| Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon |
| chris_juergensen:a_spille_blues [d.m.Y H:i] – admin | chris_juergensen:a_spille_blues [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – ekstern redigering 127.0.0.1 |
|---|
| <html><center><small style="color:gray;">Publisert den 21. mai, 2007. med tillatelse. ©Chris Juergensen <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/index.htm" target="_blank">chrisjuergensen.com</a>. Ettertrykk forbudt.</small></center> | <html><center><small style="color:gray;">Publisert den 21. mai, 2007. med tillatelse. ©Chris Juergensen <a href="http://chrisjuergensen.com.hosting.domaindirect.com/index.htm" target="_blank">chrisjuergensen.com</a>. Ettertrykk forbudt.</small></center> |
| |
| <div style="margin-top:20px;margin-left:50px;margin-right:50px;line-height:1.5em;"> | <div style="margin-top:20px;margin-left:50px;margin-right:50px;line-height:1.6em;"> |
| </html> | </html> |
| |
| **Bluesformen** - Uansett, la oss gå inn på den. Først la oss snakke om bluesens form. Bluesen er som et japansk haiku-dikt i den forstand at formen er så godt som fastlagt allerede. Så godt som all blues er basert på en 12-takts bluesprogresjon [engelsk: <<12 bar blues>>], og det med bare tre akkorder. Selv når tonearten forandrer seg, består den fortsatt av toneartens Tonika-, Subdominant- og Dominant-akkorder (-dvs. akkordene I, IV og V). Til forskjell fra de fleste diatoniske progresjoner, er akkordene vanligvis dominantakkorder. Det er vanlig med 7-, 9- og 13-akkorder. Ta en titt på eksempel med en bluesprogresjon i A nedenfor. Jeg har skrevet den med 9-akkorder, som synes å funke bra for langsom blues. Den andre akkorden er noen ganger sløyfet. Når du inkluderer den blir den kalt en "quick change"((Oversetters merknad: Vanskelig oversettbart uttrykk. direkte oversatt er det en 'raskt (akkord)skifte')). Eksemplet nedenfor er i tonearten A, en favoritt blandt gitarister: | **Bluesformen** - Uansett, la oss gå inn på den. Først la oss snakke om bluesens form. Bluesen er som et japansk haiku-dikt i den forstand at formen er så godt som fastlagt allerede. Så godt som all blues er basert på en 12-takts bluesprogresjon [engelsk: <<12 bar blues>>], og det med bare tre akkorder. Selv når tonearten forandrer seg, består den fortsatt av toneartens Tonika-, Subdominant- og Dominant-akkorder (-dvs. akkordene I, IV og V). Til forskjell fra de fleste diatoniske progresjoner, er akkordene vanligvis dominantakkorder. Det er vanlig med 7-, 9- og 13-akkorder. Ta en titt på eksempel med en bluesprogresjon i A nedenfor. Jeg har skrevet den med 9-akkorder, som synes å funke bra for langsom blues. Den andre akkorden er noen ganger sløyfet. Når du inkluderer den blir den kalt en "quick change"((Oversetters merknad: Vanskelig oversettbart uttrykk. direkte oversatt er det en 'raskt (akkord)skifte')). Eksemplet nedenfor er i tonearten A, en favoritt blandt gitarister: |
| |
| {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/blues/blues_1.jpg" | {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/blues/blues_1.jpg}} |
| |
| {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/blues/blues_2.jpg" | {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/blues/blues_2.jpg}} |
| |
| {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/blues/blues_3.jpg" | {{http://www.elgitar.com/chrisjuergensenimages/blues/blues_3.jpg}} |
| |
| Denne sangen er fra min CD "Big Bad Sun", og er en typisk tolvtakts blues i tonearten A: [[http://www.chrisjuergensen.com/Tell%20Me%20A%20Story%20Short.mp3|Tell Me a Story]]. | Denne sangen er fra min CD "Big Bad Sun", og er en typisk tolvtakts blues i tonearten A: [[http://www.chrisjuergensen.com/Tell%20Me%20A%20Story%20Short.mp3|Tell Me a Story]]. |