| Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon |
| chris_juergensen:hva_er_jazz [d.m.Y H:i] – admin | chris_juergensen:hva_er_jazz [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin |
|---|
| ~~NOTOC~~ | ~~NOTOC~~ |
| <html><center><small style="color:gray;">Publisert den 21. mai, 2007. med tillatelse. ©Chris Juergensen <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/index.htm" target="_blank">chrisjuergensen.com</a>. Ettertrykk forbudt.</small></center> | <html><div style="margin-top:20px;margin-left:50px;margin-right:50px;line-height:1.6em;"> |
| | |
| <div style="margin-top:20px;margin-left:50px;margin-right:50px;line-height:1.6em;"> | |
| </html> | </html> |
| |
| ====== Hva er jazz? - et blikk på jazzharmoni====== | ====== Hva er jazz? - et blikk på jazzharmoni====== |
| av [[Chris Juergensen]], 21. mai, 2007 | av [[Chris Juergensen:]], 21. mai, 2007 |
| ---- | |
| **Hva er jazz** - Et nytt spørsmål åpner opp en helt ny boks mark. I denne leksjonen vil jeg ta et blikk på jazzharmoni. | **Hva er jazz** - Et nytt spørsmål åpner opp en helt ny boks mark. I denne leksjonen vil jeg ta et blikk på jazzharmoni. |
| |
| **Spørsmål:** Når rock og popmusikk vanligvis er bygd på det diatoniske akkordsystem fra durskalaen, er ikke da også jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker diatoniske harmoni og den melodiske mollskalaen? | **Spørsmål:** Når rock og popmusikk vanligvis er bygd på det diatoniske akkordsystem fra durskalaen, er ikke da også jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker diatoniske harmoni og den melodiske mollskalaen? |
| |
| **Svar:** Nei, egentlig ikke. Men jeg husker for noen år tilbake, da jeg var i samme situasjon som deg, og lurte på dette. Da tenkte du at OK, siden pop og rock vanligvis er avledet fra den harmoniserte durskalaen at jazz og fusion da måtte være avledet fra den den harmonisk og/eller den melodiske mollskalaen. I virkeligheten er det ikke slik. | **Svar:** Nei, egentlig ikke. Men jeg husker for noen år tilbake da jeg var i samme situasjon som deg, og lurte på det. Da tenkte du at OK, siden pop og rock vanligvis er avledet fra den harmoniserte durskalaen, da må jazz og fusion være avledet fra den den [[:harmonisk_moll|harmoniske]] og/eller den [[:melodisk_moll|melodiske mollskalaen]]. I virkeligheten er det ikke slik. |
| |
| Først av alt, la meg beskrive min måte å klassifisere musikk harmonisk: | Først av alt, la meg beskrive min måte å klassifisere musikk harmonisk: |
| |
| - **Tonal** - bygd på en bestemt toneart og diatonisk harmoni: Med andre ord, musikk som kan analyseres i en bestemt tonearter. Notene til slike låter har fortegn som forteller deg hvilken toneart den går i. | - **Tonal harmoni** - bygd på en bestemt toneart og diatonisk harmoni: Med andre ord, musikk som kan analyseres i en bestemt tonearter. Notene til slike låter har [[:kvintsirkelen#faste_fortegn|fortegn]] som forteller deg hvilken toneart den går i. |
| - **Kromatisk** - bygd på akkorder som ikke er relatert og med vekt på modal harmoni. Ikke å forveksle med atonal eller tolvtonemusikk. Selv om den er kromatisk er den fortsatt bygd på harmonier med terser, på samme måte som med tonal musikk. | - **Kromatisk harmoni** - bygd på akkorder som ikke er relatert og med vekt på modal harmoni. Ikke å forveksle med atonal eller tolvtonemusikk. Selv om den er kromatisk er den fortsatt bygd på harmonier med terser, på samme måte som med tonal musikk. |
| |
| Tonal musikk er det du finner i det meste av populærmusikk og i mya av jazzen også, særlig tidlig jazz. Dette er det viktig å forstå fordi også kromatisk harmoni har sitt utgangspunkt i tonal harmoni. | Tonal musikk er det du finner i det meste av populærmusikk og i mye av jazzen også, særlig tidlig jazz. Dette er det viktig å forstå fordi også kromatisk harmoni har sitt utgangspunkt i tonal harmoni. |
