</span>, <span class="chord" chord="x8a7ax">x8-10-7-10x</span>, <span class="chord" chord="xccadx">x12-12-10-13x</span></html> For Dm7 kjenner du kanskje <html><span class="chord" chord="xx0211">xx0211</span>, <span class="chord" chord="xx3535">xx3535</span>, <span class="chord" chord="x5756x">x5756x</span>, <span class="chord" chord="xx7768">xx7768</span>, <span class="chord" chord="xxaaaa">xx10-10-10-10</span></html> Hvis du så vet at disse to grepene har akkurat de samme akkordtoner, så vet du også at alle disse grepene kan brukes om hverandre: {{akkorder:f6-og-dm7_har-samme-akkordtoner.png?nolink}} <text background="success">Alle Dm7-grep du vet om, kan brukes som F6-grep - og omvendt</text>. De har akkurat de samme akkordtoner. Hvordan så utnytte denne innsikten: Jo, ved å merke seg at det er tersen i Dm7-akkorden (som er en F), som er grunntonen i F6-akkorden. Og ved å merke seg at det er seksten i en F6, som er grunntonen i en Dm7. Eller mer generelt: <alert type="success" icon="fa fa-success">Tersen i en mollseptimakkord, er grunntonen i en sekstakkord. Og seksten i en sekst-akkord er grunntonen i en mollseptimakkord</alert>. ^ Mollseptim-akkorder ^ Seksts-akkorder | | Dm7 | F6 | | Em7 | G6 | | Fm7 | G#6 eller Ab6 | | Gm7 | A#6 eller Bb6 | | Am7 | C6 | | Bm7 | D6 | | Cm7 | D#6 eller Eb6 | Tips: Det omvendingen av akkorden C6 som har seksten i bassen (C6/A) er <html><span class="chord" chord="x02010">det vanligste Am7-grepet</span></html> <callout type="question" icon="true"> ==== Quiz ==== Hva er... <popover placement="top" content="A6! Forklaring: Siden tersen til Gbm7 er a, så må det være A6 som er den relaterte sekstakkorden til Gbm7!"><btn>...sekstakkorden til Gbm7?</btn></popover> <popover placement="bottom" content="Seksten til E6 er db. Derfor er det Dbm7 som er den relaterte mollseptim-akkorden til E6!"><btn>...mollseptim-akkorden til E6?</btn></popover> <popover placement="top" content="Siden tersen i Ebm7 er gb, så er Gb6 den relaterte sekstakkorden til Ebm7!"><btn>...sekst-akkorden til Ebm7?</btn></popover> <popover placement="bottom" content="Siden seksten i Db6 er bb, så er Bbm7 den relaterte mollseptim-akkorden til Db6!"><btn>...mollseptim-akkorden til Db6?</btn></popover> Klikk på knappene når du har svaret! </callout> <alert type="warning" dismiss="true" icon="fa fa-warning">Se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]] eller studér illustrasjonen over, hvis du lurer på hvor du finner en (liten) ters og (stor) sekst i forhold til en grunntone. Lite tips: En stor sekst til en grunntone befinner seg tre bånd ned. En liten ters befinner seg tre bånd opp. Fra en gitt tone i et bånd, teller du da 0-1-2-3 opp eller ned til henholdsvis stor sekst og liten ters. Så hvis du står på C på 5. streng og i 3. bånd, så kan du telle ned 0-1-2-3 til A som gir deg seksten, eller 0-1-2-3 opp til Eb som gir deg liten ters.</alert> ===== Andre relaterte akkorder ===== En annen type relaterte akkorder er halvforminskede og mollsekst-akkorder, som for eksempel henholdsvis Bm7b5 og Dm6. Her er noen grep for dem: Bm7b5 og Dm6 En interessant ting er imidlertid at vi også kan relatere disse akkordene med en dominant none-akkord. Akkorden G9noR har nemlig de samme tonene som Bm7b5 og Dm6 - mao G9 = Bm7b5/G = Dm6/G, eller G9(noR) = Bm7b5 = Dm6. Dermed kan ethvert grep for en av disse akkordene, brukes for alle: G9: G, B, D, F, A Bm7b5: B, D, F, A Dm6: D, F, A, B {{akkorder:g9-bm7b5-dm6.png?nolink}} Og fra denslags innsikt kan du utlede andre grep for andre akkorder. Når du for eksempel vet at seksten i F6 er grunntonen i Dm7, så er det lett å se at ved å flytte opp seksten en heltone, slik at du får en Fmaj7, så er det lett å se at Fmaj7 = Dm9(noR). Eller