Vis sidenHistorikkTilbakelenkerTil toppen av siden Denne siden er skrivebeskyttet. Du kan se på den, men ikke endre den. Kontakt administratoren hvis du mener at du bør kunne endre siden. ====== Liten musikk-ordliste for gitar ====== <box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |Her er en illustrasjon av forskjellen på norske og engelske notenavn - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}} Engelske notenavn på gitar: {{ :gripebrett:gitar-notenavn-_engelske_.png?nolink |Notenes navn på gitarhalsen opp til 12. bånd.}} En fordel med de norske navnene er at de er lettere å stave - og synge. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((NB! På norsk kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Og det er jo en fordel vi kan beholde. Bare med den forskjell at vi nå kaller noten Bb for bess. Men de tradisjonelle notene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med h, til tross for at <<a, b, c, d, e, f, g>> lyder mer logisk enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig foreligger det en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så det må vi jo uansett tilpasse oss.</box> <box green 80%|Samme noter vist med grep, noter og tabulatur.>{{ ::grep-vs-noter-vs-tabulatur.png?nolink |For klassisk gitar er det vanlig å bruke en egen notasjon der tall med sirkel rundt for streng-nummer, tall for bånd, og "pima" for klimprehåndas fingre. Dog brukes denne notasjonen som regel svært sparsomt. Grep og tabulatur derimot, gir alltid presis info hvilke streng og hvilke bånd som skal spilles, men sier ingenting om klimprehånd. Merk ellers at gitargrep vanligvis oppgir tall for fingre, mens noter og tabulatur bruker bånd-tall. For grepet C ser du at tallene blir de samme for fingre og bånd.}}</box> ; **[[12-takts blues]]** : eng. **//<lang en>12 bar blues</lang>//**. ; **8va** : Oktavtegn fra latinske <lang lat>ottava alta</lang>, som forteller at notene skal spilles en oktav høyere enn notert. G-nøkkel med 8-tall over (**𝄟**) kan brukes i samme betydning. ; **8vb** : Oktavtegn [lat. <lang lat>ottava bassa</lang>] brukes bla i noter for gitar for å understreke at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. G-nøkkelen med 8-tall under (**𝄠**) kan brukes i samme betydning. ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkord-progresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte trinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="axaa9x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den akkordfølge som er mest typisk for jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder. ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html> ; **<lang en>Accidentals</lang>** : fortegn : Vanligste fortegn er b (♭), # (♯), dobbelkryss (♯♯ eller 𝄪), dobbelt b (𝄫), og oppløsningstegn (♮). Se fortegn og faste fortegn. ; **<lang en>Action</lang>** : //frigang//: Strenghøyde, avstanden mellom en streng og båndene på gitarens gripebrett. [[gitaroppsett:Action]] måles gjerne med en føler, linjal eller skyvelære på det tolvte båndet. Man holder da ned strengen i det tredje båndet og måler avstand mellom streng og bånd i det tolvte bånd. Action er ofte angitt i spesifikasjonen til gitarer, og spesifikasjonen finner du på produsents hjemmeside. Hvor lav eller høy <lang en>action</lang> du trives med kan avhenger av strengtykkelse, musikkstil, spillestil og hvor mye båndstøy den tåler. Se [[Gitaroppsett:]]. ; **Aiolisk** : se Eolisk ; **aiss** : <html><span class="chord" chord="6d83b6">A♯</span></html>, en A hevet med en halvtone og angitt med et kryss (♯). ; **aissis** : <html><span class="chord" chord="72a407">A♯♯</span></html>, A𝄪, en A hevet med en heltone og notert med et dobbeltkryss (x). ; **Akkordbygging** : eng. //<lang en>Chord voicing</lang> eller <lang en>voicing</lang>// : Hvordan en bygger akkorder i et arrangement. Det å beherske akkordbygging er viktig for å kunne arrangere låter med god stemmeføring (engelsk: <lang en>voice leading</lang>. En akkords toner kan stables, stokkes og ordnes på mange forskjellige måter. Et skille går mellom