| |
| Harmonier har blitt mer og mer kromatisk opp gjennom århundrene. Tillegget av septimer til treklanger for noen hundre år siden var et skritt i retning av kromatisk harmoni. | Harmonier har blitt mer og mer kromatisk opp gjennom århundrene. Tillegget av septimer til treklanger for noen hundre år siden var et skritt i retning av kromatisk harmoni. |
| |
| Tonal musikk er basert på det diatoniske system, som du antagelig allerede er kjent med. Med det siktes det til at du finner syv diatoniske akkorder i hver toneart. For eksempel hvis du skriver en melodi til en av dine låter i den diatoniske skalaen, så kan du harmonisere den ved å bruke disse syv akkordene som da er avledet fra samme skalaen. Du teller disse syv akkordene (C-D-E-F-G-A-H) med romertall fra **<<I>>** and **<<ii>>** osv: | Tonal musikk er basert på det diatoniske system, som du antagelig allerede er kjent med. Med det siktes det til at du finner syv diatoniske akkorder i hver toneart. For eksempel hvis du skriver en melodi til en av dine låter i den diatoniske skalaen, så kan du harmonisere den ved å bruke disse syv akkordene som da er avledet fra samme skalaen. Du teller disse syv akkordene (C-D-E-F-G-A-H) med romertall fra **<<I>>** og **<<ii>>** osv: |
| |
| **I** - dur (maj7) | **I** - dur (maj7) |
| {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_1.jpg| Eksempel 1: / Cmaj7 / / Gmin7 / C7 / Fmaj7 / / Fmin7 / Bb7 / Ebmaj7 / Amin7 D7 / Gmaj7 / Dmin G7 / De to første taktene går i C-dur, deretter fire takter i F-dur, de tre neste taktene går i Eb-dur, de to neste i G-dur, og den siste er tilbake i C-dur}} | {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_1.jpg| Eksempel 1: / Cmaj7 / / Gmin7 / C7 / Fmaj7 / / Fmin7 / Bb7 / Ebmaj7 / Amin7 D7 / Gmaj7 / Dmin G7 / De to første taktene går i C-dur, deretter fire takter i F-dur, de tre neste taktene går i Eb-dur, de to neste i G-dur, og den siste er tilbake i C-dur}} |
| |
| Skulle du nå analysere denne progresjonen vha. kvintsirkelen, ville du finne at de fire toneartene som er brukt her: C, F, Eb | Skulle du nå analysere denne progresjonen vha. [[:kvintsirkelen|kvintsirkelen]], ville du finne at de fire toneartene som er brukt her: C, F, Eb og G, står nær hverandre, praktisk talt er de naboer på kvintsirkelen. |
| and G, står nær hverandre, praktisk talt er de naboer på kvintsirkelen. | |
| |
| Dette eksemplet har forøvrig en lignende oppbygging som [[:Miles Davis]] låt <<[[Four]]>>, som ble spilt inn tidlig på 50-tallet. | Dette eksemplet har forøvrig en lignende oppbygging som [[:Miles Davis]] låt <<[[:Four]]>>, som ble spilt inn tidlig på 50-tallet. |
| |
| ---- | ---- |
| {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_2.jpg}} | {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_2.jpg}} |
| |
| I dette eksemplet er det kun tre tonearter, og da utelukkende med **ii-V-I**-progresjoner((Oversetteres merknad: | I dette eksemplet er det kun tre tonearter, og da utelukkende med **ii-V-I**-progresjoner((Oversetters merknad: |
| ^ I ^ ii ^ V ^ | ^ I ^ ii ^ V ^ |
| | Cmaj7 | Dm7 | G7 | | | Cmaj7 | Dm7 | G7 | |
| ===== iiº-V-Mollakkordprogresjoner ===== | ===== iiº-V-Mollakkordprogresjoner ===== |
| |
| La oss se nærmere på mollakkordprorgresjonen **iio-V-i**. | La oss se nærmere på mollakkordprorgresjonen **iiº-V-i**. |
| |