fra en annen synsvinkel, når du vet at grunntonen i Bm7b5/G er tesen i G9, så kan du ved å flytte ned B-en en halvtone til Bb, finne at Bbmaj7 kan fungere som Gm9 - eller rettere sagt at alle de grep du kan for Bbmaj7 kan brukes som Gm9(noR). {{akkorder:bbmaj7-gm9.png?nolink}} ===== Omvendinger av akkorder ===== De mest åpenbare synonyme akkordene er inversjoner (omvendinger) av samme akkord. Her er noen eksempler på det: {{:akkorder:horisontale-omvendinger.png?nolink|Alle omvendingene av akkordene E, Emaj7, E7, E6, E(b6), Em, EmMaj7, Em7, Em6, Emb6, Esus4, Emaj7sus4, E7sus4, Edim7, Em7b5 på strengsettet 4-3-2-1}} For mer om omvendinger eller inversjoner av akkorder, se [[akkorder:omvending_av_akkorder|omvendinger]] [[akkorder:omvending_av_akkorder_dominant_septim|omvendinger av dominanter]]. Litt relatert til dette er det forhold at du på gitaren flytte rundt på tre-, fire- og femstrengs-grep til andre strengsett, vertikalt opp og ned gitarhalsen. Her med et eksempel på flyttbare akkorder i grunnstilling: {{:akkorder:vertikale-omvendinger.png?nolink|Eksempel på vertikal flytting av alle disse akkordene til andre strengsett. Merk at det her bare er eksempler på akkordene i grunnstilling.}} **Oppgave:** Det var eksempler bare med akkordene i grunnstilling. Prøv selv å finne fram til og flytte både 1. omvending og 2. omvending av disse akkordene på samme måte, vertikalt opp og ned gitarhalsen. ===== Ekstensjoner kan varieres fritt ===== Du kan fritt variere ekstensjoner til akkorder etter som det passer i sammenhengen, med melodien, hva andre spiller osv. **Dur-akkorder** som kan substitueres med hverandre: C, Caug, C6, Cadd9, C69, Cmaj7, CMaj7#5, Cmaj9, Cmaj9#11, Cmaj13...(merk: #5 er det samme som aug og +, Caug = C#5 = C+) {{akkorder:akkordtoner-for-c-durakkorder.png?nolink}} **Mollakkorder:** Cm, Cm#5, Cm6, Cm7, Cm7b5, Cm9, Cm11, Cm13, CmMaj7... **Dominantakkorder:** G7, G7b5, G7b5#9, G7b5#9b13, G7b5b13, G7b5b9, G7b5b9b13, G7b9, G7b9#11, G7b9#11b13, G7b9b13, G7b13, G7#5, G7#5#11, G7#5#9, G7#5#9#11, G7#5b9, G7#5b9#11, G7#9, G7#9#11b13, G7#9b13, G7#11, G7#11b13, G9, G9b13, G9b5, G9b5b13, G9#5, G9#5#11, G9#11, G9#11b13, G13, G13#5, G13#5#11, G13#5#9#11, G13#5b9, G13#5b9#11, G13#9, G13#9#11, G13#11, G13b5, G13b5#9, G13b5b9, G13b9, G13b9#11... ===== Slash-akkorder ===== Slash-besifring for fireklanger. En mollfireklang består av en grunntone + en durtreklang fra tersen av fireklagen. For eksempel inneholder fireklangene Am7 notene a-c-e-g. Tersen til Am7 er noten c. Treklangen som dannes fra tersen i Am7 er notene c-e-g. Notene c-e-g er treklangen C. Slik kan da Am7 skrives som slash-akkorden C/A. Det vil si at hvis du spiller med bassgitarist og bassisten spiller A, så vil akkorden C, lyde som Am7. Det samme gjelder andre akkorder. G7 inneholder notene g-b-d-f. Fra tersen b finner du treklangen b-d-f = Bdim. G7 kan dermed skrives Bdim/G Cmaj7 inneholder notene c-e-g-b. Treklangen fra tersen er e-g-b, lik akkorden Em. Cmaj7 kan dermed skrives Em/C. Dm7b5 inneholder notene d-f-g#-c. Treklangen f-g#-c = Fm. Dm7b5 kan dermed skrives Fm/D. Og treklangen Fm høres ut som Dm7b5, når bassgitaristen spiller D. Prøv å spille treklangene som er illustrert nedenfor med en drone i C. Du finner droner i en av leksjonene på jazz-saxofonisten //Matt Otto//'s hjemmeside: <lang en>[[http://mattotto.org/?p=1273|Lesson 15: Drones and Pedals]]</lang>. Forøvrig er Matt Otto sine leksjoner en glimrende ressurs for oppøving av gehør. [{{:akkorder:slash-akkorder-fireklanger_fra_treklanger.png?nolink|Slash-akkorder fra treklanger. Merk at du kan spille treklangene på strengsettene 432 og 321, og så legge til en C. C-en kan egentlig legges til fra hvor som helst. Du behøver ikke å velge en C fra strengene 5 eller 6.