bygging i **tett leie** og **spedt leie** som ved som egner seg bedre for gitar. Ved tett leie legges akkordtone så nærme hverandre som mulig. For treklanger og fireklanger vil akkordene da befinne seg innenfor en oktav. Men akkorder i tett leie med flere enn tre akkordtoner, er som oftest vanskelig å spille på gitar fordi akkordtonene da sprer seg over mer enn fire bånd. For eksempel er <html><span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span> er lett å spille i tett leie på de fire nederste strengene, og de fire midterste <span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span> men ikke på de fire øverste: <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span>. Enda verre blir det med <span class="chord" chord="xxa986">C7</span> eller <span class="chord" chord="xxa985">C6</span> blir mer håpløst og helt umulig på de øveste strenger: <span class="chord" chord="8753xx">C7</span> og <span class="chord" chord="8752xx">C6</span></html> I spredt leie er en eller to av akkordtonene flyttet opp eller ned en oktav. En annen **Dobling** av akkordtoner er vanlig ved akkordbygging både både gitar og piano. Merk forskjellen på begrepet <<akkordbygging>> og begrepet <<grep>>. På gitar kan samme akkordbygging spilles på ulike strenger på gitarhalsen med ulike grep. Her er noen eksempler på flere grep for samme akkordbygging for akkordene C, F, A, G og D<html>: <br /></html> {{samme-akkordbygging-forskjellige-grep.png}} ; **[[akkorder:akkordprogresjon]]** : engelsk slang **//<lang en>changes</lang>//** eller <<<lang en>chord progression</lang>>> : Akkordveksling. Akkordene til en sang. En av de vanligste akkordprogresjoner består av hovedtreklangene som i c-dur er akkordene C, F og G. Siden disse akkordene er hentet fra henholdsvis første, fjerde og femte trinn i skalaen, omtales gjerne den dette som en [[1-4-5]]-progresjon. Eller man kan referer til den med romertall I-IV-V. Bruker man fireklanger kan man skrive Imaj7-IVmaj7-V7 (Cmaj7-Fmaj7-G7). I blues brukes derimot dominante septimer hele veien, der: I7-IV7-V7 (C7-F7-G7). I Jazz blir akkorden på fjerde trinn gjerne byttet ut med den på andre trinn, som da i c-dur er Dm7. Den vanligste progresjonen i jazz kalles da en [[ii-v-i|2-5-1-progresjon]]. ; **Akkordtoner** : engelsk **//<lang en>Chord tones</lang>//** : Akkordtoner er toner som inngår i akkord. Melodien i en sang kan være bygd opp av rene akkordtoner, og da er det en arpeggio, eller av toner som ikke hører til akkorden men som hører til tonearten / skalaen det går i, og også av toner som ikke hører til tonearten, ofte kalt kromatiske eller skalafremmede toner. ^Akkorder ^ Akkordtoner ||||||| |intervaller | 1 | b3 | 3 | b5 | 5 | b7 | 7 | ^ Cmaj7 | C | | E | | G | | B | ^ Dm7 | D | F | | | A | C | | ^ Em7 | E | G | | | B | D | | ^ Fmaj7 | F | | A | | C | | E | ^ G7 | G | | B | | D | F | | ^ Am7 | A | C | | | E | G | | ^ Bm7b5 | B | | D | F | | A | | ; **Akkordsubstitusjon**, eller **substitusjon** : Akkorder som harmonisk fungere synonymt og derfor kan byttes ut med hverandre i en akkordprogresjon. Se [[akkorder:synonyme_akkorder|synonyme akkorder]]. ; **Al fine** : Til slutten (av stykket). ; **Alterert** : Kromatisk senke eller heve akkordtone en halvtone, uten endring av toneart eller akkordens funksjon. Alterert brukes da som antonym til tonal. En alterert akkord beholder da det som gir den sin funksjon, nemlig grunntonen, tersen og septimen, mens særlig kvinten (b5, #5) og nonen (b9, #9) er det som vanligvis altereres: <html><span class="chord" chord="x5856x">Dm7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3100">G13b9</span>, <span class="chord" chord="3x344x">G7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3454">G13b9</span>. Men i noen sammenhenger er det vanlig å alterere undecimen (#11) som i Cmaj7#11 [3/4 <span class="chord" chord="1x221x">Fmaj7</span> / <span class="chord" chord="5x566x">A7#5</span> / <span class="chord" chord="6x775x">Bbmaj7#11</span> / <span class="chord" chord="x5433x">Daug</span> / <span class="chord" chord="3x333x">Gm7</span> / <span