| Til forskjell fra durtonearten **ii-V**, er iiº-akkorden en **min7b5**-akkord, mens **V**-akkorden har forblitt dominant. Ulikt **V**-akkorden fra durskalaen, har **V**-akkorden fra den harmoniske mollskalaen blitt harmonisert med noneakkorder (9) til en **7b9** (durskalane ville her kun gitt en ualterert dominant none-akkord). Her er **iio-V**-progresjonen i C-moll. En ting å merke seg her er at mens **iiº-V** er tatt fra den harmoniske mollskalaen, så er **I**-akkorden vanligvis (men ikke altid) avledet fra den naturlige mollskalane, hvilket ikke betyr **min(maj7)** fra harmonisk moll, men en **min7**: | Til forskjell fra durtonearten **ii-V**, er iiº-akkorden en **min7b5**-akkord, mens **V**-akkorden har forblitt dominant. Ulikt **V**-akkorden fra durskalaen, har **V**-akkorden fra den harmoniske mollskalaen blitt harmonisert med noneakkorder (9) til en **7b9** (durskalaen ville her kun gitt en ualterert dominant none-akkord, V9). Her er **iio-V**-progresjonen i C-moll. En ting å merke seg her er at mens **iiº-V** er tatt fra den harmoniske mollskalaen, så er **I**-akkorden vanligvis (men ikke altid) avledet fra den naturlige mollskalane, hvilket ikke betyr **min(maj7)** fra harmonisk moll, men en **min7**: |
| |
| {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_3.jpg}} | {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_3.jpg}} |
| |
| |
| Mens det banet vei for mer <<altererte>> dominantakkorder, så kom **7b9**-akkorden selv til å dukke opp i durprogresjonen **ii-V-I**. Dette finner du igjen i forskjellige bebop-sanger som <<Scrapple From the Apple>> av [[Charlie Parker]]: | Mens det banet vei for mer <<altererte>> dominantakkorder, så kom **7b9**-akkorden selv til å dukke opp i durprogresjonen **ii-V-I**. Dette finner du igjen i forskjellige bebop-sanger som <<Scrapple From the Apple>> av [[:Charlie Parker]]: |
| |
| {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_5.jpg}} | {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/jazz_5.jpg}} |
| ***Dmin7** - ganske enkelt **ii**-akkorden fra C-dur, og den letteste å forstå i denne harminiske sammenheng. | ***Dmin7** - ganske enkelt **ii**-akkorden fra C-dur, og den letteste å forstå i denne harminiske sammenheng. |
| ***G7(#5,#9)** - Selv om den teknisk er en **V**-akkord, så er den nå lånt fra den altererte modus (Ab melodisk mollskala). Som jeg nevnte, kunne den altererte akkorden være mange forskjellige akkorder. Her er noen muligheter: **G7(#5,#9)**, **G7(b5,#9)**, **G7(#5,b9)**, **G7(b5,b9)**. Selv akkorder med kombinasjoner av begge altererte intervaller kan konstrueres, akkorder som **G7(b9,#9)**. Ofte er altered akkorder notert som **G7(alt)** slik at dette er overlatt til musikeren. | ***G7(#5,#9)** - Selv om den teknisk er en **V**-akkord, så er den nå lånt fra den altererte modus (Ab melodisk mollskala). Som jeg nevnte, kunne den altererte akkorden være mange forskjellige akkorder. Her er noen muligheter: **G7(#5,#9)**, **G7(b5,#9)**, **G7(#5,b9)**, **G7(b5,b9)**. Selv akkorder med kombinasjoner av begge altererte intervaller kan konstrueres, akkorder som **G7(b9,#9)**. Ofte er altered akkorder notert som **G7(alt)** slik at dette er overlatt til musikeren. |
| ***Cmaj7#11** - Endelig er vår I-akkord nå lydisk fra G-durskalaen, harmonisert til det ytterste en ** Cmaj7#11**-akkord. Et godt eksempel på den <<lydiske>> akkorden slik den viser seg i Jazz er Miles Davis' <<[[Blue in Green]]>> innspilt på den banebrytende innspillingen "Kind of Blue" fra 1959. | ***Cmaj7#11** - Endelig er vår I-akkord nå lydisk fra G-durskalaen, harmonisert til det ytterste en ** Cmaj7#11**-akkord. Et godt eksempel på den <<lydiske>> akkorden slik den viser seg i Jazz er Miles Davis' <<[[:Blue in Green]]>> innspilt på den banebrytende innspillingen "Kind of Blue" fra 1959. |
| |
| |
