Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon Neste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
durskalaen [d.m.Y H:i] – admin | durskalaen [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
~~NOTOC~~ | ~~NOTOC~~ | ||
- | {{ : | ||
- | {{: | ||
- | For andre skalabokser se [[c-durskalaen|C-durskalaen]] | + | |
====== Durskalaen ====== | ====== Durskalaen ====== | ||
- | Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved dens intervallene fra grunntonen slik: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. | + | Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved [[gripebrettet: |
+ | |||
+ | << | ||
- | For eksempel | + | På gitar kan C-durskalaen |
{{ :: | {{ :: | ||
+ | Her er en vanlig << | ||
- | Intervallene kan også betegnes med navn: | + | {{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png? |
+ | |||
+ | Se forøvrig [[c-durskalaen|C-durskalaen]] | ||
+ | Intervaller kan også betegnes med navn. | ||
- | ^ intervall | + | ^ |
+ | ^ intervaller | ||
| 1 | ren prim | | | 1 | ren prim | | ||
| 2 | stor sekund | | 2 | stor sekund | ||
Linje 26: | Linje 31: | ||
| 7 | stor septim | | 7 | stor septim | ||
- | Intervallnavnene angis slik: Den første delen av navnene | + | Den første delen av intervall-navnet |
- | En annen måte å definere skalaer på er ved skalaens " | + | Til sammenligning |
- | Durskalaens | + | En annen måte å definere skalaer på er ved det "halvtonemønster" |
- | <alert type="info"> | + | |
+ | Durskalaens halvtonemønster: | ||
- | Det er mao to halvtoner mellom de fleste toner i skalaen, unntatt to steder der det er éne halvtonen: Mellom trinn 3. og 4., og mellom trinn 7. og 8. trinn. | + | På engelsk skriver man det gjerne med " |
- | I C-dur (når C er grunntonen) består durskalaen av notene C, D, E, F, G, A, B. | + | En annen måte å notere det på er ved å fokusere på hvor mellomromene er: o-o-oo-o-o-oo |
- | Innbyrdes intervaller | + | Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen |
+ | |||
+ | I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. Det er det samme som de hvite tangentene på et piano. | ||
+ | |||
+ | " | ||
/ \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ | / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ | ||
Intervaller fra grunntonen : 1 | Intervaller fra grunntonen : 1 | ||
- | | + | C durskalaens noter |
Linje 85: | Linje 94: | ||
- | ===== Korrekt | + | ===== Regler for korrekt |
+ | |||
+ | Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger: | ||
- | Regelen | + | - Hver skala har alle de syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g, |
+ | - Det er alltid samme rekkefølge av bokstaver | ||
+ | - En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er. | ||
- | - Hver skala inneholder alle syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g((Dermed er det bare én av hver bokstav i hver skala. Du har aldri for eksempel to av samme bokstav etter hverandre. Du har aldri for eksempel Ab-A#-C-Db-D# | + | Hvilke skalaer som får <<#>> |
- | - Hver skala har enten ingen kryss eller b-er, eller bare kryss eller bare b-er. | + | |
- | - Rekkefølgen av bokstaver er den samme for alle skalaer (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.) | + | |
- | Hvilke skalaer | + | Og hvilke skala som får kryss ELLER b, er lett å se når første bokstav er med kryss eller b. seg fram av seg selv når du bruker regelen over, "bare én forekomst av hver bokstav" |
På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er. | På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er. |