class="chord" chord="x5x576">D7#5</span> / <span class="chord" chord="3x3335">Gm7</span> / <span class="chord" chord="x3x353">C7</span> ] og tersdecimen (b13) [4/4 <span class="chord" chord="3x345x">G13</span> -> <span class="chord" chord="3x344x">G7b13</span> -> <span class="chord" chord="x3243x">Cmaj9</span>. I moll er det vanlig å alterere dominanten: <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> -> <span class="chord" chord="x5646x">G7b9</span> -> <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span></html> etc. ; **Alterert (dominant)** (kan være besifret G7alt) : En alterert dominant er en septimakkorder der kvinten (b5 <- 5 -> #5) og nonen (b9 <- 9 -> #9) er alterert til akkorder som <html><span class="chord" chord="3x344x">G7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3424">G7b5b9</span> (eller spilt uten grunntone <span class="chord" chord="xx3424">G7b5b9</span>), <span class="chord" chord="3x3444">G7#5b9</span>, <span class="chord" chord="xa9a9b">G7b5#9</span>, <span class="chord" chord="xa9abb">G7#5#9</span></html> osv. ; **[[Altererte akkorder]]** : engelsk //<lang en>Altered chords</lang>// : Akkorder med tilleggstoner som er notert (eller rettere sagt kan noteres) med fortegn. Når en akkord skrivs **Calt**, så betyr det at det er en dominatakkord (b7) med forminsket eller forstørret kvint (<html><span class="chord" chord="x3435x">C7b5</span>, <span class="chord" chord="x3635x">C7#5</span></html>) eller none (<html><span class="chord" chord="x3232x">C7b9</span>, <span class="chord" chord="x3234x">C7#9</span></html> ). Intervallene som vanligvis er altererte er altså: b5 (= #11) og #5 (= b13), b9 og #9, ; **amp** : amerikansk slang for //<lang en>amplifier</lang>// - forsterker ; **Antesipere** : Det å spille melodi eller akkord rett før taktslaget. I Bossa Nova er det for eksempel vanlige å slå an ny akkord på "og" mellom taktslaget 4 og 1, men med bassen hele tiden på taktslagene. Dm9 G13 Cmaj9 A7alt Dm9 |------------------|------------------|-------------------|-------------------|-------- |--5--5-------5--5-|----5-------5--3--|----3--------3--6--|----6--------6--5--|-----5-- |--5--5-------5--4-|----4-------4--4--|----4--------4--6--|----6--------6--5--|-----5-- |--3--3-------3--3-|----3-------3--2--|----2--------2--5--|----5--------5--3--|-----3-- |--5---------------|------------------|--3----------------|--6----------------|--5----- |----------5-------|--3------3--------|----------5--------|----------5--------|-------- ; **Appogiatura** : eng. //<lang en>grace note</lang>// : forslag, forsiring, forsiringsnote; ; **[[arpeggio]]** : [Av italiensk //<lang la>arpa</lang>// - harpe, harpelignende], også kalt //brutt akkord//. Det å slå an akkord slik at akkordens toner spilles som en melodi. Melodi basert på akkordtoner. ; **Artikulering** : Måten notene fremføres så som stakkato eller legato. ; **Ass** : A♭ : Tonen a senket en halv tone <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>. ; **Ass-dur** : A♭-dur : Toneart med 4 ♭-er: A♭, B♭, D♭, E♭ (svarer til de norske notenavnene ass, b, des, ess). ; **Ass-moll** : A♭-moll : Toneart med 7 b-er. ; **aug** : Forstørret, augmentert : Særlig i besifring om akkorder med forstørret kvint som skrives <<Caug>> eller <<C+>> og i noen tilfeller <<C#5>> (som har akkordtonene C-E-G#). En C7aug (for eksempel <html><span class="chord" chord="8x899x">8x899x</span>, eller <span class="chord" chord="x3x354">x3x354</span></html>), en dominant septimakkord med forstørret kvint, er det vanlig å besifre med kryss <<C7#5>>, men <<C7aug>> og <<C7+>> og til og med <<C+7>> forekommer også. ; **<lang en>Axe</lang>** : amerikansk slang for musikkinstrument, som gitar. ; **<lang en>B sharp</lang>** : <<Hiss>> eller på engelsk <<B#>>, En b hevet med et kryss. NB! på elgitar.com bruker vi stort sett engelske notenavn. Altså i stedet for norsk B bruker vi Bb, og i stedet for norsk H bruker vi engelsk B, og da B# for norske <<Hiss>>. ; **<lang en>Backbeat</lang>** : <lang en>Backbeat</lang> eller <lang en>Offbeat</lang> brukes om rytme der en tydelig markerer 2. og 