| Jeg må nevne at disse altererte dominantakkorder, selv om de er i allminnelig bruk, ble deres akkordsymbolene ikke nødvendigvis skrevet som så. De ble mer eller mindre brukt for legge farge og spenning til V-akkorden, og valget når det gjaldt hvordan de skulle brukes, var opp til den som gjorde kompet. Senere hen, da enkelte former for jazz mistet sitt tonale senter, skulle disse altererte dominantakkordene (og alle <<modale>> akkorder for den saks skyld) bli viktige som komposisjonsverktøy, i den forstand at melodilinjer ville inneholde disse altererte notene, og som en følge av det måtte en skrive symbolene for å forsikre seg at den som gjorde kompet inkluderte dem eller i det minste at de ikke la inn noe som brøte med det. For å gjøre det enklere, med tonal musikk er det altererte akkordsymbolet ikke nødvendigvis skrevet ut. Med kromatisk harmoni er derimot det altererte symbolet oftere skrevet. | Jeg må nevne at disse altererte dominantakkorder, selv om de er i allminnelig bruk, ble deres akkordsymbolene ikke nødvendigvis skrevet som så. De ble mer eller mindre brukt for legge farge og spenning til V-akkorden, og valget når det gjaldt hvordan de skulle brukes, var opp til den som gjorde kompet. Senere hen, da enkelte former for jazz mistet sitt tonale senter, skulle disse altererte dominantakkordene (og alle <<modale>> akkorder for den saks skyld) bli viktige som komposisjonsverktøy, i den forstand at melodilinjer ville inneholde disse altererte notene, og som en følge av det måtte en skrive symbolene for å forsikre seg at den som gjorde kompet inkluderte dem eller i det minste at de ikke la inn noe som brøte med det. For å gjøre det enklere, med tonal musikk er det altererte akkordsymbolet ikke nødvendigvis skrevet ut. Med kromatisk harmoni er derimot det altererte symbolet oftere skrevet. |
| |
| Omsider skulle så noe musikk begynne å forgrene seg bort fra tonale senter, som musikken til [[Wayne Shorter]] og dess like på 60-tallet. Disse sangene er ikke skrevet fra noe tonalt senter og notene har ikke fortegn. Akkordene er for det meste urelatert og mer av et akkord/skala-forhold er poenget under skriving. Dette er den typen harmoni jeg kaller kromatisk. Stor vekt blir lagt på den modale akkord, deres ekstensjoner og stemmeføring. Og når du analyserer musikken så sier du ikke lenger at <<dette er en **ii-V** i denne og denne tonearten>>. Det du sier er <<Åh, denne **G7(b9,#9)** er fra den altererte modus i G, og denne **Amaj7#5** er fra A lydisk forstørret modus. Se hvordan komponisten bruker stemmeføring og melodi til å binde dem sammen.>> | Omsider skulle så noe musikk begynne å forgrene seg bort fra tonale senter, som musikken til [[:Wayne Shorter]] og dess like på 60-tallet. Disse sangene er ikke skrevet fra noe tonalt senter og notene har ikke fortegn. Akkordene er for det meste urelatert og mer av et akkord/skala-forhold er poenget under skriving. Dette er den typen harmoni jeg kaller kromatisk. Stor vekt blir lagt på den modale akkord, deres ekstensjoner og stemmeføring. Og når du analyserer musikken så sier du ikke lenger at <<dette er en **ii-V** i denne og denne tonearten>>. Det du sier er <<Åh, denne **G7(b9,#9)** er fra den altererte modus i G, og denne **Amaj7#5** er fra A lydisk forstørret modus. Se hvordan komponisten bruker stemmeføring og melodi til å binde dem sammen.>> |
| |
| La oss se på en hypotetisk kromatisk/modal akkordprogresjon. Som jeg nevnte er stemmeføringen det som får denne typen komposisjoner til å funke, derfor har jeg her inkludert dem for deg. Se om du kan analysere det. Det er vanskelig. Du kan velge ut noen få tonale sentre og finne at **B7(#5,#9)** - **Emin11** er en ** V-I**-progresjon, og en **G7(#5,#9)** - **Cmaj7#11** er en **V-I**, men utover det er halvparten av akkordene uforklarlige. Den eneste måten du kunne analysere, ville være å skrive de modale navn under hver akkord: C lydisk - B alterert - E dorisk - C lydisk - G lydisk forstørret - G lydisk - C# dorisk - G alterert. Spill det som en ballade så vil du se at selv om det meste er urelatert, så fører den ene akkorden pent til den neste: | La oss se på en hypotetisk kromatisk/modal akkordprogresjon. Som jeg nevnte er stemmeføringen det som får denne typen komposisjoner til å funke, derfor har jeg her