}}] ===== Tritonus-substitusjoner ===== Temaet [[:tritonussubstitusjon]]er har fått en egen side, og er ikke tatt med på denne siden, selv om det er mitt i blinken. ===== Forminskede septim-akkorder (dim7) fungerer som 7b9(noR) ===== Hvis du tar bort grunntonen fra en dominant septimakkord, står du igjen med en **forminsket treklang**. G7 har notene g-b-d-f. Notene b-d-f er akkordene Bdim. Hvis du så legger til intervallet b9 til G7, så får du akkorden G7b9, som har notene g-b-d-f-ab. Akkorden med notene b-d-f-ab er akkorden Bdim7. Siden dim7-akkorder er symmetriske slik at det du har intervallet liten ters (b3) mellom hver av notene, så betyr det at G7b9(noR) = Bdim7 = Ddim7 = Fdim7 = Abdim7 (likhetstegnet betyr at alle disse akkordene har de samme notene, og kan regnes som forskjellige omvending (inversjoner) av samme akkord). Siden det er tolv toner i det musikalske alfabetet, betyr det at det bare finnes tre dim7-akkorder. C#dim7 = Edim7 = Gdim7 = Bbdim7 = A7b9(noR) Men disse forminskede akkordene kan også fungere som A7b9(noR), C7b9(noR), Eb7b9(noR), og Gb7b9(noR). Og, at alle disse akkordene kan spilles om hverandre. Eksempel: D7b9 = Cdim7... {{akkorder:d7b9_er_cdim7.png?nolink}} Et lignende forhold finner du med mMaj7-akkorder. ===== Forstørrede treklanger = mMaj7(noR) ===== De tre øverste notene i en mMaj7-akkord, er en **forstørret treklang**. CmMaj7 består av notene c-eb-g-b, og notene eb-g-b er den øverste treklangene i CmMaj7: Og fordi aug-treklanger er symmetriske, fordi det er det samme intervall mellom hver note i en forstørret treklang, nærmere bestemt en //stor ters//, så får vi at: CmMaj7(noR) = Gaug = Baug = Ebaug(( ||---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| ||---|---|---|-eb|---|---|---|-g-|---|---|---|-b-|---|---|---|-eb|---|---| ||---|---|---|-b-|---|---|---|-eb|---|---|---|-g-|---|---|---|-b-|---|---| ||---|---|---|---|-g-|---|---|---|-b-|---|---|---|-eb|---|---|---|-g-|---| ||---|---|-C-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|-C-|---|---|---| ||---|---|---|---|---|---|---|-C-|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 4 8 12 16 )): {{:akkorder:cmmaj7_gaug_baug-_ebaug.png?nolink|}} Tips: Akkorden mMaj7 finner du på 1. trinn i skalaene harmonisk moll (2-1-2-2-1-3-1) og melodisk moll (2-1-2-2-2-2-1) også kalt jazzmoll, og fra 2. trinn i den altererte skalaen (1-2-1-2-2-2-2), også kalt superlokrisk. ===== II-grepet kan erstatte alle akkordene i en II-V-I i moll ===== I en II-V-I-progresjon i moll (Dm7b5-G7b9-Cm7), kan II-grepet fungere både som V-akkorden ved bare å flytte det tre bånd opp, og som I-akkorden ved å flytte det samme grepet ytterligere 4 bånd opp. {{:akkorder:m7b5-for-2-5-1_moll.png?nolink&|}} De tre siste synonymene kan brukes i det som kalles en "trist kadens" -dvs. progresjonen Dm7b5-G7b9-CmMaj7, kan du utnytte det forhold at her har du både et utgangsgrep (m7b5) som kan erstatte V-akkorden, og CmMaj8 som kan erstattes av en forstørret akkord fra tersen. ===== Funksjonsharmonisk substitusjon ===== Funksjonsharmonisk er en form for diatonisk substitusjon med akkorder som kan ha samme harmoniske funksjon. Hvis vi sammenligner fireklangene fra C-durskalaen, så legger vi merke til at tre sett med akkorder har tre toner felles: Em7 og Am7 har tre felles noter med Cmaj7. I Cmaj7 C E G B III Em7 E G B D VI Am7 A C E G Em7 = Cmaj9(noR) - dvs. hvis du spiller Em7, og bassgitaristen slår an en C, så vil det lyde som om du spiller Cmaj9. Am7 = C6 I-akkorden Cmaj7 kan erstattes med Em7 eller Am7 | Dm7 G7 C69 | Dm7 G7 Em7 | Dm11 G7 Am7 | |----5----3-----3----|----5----3-----3----|----3----3-----3----| |----3----3-----3----|----3----3-----3----|----5----3-----1----| |----5----4-----2----|----5----4-----4----|----5----4-----2----| |----3----3-----2----|----3----3-----2----|----3----3-----2----| |--------------------|--------------------|--------------------| |--------------------|--------------------|--------------------| Hvorfor det funker? Am7 har samme akkordtoner som C6, og Em7 har samme akkordtoner som Cmaj9(noR). Cmaj7 <-> CMaj9 (C, E, G, B, D) <-> Em7 (E, G, B, D) = Cmaj9(noR) Cmaj7 <-> C6 (C, E, G, A) = Am7 (A, C, E, G) F6 (som kan erstatte Fmaj7) har de samme notene som Dm7. F6:1x021x = Dm7:xx0211 II Dm7 D F A C IV Fmaj7 F A C E IV F6 F A C D Bm7b5 har de samme notene som G9, unntatt grunntonen G. G7:3x343x. G9(noR):x2323x = Bm7b5:x2323x V G7 G B D F V G9 G B D F A VII Bm7b5 B D F A Det er også mulig å bytte ut ii-akkorder med IV-akkorder. | Fmaj7 G7#5b9 Em7 | Fmaj9(noR) G7 Am7 | |----5----4-----3----|----3---------1-----0----| |----5----4-----3----|----1---------0-----1----| |----5----4-----4----|----2---------0-----0----| |----3----3-----2----|----2---------0-----2----| |--------------------|-------------------------| |--------------------|-------------------------| Fmaj7 har de samme akkortoner som Dm9(noR) ==== Sekundære dominanter ==== Som de fleste har erfart kan du legge en V7 til foran enhver V eller V7 som foreligger i en progresjon. Det kalles en sekundære dominant. Sekundære dominanter innebærer å legge til toner utenfor tonearten, men det funker fordi resolusjon en kvint ned, er så sterk. Hvilke diatoniske akkorder i dur kan du så legge til sekunder dominant på? Du kan legge til en sekundær dominant på akkordene ii, iii, IV, V, vi. I C-dur får vi da at * Dm7 kan erstattes av G7-Dm7, eller generelt uttrykt V7/ii7-ii7 * Em7 kan erstattes av B7-Em7, eller generelt uttrykt V7/iii7-iii7 * Fmaj7 kan erstattes av C7-Fmaj7, eller generelt uttrykt V7/IV7-IV7 * G7 kan erstattes av D7-G7, eller generelt uttrykt V7/V7-V7 * Am7 kan erstattes av E7-Am7, eller generelt uttrykt V7/V7-V7 Over diatoniske akkorder i moll kan du legge til sekunder dominant på akkordene iv, V, og VI ==== ii-V for V ==== En V7-akkord kan erstattes med en ii-V-progresjon. Står det G7-Cmaj7, da kan du legge en Dm7 foran dominanten. Dvs. spille Dm7-G7-Cmaj7. Her er noen eksempler. (Merk Cmaj7 er erstattet med C69 i det første eksemplet fordi Cmaj7 der nede (x-x-2-4-1-3) er avansert for mange.) | Dm7 G7 C69 | Dm7 G7 Cmaj7 | Dm7 G7 Cmaj7 | Dm7 G7 Cmaj7 | |----5----3-----3----|---8----7----5-----|---10----10----8-----|---13----13----12----| |----3----3-----3----|---6----6----5-----|---10-----8----8-----|---13----12----12----| |----5----4-----2----|---7----7----5-----|---10----10----9-----|---14----12----12----| |----3----3-----2----|---7----5----5-----|---10-----9----9-----|---12----12----10----| |--------------------|-------------------|---------------------|---------------------| |--------------------|-------------------|---------------------|---------------------| Du kan også sette en ii-V foran en ii-V. Står det Dm7-G7, kan du spille Em7-A7-Dm7-G7. Em11 A7#5 Dm11 G7#5 Em9 A7#5 Dm9 G7#5 |----5----5----3----3----|----------------------| |----7----6----5----4----|----7---6---5---4-----| |----7----6----5----4----|----7---6---5---4-----| |----5----5----5----5----|----5---5---3---3-----| |------------------------|----7-------5---------| |------------------------|--------5-------3-----| === ii-akkorder kan erstattes av V7sus4 === I stedet for å spille ii7-V7 kan du spille V7sus4-V7 (eller for den delen V9sus4-V9 eller V13sus4-V13). Merk at akkorder som V7sus4 ofte bare skriver sus, altså at G7sus4 ofte skrives kortere som G7sus. Andre besifrer dominante sus-akkorder som G11, i stedet. Det er jo det korteste. Den 11. tonen i skalaen er