Det er nok ikke noen annen metode enn visualisering av gripebrettet. Det handler om å ta den ekstra tiden det tar, begi deg ut på gripebrettet i tankens verden. Det vil sitte til slutt, bare du mange nok ganger har visualisert deg fram til hvor den enkelte noten befinner seg. På veien ditt kan du hjelpe deg med endel triks og grunnleggende kunnskaper. Som om hvordan gripebrettet er organisert, skaffe seg kunnskap om forholdet mellom notene (skalaer, intervallrelasjoner etc.) og innsikter som at det fra 1. til 11. bånd bare er én og bare én forekomst av hver av de tolv notene, på hver streng. Mer om det nedenfor. Men det er nok den mentale jobben som må til, uansett hvor mye man kan intellektualisere om det.

Visualisering av gripebrettet

Her er et par animasjoner som gir eksempel på denne mentale jobben: Eksempel 1 - streng 6 | Eksempel 2 - streng 5 | Eksempel 3 - streng 4 | Eksempel 4 - streng 3 | Eksempel 5 - streng 2 | Eksempel 6 - streng 1 | Eksempel 7 - alle strenger 1

Hvis du ikke allerede er kjent med det, her har du navnet på strengene, den tykkeste strengen er her nederst:

1. streng = e'-strengen  e'|---|---|---|---|---|---| 
2. streng = B-strengen   B |---|---|---|---|---|---| 
3. streng = G-strengen   G |---|---|---|---|---|---| 
4. streng = D-strengen   D |---|---|---|---|---|---| 
5. streng = A-strengen   A |---|---|---|---|---|---| 
6. streng = E-strengen   E |---|---|---|---|---|---| 
         

En av hindrene du må kommer deg over for å få noe mer ut av gitarspillet ditt, er å lære navnet på notene på gitarhalsen. Det er helt nødvendig å lære for å kunne lese noter.

Det grunnleggende er å kunne identifisere grunntonen i akkord og deres omvending, arpeggio, skala eller akkordprogresjon og stemmeføring (voicing). Du må vite hva det går i. Også ved en vesentlig ting som telling av intervaller (i durskalaen og i akkorder…) må du ta utgangspunkt i en grunntone. Skal du for eksempel sette en Am-grep må du vite hvor du finner en A på gripebrettet. Skal du spille et komp i Hb, må du vite hvor du finner tonen Hb på gitarhalsen osv.

Her er de tolv første tonene på gitarhalsen

1. E|F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb 
2. B|C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb 
3. G|Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb 
4. D|Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db 
5. A|Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab 
6. E|F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb 

Er det noe system i galskapen. Det

De første tolv tonene på den femte strengen er A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab. Fra 12 bånd ser du at de samme tonene gjentar seg oppover.

A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab 
0      3    5    7   9       12  

På den sjette strengen har du tonene

E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb- 
0      3    5    7   9       12  

Hvordan er så toneavstanden mellom de to strengene, hva er intervallet mellom dem? Og er intervallet det samme for alle strengene?

Hvis vi stiller strengene overfor hverandre slik at de kommer over ens, så kan du straks telle antall halvnoter mellom strengene:

            A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab 
E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb 

Avstanden fra E til A er det fem halvtoner = fem bånd. Fem bånd er et intervall som kalles en kvart.

Det er også avstanden fra femte til 4. og fra 4. til 3. strengforh

                                    G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb 
                        D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db 
            A-Bb-B-C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab 
E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C-Db-D-Eb 

Gitaren sies å være stemt i kvarter.

Imidlertid er det en vanskelighet her, og som du er kjent med hvis du har stemt en gitar, og det er at intervallet mellom streng 3 og 2 er på 4, ikke 5 bånd - dvs. en stor ters. En annen måte å se det samme på er at de to lyseste stregene er stemt opp ett bånd.

Det innebærer at de samme gitargrep får forskjellig form når du flytter dem opp og ned på gitarhalsen.

Her ser du akkorden D flyttet til to forskjellige steder på gitarhalsen. fra åpent bånd og fra 5 bånd. Legg merke til at det bare er en finger som er forskjellen fra det ene til det andre grep:

 ||---|-F#|---|---|---|---|---|---| 
 ||---|---|-D-|---|---|---|-F#|---| 
 ||---|-A-|---|---|---|---|-D-|---| 
 D|---|---|---|---|---|---|-A-|---| 
 ||---|---|---|---|-D-|---|---|---| 
 ||---|---|---|---|---|---|---|---| 
                    5               

REGEL I for flytting av grep mellom strenger: Når du flytter et grep ned en streng, så flytter du fingeren på den andre strengen ett bånd ned. Og omvendt, når du flytter et grep opp en streng, så flytter du fingeren på andre strengen opp ett bånd.

Dette kan utvides også til de fire dypeste strengene:

 ||---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 
 ||---|---|---|---|---|---|-F#|---|---|---|---|---|---| 
 ||---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---|-F#|---|---| 
 ||---|---|---|---|---|---|-A-|---|---|---|---|-D-|---| 
 ||---|---|---|---|-D-|---|---|---|---|---|---|-A-|---| 
 ||---|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|---|---| 
                    5               9                   

REGEL II for flytting av grep mellom strenger: Når du flytter et grep ned en streng, må du flytte fingeren på den nederste strengen (3. streng) opp et bånd. Og omvendt. Når du flytter et grep opp en streng, så må fingeren på den nederste strengen (2. streng) ned et bånd.

