chris_juergensen:hva_er_jazz

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon		 Forrige revisjon
chris_juergensen:hva_er_jazz [d.m.Y H:i] – adminchris_juergensen:hva_er_jazz [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
Linje 1: Linje 1:
 ~~NOTOC~~ ~~NOTOC~~
-<html><center><small style="color:gray;">Publisert den 21. mai, 2007. med tillatelse. ©Chris Juergensen <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/index.htm" target="_blank">chrisjuergensen.com</a>. Ettertrykk forbudt.</small></center> +<html><div style="margin-top:20px;margin-left:50px;margin-right:50px;line-height:1.6em;">
- +
-<div style="margin-top:20px;margin-left:50px;margin-right:50px;line-height:1.6em;">+
 </html> </html>
  
 ====== Hva er jazz? - et blikk på jazzharmoni====== ====== Hva er jazz? - et blikk på jazzharmoni======
 av [[Chris Juergensen:]], 21. mai, 2007 av [[Chris Juergensen:]], 21. mai, 2007
-----+
 **Hva er jazz** - Et nytt spørsmål åpner opp en helt ny boks mark. I denne leksjonen vil jeg ta et blikk på jazzharmoni. **Hva er jazz** - Et nytt spørsmål åpner opp en helt ny boks mark. I denne leksjonen vil jeg ta et blikk på jazzharmoni.
  
 **Spørsmål:** Når rock og popmusikk vanligvis er bygd på det diatoniske akkordsystem fra durskalaen, er ikke da også jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker diatoniske harmoni og den melodiske mollskalaen? **Spørsmål:** Når rock og popmusikk vanligvis er bygd på det diatoniske akkordsystem fra durskalaen, er ikke da også jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker diatoniske harmoni og den melodiske mollskalaen?
  
-**Svar:** Nei, egentlig ikke. Men jeg husker for noen år tilbake, da jeg var i samme situasjon som deg, og lurte på dette. Da tenkte du at OK, siden pop og rock vanligvis er avledet fra den harmoniserte durskalaen at jazz og fusion da måtte være avledet fra den den harmonisk og/eller den melodiske mollskalaen. I virkeligheten er det ikke slik.+**Svar:** Nei, egentlig ikke. Men jeg husker for noen år tilbake da jeg var i samme situasjon som deg, og lurte på det. Da tenkte du at OK, siden pop og rock vanligvis er avledet fra den harmoniserte durskalaen, da må jazz og fusion være avledet fra den den [[:harmonisk_moll|harmoniske]] og/eller den [[:melodisk_moll|melodiske mollskalaen]]. I virkeligheten er det ikke slik.
  
 Først av alt, la meg beskrive min måte å klassifisere musikk harmonisk: Først av alt, la meg beskrive min måte å klassifisere musikk harmonisk:
  
-  - **Tonal** - bygd på en bestemt toneart og diatonisk harmoni: Med andre ord, musikk som kan analyseres i en bestemt tonearter. Notene til slike låter har fortegn som forteller deg hvilken toneart den går i. +  - **Tonal harmoni** - bygd på en bestemt toneart og diatonisk harmoni: Med andre ord, musikk som kan analyseres i en bestemt tonearter. Notene til slike låter har [[:kvintsirkelen#faste_fortegn|fortegn]] som forteller deg hvilken toneart den går i. 
-  - **Kromatisk** - bygd på akkorder som ikke er relatert og med vekt på modal harmoni. Ikke å forveksle med atonal eller tolvtonemusikk. Selv om den er kromatisk er den fortsatt bygd på harmonier med terser, på samme måte som med tonal musikk.+  - **Kromatisk harmoni** - bygd på akkorder som ikke er relatert og med vekt på modal harmoni. Ikke å forveksle med atonal eller tolvtonemusikk. Selv om den er kromatisk er den fortsatt bygd på harmonier med terser, på samme måte som med tonal musikk.
  
-Tonal musikk er det du finner i det meste av populærmusikk og i mya av jazzen også, særlig tidlig jazz. Dette er det viktig å forstå fordi også kromatisk harmoni har sitt utgangspunkt i tonal harmoni.+Tonal musikk er det du finner i det meste av populærmusikk og i mye av jazzen også, særlig tidlig jazz. Dette er det viktig å forstå fordi også kromatisk harmoni har sitt utgangspunkt i tonal harmoni.
  