jo den samme som den fjerde. Eksempel: I stedet for å spille Dm7-G7-Cmaj7, kan du spille G7sus4-G7-C: G9sus4 G7b9 C6/9 |----3------3-------3----|----------------------| |-------------------4----|----7---6---5---4-----| |----3------3-------4----|----7---6---5---4-----| |----2------1-------5----|----5---5---3---3-----| |----1------0------------|----7-------5---------| |------------------------|--------5-------3-----| === ii-akkorder kan erstattes av dominantakkorder === | E9 Eb9 D9 Db9 | Cmaj9 | |---------------------|--------------| |----7---6---5---4----|---3----------| |----7---6---5---4----|---4----------| |----6---5---4---3----|---2----------| |----7---6---5---4----|---3----------| |---------------------|--------------| ===== Am7b5 = Cm6 etc. ===== Am7b5 = Cm6 = F9(noR) = B7b9#5 - merk: Am7b5 = Cm/A Cm6 og Am7b5 er fireklanger med de samme notene. Seksten i Cm6 = grunntonen i Am7b5 Merk F9(noR) og B7b9#5(noR) er tritonus-substitusjoner av hverandre (grunntonen er forskjellig, men ellers er de identiske). Cm6 Cm6 Am7b5 F9(noR) B7b9#5(noR) Am7b5 F9 B7b9#5 Cm6 Am7b5 F9 B7b9#5 |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----1-----b3-------5-----b9----| |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----5-----b7-------9-----#5----| |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||---b3-----b5------b7------3----| |----7-------7--------7-------||----7------7------7----||----6------1-------3-----b7----| |-----------------------------||-----------8-----------||-------------------1-----------| |-----------------------------||------------------7----||--------------------------1----| {{:akkorder:am7b5-f9-b7b9kryss5.png?nolink&|Akkordene Am7b5 = F7(noR) = B7b9#5(noR). B7b9#5 kan også kalles B7alt}} **Øvelse:** Stemmer det at Am6 = Gbm7b5 = D9(noR) = Ab7b9#5(noR)? Eksempel på hvordan dette forholdet kan brukes i praksis, la oss ta en standard 2-5-1-progresjon i moll, som Dm7b5-G7-Cm7. Vi bruker Cm6 for Cm7 i progresjonen. Dermed kan vi bruke Am7b5-grep 1-akkorden i progresjonen, slik: [{{:akkorder:cm6-er-am7b5_iim7-v7-im7-moll.png?nolink|2-5-1 i moll(Dm7b5-G7-Cm7) med samme grep for 2- og 5-akkorden, og Cm7 erstattet med Cm6}}] Som du ser får vi her samme grep for første Cm6 og andre Dm7b5. Når vi altså flytter et Cm6-grep opp fem bånd (samme som to heltoner og en halvtone), får vi en Dm7b5. ==== Litt mer om Am7b5 til F9 ==== En enkel måte å se sammenhengen mellom Am7b5 og F9 er å tenke dim7-akkorder. Fra F#dim7 kan du finne F7 ved å flytte F# i F#dim7-akkorden, ned til F, slik | F#dim7 F#dim7 F#dim7 F#dim7 | |------2-(F#)----5----------8---------11---------| |------1---------4----------7-(F#)----10---------| |------2---------5----------8---------11-(F#)----| |------1---------4-(F#)-----7---------10---------| |------------------------------------------------| |------------------------------------------------| | F7 F7 F7 F7 | |------1-(F)-----5----------8---------11---------| |------1---------4----------6-(F)-----10---------| |------2---------5----------8---------10-(F)-----| |------1---------3-(F)------7---------10---------| |------------------------------------------------| |------------------------------------------------| (Tips: ved å se hvilke toner det er tritonusavstand mellom har du lokalisert tersen og septimen. Dermed må da den tonen du står igjen med - utenom grunntone, ters og kvint - være kvinten). F7 til F9(noR) finner du ved å flytte grunntonen opp en heltone: | F9 F9 F9 F9 | |------3-(G)-----5----------8---------11---------| |------1---------4----------8-(G)-----10---------| |------2---------5----------8---------12-(G)-----| |------1---------5-(G)------7---------10---------| |------------------------------------------------| |------------------------------------------------| Hvilket