inkludert dem for deg. Se om du kan analysere det. Det er vanskelig. Du kan velge ut noen få tonale sentre og finne at **B7(#5,#9)** - **Emin11** er en ** V-I**-progresjon, og en **G7(#5,#9)** - **Cmaj7#11** er en **V-I**, men utover det er halvparten av akkordene uforklarlige. Den eneste måten du kunne analysere, ville være å skrive de modale navn under hver akkord: C lydisk - B alterert - E dorisk - C lydisk - G lydisk forstørret - G lydisk - C# dorisk - G alterert. Spill det som en ballade så vil du se at selv om det meste er urelatert, så fører den ene akkorden pent til den neste: |
| |
| |
| **Spørsmål: **Hva er den definitive modale akkord? Jeg mener hvis du må spille den <<lydiske akkorden>>, eller den <<doriske akkorden>>, hva skal jeg spille?</FONT> | **Spørsmål: **Hva er de definitive modale akkorder? Jeg mener hvis du må spille den <<lydiske akkorden>>, eller den <<doriske akkorden>>, hva skal jeg spille? |
| |
| **Svar:** Selv om det ikke altid er nødvendig å spille den modale akkorden harmonisert til fulle, så er det viktig å vite hvem de er. | **Svar:** Selv om det ikke altid er nødvendig å spille de modale akkordene harmonisert til fulle, så er det viktig å vite hvem de er. |
| |
| Her er det jeg anser som de definitive modale akkorder, med begynnelse de modale skalaer fra durskalane: | Her er det jeg anser som de definitive modale akkorder, med begynnelse de modale skalaer fra durskalane: |
| **Lydisk forstørret** - **maj7#5(#11)** | **Lydisk forstørret** - **maj7#5(#11)** |
| **Lydisk dominant** - **7#11** | **Lydisk dominant** - **7#11** |
| **Locrisk #2** - **min9(b5)** | **Lokrisk #2** - **min9(b5)** |
| **Alterert** - **7(#5,#9)** | **Alterert** - **7(#5,#9)** |
| |
| Så for å besvare det første spørsmålet; "Er jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker akkorder fra den diatoniske harmoniske og den melodiske mollskalaer? | Så for å besvare det første spørsmålet; "Er jazz bygd på akkordprogresjoner som bruker akkorder fra den diatoniske harmoniske og den melodiske mollskalaer? |
| |
| **Svar:** Akkordprogresjoner lages generelt ikke fra harmonisk og melodisk moll, men bestemte akkorder lånes fra disse harmoniserte skalaene for å legge farge på tonal musikk. Disse akkordene kan også ha, og blir ofte brukt til å lage modal musikk der de generelt dukker opp ikke som diatoniske akkordprogresjoner, men som fullstendig urelaterte enheter. | **Svar:** Akkordprogresjoner lages generelt ikke fra harmonisk og melodisk moll, men bestemte akkorder lånes fra disse harmoniserte skalaene for å legge farge på tonal musikk. Disse akkordene kan også ha, og blir ofte brukt til å lage modal musikk der de generelt dukker opp, ikke som diatoniske akkordprogresjoner, men som fullstendig urelaterte enheter. |
| |
| ---- | ---- |
| Oversatt til norsk for elgitar.com, fra <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/lessons.htm" target="_blank" title="Åpnes i nytt vindu">leksjonene fra Chris Juergensens hjemmeside</a>. Det samme instruksjonsmatrialet er utgitt i Chris Juergensens bok **The Infinite Guitar** (Lulu, 266s). Les leksjonen på engelsk på Chris Juergensens egen hjemmeside.</small> | Oversatt til norsk for elgitar.com, fra <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/lessons.htm" target="_blank" title="Åpnes i nytt vindu">leksjonene fra Chris Juergensens hjemmeside</a>. Det samme instruksjonsmatrialet er utgitt i Chris Juergensens bok **The Infinite Guitar** (Lulu, 266s). Les leksjonen på engelsk på Chris Juergensens egen hjemmeside.</small> |
| </html> | </html> |
| | ---- |
| | <center><small style="color:gray;">Publisert den 21. mai, 2007. med tillatelse. ©Chris Juergensen <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/index.htm" target="_blank">chrisjuergensen.com</a>. Ettertrykk forbudt.</small></center> |