 Harmonier har blitt mer og mer kromatisk opp gjennom århundrene. Tillegget av septimer til treklanger for noen hundre år siden var et skritt i retning av kromatisk harmoni. Harmonier har blitt mer og mer kromatisk opp gjennom århundrene. Tillegget av septimer til treklanger for noen hundre år siden var et skritt i retning av kromatisk harmoni.
Linje 48: Linje 46:
 {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_1.jpg| Eksempel 1: / Cmaj7 /  / Gmin7 / C7 / Fmaj7 / / Fmin7 / Bb7 / Ebmaj7 / Amin7 D7 / Gmaj7 / Dmin G7 / De to første taktene går i C-dur, deretter fire takter i F-dur, de tre neste taktene går i Eb-dur, de to neste i G-dur, og den siste er tilbake i C-dur}} {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_1.jpg| Eksempel 1: / Cmaj7 /  / Gmin7 / C7 / Fmaj7 / / Fmin7 / Bb7 / Ebmaj7 / Amin7 D7 / Gmaj7 / Dmin G7 / De to første taktene går i C-dur, deretter fire takter i F-dur, de tre neste taktene går i Eb-dur, de to neste i G-dur, og den siste er tilbake i C-dur}}
  
-Skulle du nå analysere denne progresjonen vha. kvintsirkelen, ville du finne at de fire toneartene som er brukt her: C, F, Eb +Skulle du nå analysere denne progresjonen vha. [[:kvintsirkelen|kvintsirkelen]], ville du finne at de fire toneartene som er brukt her: C, F, Eb og  G, står nær hverandre, praktisk talt er de naboer på kvintsirkelen.
-and G, står nær hverandre, praktisk talt er de naboer på kvintsirkelen.+
  
 Dette eksemplet har forøvrig en lignende oppbygging som [[:Miles Davis]] låt <<[[:Four]]>>, som ble spilt inn tidlig på 50-tallet. Dette eksemplet har forøvrig en lignende oppbygging som [[:Miles Davis]] låt <<[[:Four]]>>, som ble spilt inn tidlig på 50-tallet.
Linje 59: Linje 56:
 {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_2.jpg}} {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_2.jpg}}
  
-I dette eksemplet er det kun tre tonearter, og da utelukkende med **ii-V-I**-progresjoner((Oversetteres merknad:+I dette eksemplet er det kun tre tonearter, og da utelukkende med **ii-V-I**-progresjoner((Oversetters merknad:
 ^  I     ^ ii   ^  V  ^ ^  I     ^ ii   ^  V  ^
 | Cmaj7  | Dm7  | G7 | | Cmaj7  | Dm7  | G7 |
Linje 71: Linje 68:
 ===== iiº-V-Mollakkordprogresjoner ===== ===== iiº-V-Mollakkordprogresjoner =====
  
-La oss se nærmere på mollakkordprorgresjonen **iio-V-i**.+La oss se nærmere på mollakkordprorgresjonen **iiº-V-i**.
  
-Til forskjell fra durtonearten **ii-V**, er iiº-akkorden en **min7b5**-akkord, mens **V**-akkorden har forblitt dominant. Ulikt **V**-akkorden fra durskalaen, har **V**-akkorden fra den harmoniske mollskalaen blitt harmonisert med noneakkorder (9) til en **7b9** (durskalane ville her kun gitt en ualterert dominant none-akkord). Her er **iio-V**-progresjonen i C-moll. En ting å merke seg her er at mens **iiº-V** er tatt fra den harmoniske mollskalaen, så er **I**-akkorden vanligvis (men ikke altid) avledet fra den naturlige mollskalane, hvilket ikke betyr **min(maj7)** fra harmonisk moll, men en **min7**:+Til forskjell fra durtonearten **ii-V**, er iiº-akkorden en **min7b5**-akkord, mens **V**-akkorden har forblitt dominant. Ulikt **V**-akkorden fra durskalaen, har **V**-akkorden fra den harmoniske mollskalaen blitt harmonisert med noneakkorder (9) til en **7b9** (durskalaen ville her kun gitt en ualterert dominant none-akkord, V9). Her er **iio-V**-progresjonen i C-moll. En ting å merke seg her er at mens **iiº-V** er tatt fra den harmoniske mollskalaen, så er **I**-akkorden vanligvis (men ikke altid) avledet fra den naturlige mollskalane, hvilket ikke betyr **min(maj7)** fra harmonisk moll, men en **min7**:
  