er samme grep som Am7b5: | Am7b5 Am7b5 Am7b5 Am7b5 | |------3---------5-(A)------8---------11---------| |------1---------4----------8---------10-(A)-----| |------2-(A)-----5----------8---------12---------| |------1---------5----------7-(A)-----10---------| |------------------------------------------------| |------------------------------------------------| Am7(noR) = C Am7 = C6 = Fmaj9(noR) - merk: Am7 = C/A Dm9(noR) <-> Fmaj7 Dm11(noR) <-> Fmaj9 Dm11(no9) <-> F6/9 D9sus4 <-> C6/9 <-> C6/D. Eksempel: D9sus4:x-5-5-5-5-5 D9sus4(no5) <-> C/D . Eksempel: D9sus4:x-5-5-5-5-x - D9:x-5-4-5-5-x D13sus4 <-> Cmaj7/D <-> Am11(noR). Eksempel: x-5-5-5-5-7 - D13(noRno5): x---4-5-5-7 - Gmaj9: En fireklang kan betraktes som en treklang med en ekstra tone. Den ekstra tonen kan fungere som en grunntone slik tonen A pluss treklangen C gir Am7, eller det kan fungerer som en ekstensjon slik A pluss treklangen C også kan fungere som akkorden C6. Det samme gjelder for femklanger. Slik kan akkorden C6/9 (skrives også C6add9) betraktes som en akkorden C6 med tillegg av tonen D. ===== V7Sus4 = IIm7 = subdominant ===== V7sus4-akkorder kan fungerer som IIm7-akkord (dvs. som subdominant i ii-V-I-progresjoner) fordi 7sus4-akkorden da inneholder septimen (b7) i IIm7-akkorden, som er lik grunntonen i I-akkorden - dvs. den tonen som er ansvarlig for at IIm7-akkorder fungerer som subdominanter. G7sus4 (G-C-D-F) = Dm11(no5,no9) (D-F-C-G) Dm11 Dm11 Dm11 Dm11 G7sus4 G7 G7sus4 G7 G7sus4 G7 G7sus4 G7 |---3-----3----|----8------7----|----10-----10----|----13-----13-----| |---3-----3----|----6------6----|-----8------8----|----13-----12-----| |---5-----4----|----7------7----|----10-----10----|----12-----12-----| |---3-----3----|----5------5----|----10------9----|----12-----12-----| |--------------|----------------|-----------------|------------------| |--------------|----------------|-----------------|------------------| G7sus4 skrives av og til G11. Dvs. at man i G11 som standard bytter ut tersen med kvarten. Intervallet 11 er samme note som kvarten. Legg merke til bruken av C11 (C9sus4) og Abm7 i eksempel 1.44 i jazz og bluesgitaristen Jay Umble's fantastiske bok <<//Payin' Your Dues with the Blues: The Ultimate Source for the Blues and Jazz Guitarist//>>. Du kan jazze opp en blues ved å legge legge på en IIm7 (Abm7) eller 7sus4 (C11), foran dominantakkordene. <html><iframe frameborder="0" scrolling="no" style="border:0px" src="http://books.google.no/books?id=bx2lXoyhDtsC&lpg=PP1&hl=no&pg=PA27&output=embed" width=800 height=500></iframe></html> Det er også flere eksempler i boka på det samme. Enhver som er interessert i blues å jazz bør skaffe denne boka. Ikke bare får da med alle eksemplene, men også lydopptak der Jay Umble spiller hvert eneste eksempel i boka, og det med forbilledlig timing og rytmefølelse! Løp og kjøp! Prøv å erstatte Abm7 med Db11 i dette eksemplet i boka (samme stemmeføring som C11 i eksemplet, ett bånd opp). Db11 Db9 C11 C9 |-------------------------------| |-----4-----4------3-----3------| |-----4-----4------3-----3------| |-----4-----3------3-----2------| |-----4-----4------3-----3------| |-------------------------------| Funker ikke dette på samme måte med IIm7-akkorder foran Db9 og C9? Abm7 Db9 Gm7 C9 |-------------------------------| |-----4-----4------3-----3------| |-----4-----4------3-----3------| |-----4-----3------3-----2------| |-----------4------------3------| |-----4------------4------------| Her følger et eksempel på en blues først med rene dominantseptim-akkorder, deretter med IIm7 foran, og så med 7sus4 foran: Klassisk 12-takters blues i G, med shell-akkorder (dvs- uten kvint). G7 C7 G7 D7 C7 G7 D7 |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |-4----|-4----|-4----|-4----|-3----|-3----|-4----|-4----|-5----|-3----|-4----|-5----| |-3----|-3----|-3----|-3----|-2----|-2----|-3----|-3----|-4----|-2----|-3----|-4----| |------|------|------|------|-3----|-3----|------|------|-5----|-3----|------|-5----| |-3----|-3----|-3----|-3----|------|------|-3----|-3----|------|------|-3----|------| Samme blues med shell-akkorder, men uten grunntone. G7 C7 G7 D7 C7 G7 D7 |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |-4----|-4----|-4----|-4----|-3----|-3----|-4----|-4----|-5----|-3----|-4----|-5----| |-3----|-3----|-3----|-3----|-2----|-2----|-3----|-3----|-4----|-2----|-3----|-4----| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| Samme, men her er det lagt på akkorder med IIm7-funksjon foran dominantene: G7 C7 G7 D7 C7 G7 D7 |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |-5--4-|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-5--4-|-5--5-|-3--3-|-5--4-|-5--5-| |-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--2-|-3--2-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-3--2-|-3--3-|-5--4-| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| Eksempel på klassisk blues med shell-akkorder og IIm7 med grunntone Dm7-G7 Gm7-C7 Am7-D7 |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |-5--4-|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-5--4-|-5--5-|-3--3-|-5--4-|-5--5-| |-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--2-|-3--2-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-3--2-|-3--3-|-5--4-| |-5----|-5----|-5----|-5----|----3-|----3-|-5----|-5----|----5-|----3-|-5----|----5-| |----3-|----3-|----3-|----3-|-3----|-3----|----3-|----3-|-5----|-3----|----3-|-5----| Eksempel på klassisk blues med shell-akkorder i form av 7sus4 med IIm7-funksjon foran dominant septim. G11-G7 C11-C7 D11-D7 |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |-5--4-|-5--4-|-5--4-|-5--4-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-5--4-|-5--5-|-3--3-|-5--4-|-5--5-| |-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--2-|-3--2-|-3--3-|-3--3-|-5--4-|-3--2-|-3--3-|-5--4-| |------|------|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-5--5-|-3--3-|------|-5--5-| |-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|------| Av en eller annen grunn funker det å snu det rundt, og legge ii-akkorden etter dominanten. Men lyder det like godt i alle takter? G7-G11 C7-C11 D7-D11 |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |-4--5-|-4--5-|-4--5-|-4--5-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-4--5-|-5--5-|-3--3-|-4--5-|-5--5-| |-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-2--3-|-2--3-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-2--3-|-3--3-|-4--5-| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| Blir det bedre å ta med grunntonen? G7-G11 C7-C11 D7-D11 D7#9 |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------| |------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|------|-5--6-| |-4--5-|-4--5-|-4--5-|-4--5-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-4--5-|-5--5-|-3--3-|-4--5-|-5--5-| |-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|-2--3-|-2--3-|-3--3-|-3--3-|-4--5-|-2--3-|-3--3-|-5--4-| |------|------|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-5--5-|-3--3-|------|-5--5-| |-3--3-|-3--3-|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|-3--3-|------|------|-3--3-|------| ===== Slash-akkorder fra fireklanger ===== Cmaj7/A = Am9 Cmaj7/F = Fmaj9#11 Cmaj7/D = D13sus4 Cmaj7/B = Bsus4b9#5 Cmaj7/F# = F#7sus4b9b5 Cmaj7/Ab = Abmaj7#9#5 C7/F# = F#7b9b5 C7/D = D9sus4#5 C7/Ab = Abmaj9#5 Cm7/Ab = Abmaj9 Cm7/F = F9sus4 Cm7/Eb = Eb6 Cm7/A = Am7b9b5 Cm7/D = D7sus4b9#5 Cm7/Db = Db69#11 Cm7b5/Ab = Ab9 Cm7b5/F = Fsus4b9 Cm7b5/Eb = Ebm6 Cm7b5/ = D7b9#5 Cdim7/A = Adim7 Cdim7/F# = F#dim7 Cdim7/D# = D#dim7 Cdim7/Ab = Ab7b9 Cdim7/F = F7b9 Cdim7/D = D7b9 Cdim7/B = B7b9 [{{:akkorder:synonyne-slash-akkorder-cmaj7-c7-cm7-cm7b5-cdim7.png?nolink|Dette er mye enklere på et piano. Men hvis du tar drop2-akkorder for fireklangene på de fire øveste strengene og tar bassene fra6. og 5. streng, skulle det funke.