4. slag. Det i stedet for å ha 1. og 4. som tunge taktslag, eller i stedet for å gjøre alle taktslag like tunge. Backbeat kan spilles uten synkope som i polka, eller med synkope som i //gospel//, jazz med //swing//, //rhythm & blues//, //rock and roll// (hør for eksempel på //Bruce Springsteen//s <<Born In The U.S.A>> med tungt nedslag på skarptromma i 2. og 4. takt). ; **Barregrep** : eng. **//<lang en>barre chord</lang>//** : En type flyttbare gitargrep der én finger klemmer ned to eller flere strenger. ; **Bindebue** : [eng. <lang en>tie</lang>] : I noteskriving, en buet linje som forbinder to påfølgende noter i //samme tonehøyde//. Bindebue brukes for å forlenge noteverdien, notens varighet. Og særlig når det er behov for å forlenge varigheten over en taktstrek. Når to noter er forbundet med bindebue skal de spilles som én, og med en noteverdien lik summen av begge notene. Bindebue må ikke forveksles med buer som forbinder to eller flere noter med ulik tonehøyde, bue eller frasebue [eng. <lang en>slur</lang>], som betyr at notene skal spilles som én frase. ; **Blokkakkord** : En akkordbygging, måte å sette en akkord på, slik at alle akkordtonene befinner seg innenfor en og samme oktav, eller rettere sagt som en ren tersstabel. Det til forskjell fra bla. drop-akkorder, som <<drop 2>> og <<drop 3>>, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller <<drop 2&4>>-akkorder der 2. og 4. stemme er flyttet ned en oktav. ; Blues-progresjon : En [[12-takts_blues|12-takters]] sekvens av standard akkorder som kjennetegner bluesmusikk, og som også er mye brukt i jazz, da med mer [[medlemssider:blues-variasjoner|sammensatt og variert harmoni]]. ; Blues-skala : En sekst-noters skala med skalatrinnene 1-b3-4-b5-5-b7. Den kan betraktes som en pentatonisk mollskala (1-b3-4-5-b7) med tillagt b5. ; **Bånd** : eng. **//<lang en>fret, fret wire</lang>//**. Bånd eller tverrbånd på gitaren og andre klimpreinstrumenter, er de bånd av metall som går på tvers oppover gitarhalsen. Avstanden mellom to påfølgende bånd på en gitar er alltid en halvtone. Når man trykker ned strengen i, eller rettere sagt før et bånd, så forkortes strengens svingelengde. ; **<lang en>C flat</lang>** : Cess. ; **<lang en>C Clef</lang>** : C-nøkkel. ; **<lang en>Changes</lang>** : eng. slang for akkordene i ei låt. ; **Cymbal** : Bekken. ; **<lang en>D flat</lang>** : Dess. ; **<lang en>D Sharp</lang>** : Diss. ; **Da Capo** : [forkortes: D.C.] : (Gjenta) fra begynnelsen (av stykket). ; **Diatonisk** : Term for en type skalaer som bestå av 7 toner, herunder 5 heltoner og 2 halvtonetrinn, og alltid minimum to heltoner mellom hver halvtone. : Skalaegen. //<<Skalaegne tonetrinn>>// - (halv)tonetrinn i en melodi eller solo som hører til den tonearten går i, til forskjell fra kromatisk trinn der man beveger seg utenfor skalaen. ; **Diatoniske akkorder** : eng. //<lang en>Diatonic chords</lang>// ; **Dominant-akkord** : Samme som dominant. Akkorden som bygges fra det femte tonetrinn i en skala. Begrepet stammer fra harmonilæren (//Hugo Riemann//) der akkorder som begynner på ulike trinn i en skala beskrives ved forskjellig harmonisk funksjon (funksjonsharmonikk - engelsk "<lang en>diatonic function</lang>"). Se Dominant. ; **Dominant** : Akkord som har en grunntone som befinner seg en kvint over toneartens grunn-akkord (tonika), eller syv bånd på gitaren, slik subdominant-akkorden (i C-dur er det <html><span class="chord" chord="133211">F</span>, <span class="chord" chord="1x021x">F6</span>, <span class="chord" chord="1x221x">Fmaj7</span>...) kan sies å befinne seg en kvint under tonika. Går det i C-dur, er dominanten en eller annen variant av <span class="chord" chord="320003">G</span> eller <span class="chord" chord="320001">G7</span> eller en variant av den (<span class="chord" chord="3x343x">G7</span>, <span class="chord" chord="3x342x">G7b5</span>, <span class="chord" chord="3x344x">G7#5</span>, <span class="chord" chord="3x3444">G7#5b9</span>, <span class="chord" chord="3x3446">G7#5#9</span>, <span class="chord" chord="3x3435">G9</span>, <span