 {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_3.jpg}} {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_3.jpg}}
Linje 153: Linje 150:
  
  
-**Spørsmål: **Hva er den definitive modale akkord? Jeg mener hvis du må spille den <<lydiske akkorden>>, eller den <<doriske akkorden>>, hva skal jeg spille?</FONT> +**Spørsmål: **Hva er de definitive modale akkorder? Jeg mener hvis du må spille den <<lydiske akkorden>>, eller den <<doriske akkorden>>, hva skal jeg spille?
  
-**Svar:** Selv om det ikke altid er nødvendig å spille den modale akkorden harmonisert til fulle, så er det viktig å vite hvem de er.+**Svar:** Selv om det ikke altid er nødvendig å spille de modale akkordene harmonisert til fulle, så er det viktig å vite hvem de er.
  
 Her er det jeg anser som de definitive modale akkorder, med begynnelse de modale skalaer fra durskalane: Her er det jeg anser som de definitive modale akkorder, med begynnelse de modale skalaer fra durskalane:
Linje 171: Linje 168:
 **Lydisk forstørret** - **maj7#5(#11)** **Lydisk forstørret** - **maj7#5(#11)**
 **Lydisk dominant** - **7#11** **Lydisk dominant** - **7#11**
-**Locrisk #2** - **min9(b5)**+**Lokrisk #2** - **min9(b5)**
 **Alterert** - **7(#5,#9)** **Alterert** - **7(#5,#9)**
  
Linje 178: Linje 175:
 Så for å besvare det første spørsmålet; "Er jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker akkorder fra den diatoniske harmoniske og den melodiske mollskalaer?  Så for å besvare det første spørsmålet; "Er jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker akkorder fra den diatoniske harmoniske og den melodiske mollskalaer? 
  
-**Svar:** Akkordprogresjoner lages generelt ikke fra harmonisk og melodisk moll, men bestemte akkorder lånes fra disse harmoniserte skalaene for å legge farge på tonal musikk. Disse akkordene kan også ha, og blir ofte brukt til å lage modal musikk der de generelt dukker opp ikke som diatoniske akkordprogresjoner, men som fullstendig urelaterte enheter. +**Svar:** Akkordprogresjoner lages generelt ikke fra harmonisk og melodisk moll, men bestemte akkorder lånes fra disse harmoniserte skalaene for å legge farge på tonal musikk. Disse akkordene kan også ha, og blir ofte brukt til å lage modal musikk der de generelt dukker opp, ikke som diatoniske akkordprogresjoner, men som fullstendig urelaterte enheter. 
  
 ---- ----
Linje 185: Linje 182:
 Oversatt til norsk for elgitar.com, fra <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/lessons.htm" target="_blank" title="Åpnes i nytt vindu">leksjonene fra Chris Juergensens hjemmeside</a>. Det samme instruksjonsmatrialet er utgitt i Chris Juergensens bok **The Infinite Guitar** (Lulu, 266s). Les leksjonen på engelsk på Chris Juergensens egen hjemmeside.</small> Oversatt til norsk for elgitar.com, fra <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/lessons.htm" target="_blank" title="Åpnes i nytt vindu">leksjonene fra Chris Juergensens hjemmeside</a>. Det samme instruksjonsmatrialet er utgitt i Chris Juergensens bok **The Infinite Guitar** (Lulu, 266s). Les leksjonen på engelsk på Chris Juergensens egen hjemmeside.</small>
 </html> </html>
 +---- 
 +<center><small style="color:gray;">Publisert den 21. mai, 2007. med tillatelse. ©Chris Juergensen <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/index.htm" target="_blank">chrisjuergensen.com</a>. Ettertrykk forbudt.</small></center>
  • chris_juergensen/hva_er_jazz.1180591051.txt.gz
  • Sist endret: 16 år siden
  • (ekstern redigering)