}}] ===== Andre triks ===== En <<Dm7b5>>-akkord kan lages fra en Dmaj7 ved å flytte alle noter utenom en grunntonen, ned én halvtone. Eller en DMaj7 kan lages fra Dm7b5 ved å flytte opp alle akkordtonene utenom grunntonen opp en halvtone. Bm7b5 har notene b-d-Dm7b5 Fmaj9 Dm11(no9) n erstattes av dominantakkorder === | E9 Eb9 D9 Db9 | Cmaj9 | |---------------------|--------------| |----7---6---5---4----|---3----------| |----7---6---5---4----|---4----------| |----6---5---4---3----|---2----------| |----7---6---5---4----|---3----------| |---------------------|--------------| ===== Am7b5 = Cm6 etc. ===== Am7b5 = Cm6 = F9(noR) = B7b9#5 - merk: Am7b5 = Cm/A Cm6 og Am7b5 er fireklanger med de samme notene. Seksten i Cm6 = grunntonen i Am7b5 Merk F9(noR) og B7b9#5(noR) er tritonus-substitusjoner av hverandre (grunntonen er forskjellig, men ellers er de identiske). Cm6 Cm6 Am7b5 F9(noR) B7b9#5(noR) Am7b5 F9 B7b9#5 Cm6 Am7b5 F9 B7b9#5 |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----1-----b3-------5-----b9----| |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----5-----b7-------9-----#5----| |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||---b3-----b5------b7------3----| |----7-------7--------7-------||----7------7------7----||----6------1-------3-----b7----| |-----------------------------||-----------8-----------||-------------------1-----------| |-----------------------------||------------------7----||--------------------------1----| {{:akkorder:am7b5-f9-b7b9kryss5.png?nolinkn erstattes av dominantakkorder === | E9 Eb9 D9 Db9 | Cmaj9 | |---------------------|--------------| |----7---6---5---4----|---3----------| |----7---6---5---4----|---4----------| |----6---5---4---3----|---2----------| |----7---6---5---4----|---3----------| |---------------------|--------------| ===== Am7b5 = Cm6 etc. ===== Am7b5 = Cm6 = F9(noR) = B7b9#5 - merk: Am7b5 = Cm/A Cm6 og Am7b5 er fireklanger med de samme notene. Seksten i Cm6 = grunntonen i Am7b5 Merk F9(noR) og B7b9#5(noR) er tritonus-substitusjoner av hverandre (grunntonen er forskjellig, men ellers er de identiske). Cm6 Cm6 Am7b5 F9(noR) B7b9#5(noR) Am7b5 F9 B7b9#5 Cm6 Am7b5 F9 B7b9#5 |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----1-----b3-------5-----b9----| |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||----5-----b7-------9-----#5----| |----8-------8--------8-------||----8------8------8----||---b3-----b5------b7------3----| |----7-------7--------7-------||----7------7------7----||----6------1-------3-----b7----| |-----------------------------||-----------8-----------||-------------------1-----------| |-----------------------------||------------------7----||--------------------------1----| {{:akkorder:am7b5-f9-b7b9kryss5.png?nolink}} ===== Akkorder fra dominanters akkortoner ===== G7 kan erstattes av Bm7b5, Dm7 og Fmaj7, som det fremgår av illustrasjonen nedenfor. {{:akkorder:g7alt-bm7b5-dm7-fmaj7.png?nolink|}} Akkordtonene for G7 = G-B-D-F. Akkordtonene for G9 = G-B-D-F-A. Akkordtonene for G13 = G-B-D-F-A-E. Fra G7 sin tersen finner du Bm7b5 (B-D-F-A): Bm7b5/G = G9 Fra G7 sin kvint finner du Dm7 (D-F-A-C): Dm7/G = G9sus4 Fra G7 sin septim finner du Fmaj7 (F-A-C-E): Fmaj7/G = G13sus4 - akkorder/synonyme_akkorder.txt Sist endret: 8 år sidenav admin