Disse to reglene er svært nyttige. De gjelder for alle mulig grep. Så kan du ett grep, så kan du med andre ord tre.

Mer om selve layouten på gripebrettet finner du i teksten om HEAD-metoden.

Andre tips for å lære gripebrettet kommer etterhvert i denne bolken. Det finnes flere gratisprogrammer som er nyttig for å få øvd inn notene på gitarhalsen. Mer om dette etterhvert i denne bolken. Ta bokmerke og følg med!

---

Et trikset for å lære seg notene på gripebrettet er å se mønstre. Et mønster er skalabokser som c-durskalaen eller den pentatoniske skalaen.

En annen er å gå etter oktaver fra 6. og femte streng.

En tredje er HEAD-metoden som tar utgangspunkt i at strengene har en avstand på en kvart slik at du kan lese HEADG-CF-headg nedover i bånd (når du går ett bånd opp mellom 3. og andre streng).

Atter andre mønstre er hvor tonene H og C, E og F befinner seg. H og C og E og F er de eneste naturlige tonene med halvnoteavstand. Og det er jo syv naturlige toner i skalaen, så har du H-C og E-F inne, er det lett å fylle inn resten: HC-D-EF-GA-HC…

Du ser at HC og EF stabler seg oppå hverandre nedover på halsen, og at mellom den 3. og den 2. strengen forskyver mønstret seg med ett bånd.

      NOTER          INTERVALLER  
0   E       H E      3       7 3  
    ===========      = = = = = =  
    F | | | C F      4 | | | 1 4  
    | H E | | |      | 7 3 | | |  
3   | C F | | |      | 1 4 | | |  
    | | | H | |      | | | 7 | |  
5   | | | C E |      | | | 1 3 |  
    | | | | F |      | | | | 4 |  
7   H E | | | H      7 3 | | | 7  
    C F | | | C      1 4 | | | 1  
9   | | H E | |      | | 7 3 | |  
    | | C F | |      | | 1 4 | |  
    | | | | | |      | | | | | |  
12  E | | | H E      3 | | | 7 3  
    F | | | C F      4 | | | 1 4  
    | H E | | |      | 7 3 | | |  
15  | C F | | |      | 1 4 | | |  
    | | | H | |      | | | 7 | |  
17  | | | C E |      | | | 1 3 |  
    | | | | F |      | | | | 4 |  
19  H E | | | H      7 3 | | | 7  
    C F | | | C      1 4 | | | 1  
21  | | H E | |      | | 7 3 | |  
    | | C F | |      | | 1 4 | |  
    | | | | | |      | | | | | |  
24  E | | | H E      3 | | | 7 3  

Det er kansje lettere å se dette mønstret liggende. Legg igjen merke til at fra
bånd tolv begynner det hele på nytt igjen. Det er det samme mænstret fra 0 til
11 som fra bånd 12 til 24. bånd:

E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E| 
H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H| 
||-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-| 
||-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-| 
||-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-| 
E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E| 
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 

Enda lettere er det å se, når du ser bort fra at mønstret forskyver seg ett bånd mellom den den 3. og den 2. strengen (se forøvrig Head-metoden).

E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E| 
H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H| 
  ||-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-| 
  ||-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-| 
  ||-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-| 
  E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E|F|-|-|-|-|-|H|C|-|-|-|E| 
  0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 

Se forøvrig Head-metoden Når du har lært deg dette mønstret slik at du ser det for deg for ditt indre øye, kan du utvide det, ved å legg å legge til de tre manglende tonene:

Mellom HC og EF er det en D:

|H|C|-|D|-|E|F|

Mellom EF og HC finner du en G og en A:

|E|F|-|G|-|A|-|H|C|

Se Head-metoden

Opp til og med 11. bånd forekommer hver note 1 gang på hver streng. Hvor finner du for eksempel en E på hver streng?

Hvis du står på en streng, hvor mange bånd må du gå opp eller ned for å finne samme note på neste streng.

Svaret er 7 bånd opp eller 5 bånd ned. Det er ett unntak fra den regelen. Unntak er når du går fra 2. til 3. streng eller omvendt, da du henholdvis må legge til eller trekke fra ett bånd).

Ser du kan se en logikk i det følgende?

La oss si vi står på E på 6. streng. E er da i bånd 0. Så ok…

6. streng, E = 0 bånd
5. streng, E = 0 + 7 = 7. bånd
4. streng, E = 7 - 5 = 2. bånd
3. streng, E = 2 + 7 = 9. bånd
2. streng, E = 9 - 5 + 1 = 5. bånd
1. streng, E = 5 - 5 = 0. bånd

La oss prøve oss på en A
6. streng, A = 5. bånd
5. streng, A = 5 - 5 = 0. bånd
4. streng, A = 0 + 7 = 7. bånd
3. streng, A = 7 - 5 = 2. bånd
2. streng, A = 2 + 7 + 1 = 10. bånd
1. streng, A = 10 - 5 = 5. bånd

La oss gå andre veien, fra G på 1. streng
1. streng, G = 3
2. streng, G = 3 + 5 = 8
3. streng, G = 8 - 7 - 1 = 0
4. streng, G = 0 + 5 = 5
5. streng, G = 5 + 5 = 10
6. streng, G = 10 - 7 = 3

Merk hvordan unntaket på andre streng her er at du må trekke fra 1 når du går den veien.

• Gripebrettet
  • Tonene på gripebrettet**
  • Notene på gripebrettet
  • Telling av intervaller
  • Head-metoden
• Akkorder
• Leksjoner

---

Se også: Noter