class="chord" chord="x2323x">G9</span>, <span class="chord" chord="3x320x">G9</span>, <span class="chord" chord="3x3200">G13</span>, <span class="chord" chord="3x345x">G13</span>, <span class="chord" chord="3x3455">G13</span>, <span class="chord" chord="3x3453">G13</span>, <span class="chord" chord="3x3454">G13b9</span>, <span class="chord" chord="32333x">G7#9</span>, <span class="chord" chord="3x310x">G7b9</span>, <span class="chord" chord="3x3100">G13b9</span>, <span class="chord" chord="3x321x">G11, eller G7Sus4</span>, <span class="chord" chord="3x3211">G11, eller G7Sus4</span> etc.). Tonika-akkorden er da <span class="chord" chord="x32010">C</span>, <span class="chord" chord="x32030">Cadd9</span>, <span class="chord" chord="x3221x">C6</span>, <span class="chord" chord="x3223x">C69</span>, <span class="chord" chord="x32233">C69</span>, <span class="chord" chord="x32000">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x35453">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx2413">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="3x241x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x30000">Cmaj9</span>, <span class="chord" chord="x3243x">Cmaj9</span>, <span class="chord" chord="x32432">Cmaj9#11</span> eller en annen variant av en durakkord. Dominantens funksjon er å lede over til skalaens grunntone. Det er først og fremst tersen i dominanten som er ansvarlig for denne funksjonen. Tersen i dominanten er ledetonen, den syvende tonen i skalaen, og ligger da bare en halvtone under grunntonen i tonika. I C-dur (C-D-E-F-G-A-B-C) der dominant-akkorden G, er det tonen <span class="chord" chord="x2xx0x">b</span> som er tersen til <span class="chord" chord="3x000x">G</span>. Og tonen b går da over til tonen c når man spiller tonika-akkorden <span class="chord" chord="x3201x">C</span>. (Merk, på norsk skrives b som h, men her på elgitar.com bruker vi engelske notenavn). Det er også en sterk bevegelse fra dominantens grunntonen <span class="chord" chord="3xxxxx">g</span> til tonikas grunntone <span class="chord" chord="x3xxxx">c</span>. Og hvis dominanten er en septim-akkord, så vil septimen <span class="chord" chord="xx3xx1">f</span> i den ligge bare en halvtone over tersen i tonika <span class="chord" chord="xx2xx0">e</span>. Og dermed får dominanten en kraftigere dragning mot tonika. Prøv selv forskjellen på å gå fra <span class="chord" chord="3x000x">G</span> → <span class="chord" chord="x3201x">C</span>, og fra <span class="chord" chord="3x300x">G7</span> → <span class="chord" chord="x3201x">C</span>. For å teste ut hvor sterkt tersen og septimen i dominanten oppløses i tonikas grunntone og ters, prøv å spille bare ters og septim i G7 og bare grunntone og ters i C. Det kan gjøres slik: <span class="chord" chord="12xxxx">G7 (12xxxx)</span> → <span class="chord" chord="03xxxx">C (03xxxx)</span>, fra <span class="chord" chord="x23xxx">G7 (x23xxx)</span> → <span class="chord" chord="x32xxx">C (x32xxx)</span>, fra <span class="chord" chord="xx34xx">G7 (xx34xx)</span> → <span class="chord" chord="xx25xx">C (xx25xx)</span>, fra <span class="chord" chord="xxx46x">G7 (xxx46x)</span> → <span class="chord" chord="xxx55x">C (xxx55x)</span>, og fra <span class="chord" chord="xxxx67">G7 (xxxx67)</span> → <span class="chord" chord="xxxx58">C (xxxx58)</span></html> ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html> ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html> ; **<lang en>Double Stops</lang>** : Dobbeltgrep, to noter spilt samtidig. Harmoniserte terser eller sekster er mye brukt. Se [[harmoniserte intervaller]]. ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1. ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]). ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar. <html><p>%nbsp;</p></html>^ Omvending ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler | | Akkorden i grunnstilling C E G B ^ 1 3 5 7 | -> G C E B ^ 5 1 3 7 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span> og <span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="3324xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx5557">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xaa9cx">Cmaj7</span></html>. | | Første omvending E G B C ^ 3 5 7 1 | -> B E G C ^ 7 3 5 1 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x7541x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="7755xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx9988">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x2201x">Cmaj7</span><br /></html>. | | Annen omvending G B C E ^ 5 7 1 3 | -> C G B E ^ 1 5 7 3 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="xa955x">Cmaj7</span>. <br />Drop2: <span class="chord" chord="8a99xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xxaccc">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span></html>. | | Tredje omvending B C E G ^ 7 1 3 5 | -> E B C G ^ 3 7 1 5 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="xea98x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="ceacxx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx2413">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x7958x">Cmaj7</span></html>. | ^ 1 = grunntonen, 3 = tersen, 5 = kvinten, 7 = septimen ||||| ; **[[drop_3_akkorder|Drop 3]] voicing** : Akkorder med <<drop 3 akkorbygging>>. Drop 3 er akkorder der den tredje stemmen fra toppen (uansett omvending), blir flyttet ned en oktav. Drop-akkorder bygges da fra en akkorder i tett leie (her kalt blokk-akkorder) der alle tonene er lagt innenfor samme oktav. På gitaren faller <<Drop 3>> på strengsettene 6-432- eller -5-321. Tett leie Drop 3 Akkorden i grunnstilling 1-3-5-7 -> 3-1-5-7 Første omvending 3-5-7-1 -> 5-3-7-1 Annen omvending 5-7-1-3 -> 7-5-1-3 Tredje omvending 7-1-3-5 -> 1-7-3-5 Tett leie Drop 3 Akkorden i grunnstilling C-E-G-B -> E-C-G-B Første omvending E-G-B-C -> G-E-B-C Annen omvending G-B-C-E -> B-G-C-E Tredje omvending B-C-E-G -> C-B-E-G ; **[[drop_3+4_akkorder|Drop 3+4]] voicing** : akkord bygd slik at den tredje og fjerde tonen fra toppen er flyttet ned en oktav. ; **[[drop_3_akkorder|Drop 3]] voicing** : akkord bygd slik at tredje tonen fra toppen er senket en oktav ; **dur** : eng. //<lang en>major</lang>// ; **E flat** : Ess, Eb ; **Ekstensjoner** : Intervallene 9, 11 og 13 i en akkord. Kalles ofte på engelsk <<<lang en>upper structure triad</lang>>> ; **Enharmonisk** : Likelydende toner, men forskjellig notetegn. For eksempel er notene gess (Gb) og fiss (F#) notert forskjellig på notearket, men de klinger likt, de spilles i samme bånd. Og slik er Bb enharmonisk med A#, Cb er enharmonisk med B, Eb er enharmonisk med D#. En annen ting, hvis du ser på [[kvintsirkelen|kvintsirkelen]], så har vi 15 durskalaer og 15 mollskalaer - dvs. 12 + 3 enharmoniske skalaer. Slik er da Eb-moll = D#-moll, Bb-moll = A#-moll, Ab-moll = G#-moll, mens C#-dur = Db-dur, F#-dur = Gb-dur, og Cb-dur = H-dur (eller B-dur, på engelsk). [{{ :fortegn_enharmonisk.png?nolink& |Her er notene opp til og med fjerde bånd på gitaren. Her finner du da eksempler på at toner som klinger likt, kan skrives på flere måter. I første bånd ser du at G# kan skrives Ab, D# kan skrives Eb, mens A# er enharmonisk med Bb osv. Puggestoff!}}] Med norske notenavn har vi følgende enharmoniske noter (doble fortegn er her utelatt): ^ Norske notenavn ^ Enharmoniske norsk | ^ Ass | Giss | ^ A | | ^ Aiss | B | ^ B | Aiss | ^ H | Cess | ^ Hiss | C | ^ Cess | H | ^ C | Hiss | ^ Ciss | Dess | ^ Dess | Ciss | ^ D | | ^ Diss | Ess | ^ Ess | Diss | ^ E | Fess | ^ Eiss | F | ^ Fess | E | ^ F | Eiss | ^ Fiss | Gess | ^ Gess | Fiss | ^ G | | ^ Giss | Ass | ; **Énstrøken** oktav : eng. //<lang en>one-line or once marked octave</lang>// : En måte å angi oktaver på. Enstrøken betyr [innenfor] oktaven som begynner fra og med c midt på pianoet og opp til b, og skrives slik c', tostrøken <html>c''</html>, trestrøken <html>c'''</html> osv. En annen måte å angi oktaver er å telle fra første oktave på et piano, og angi tonene innenfor den med tallet 0, neste med tallet 1 osv. Med det systemet blir énstrøken den oktaven som begynner på C<sub>4</sub> og opp til og med B<sub>4</sub>. ; **eiss** : E# : tonen e forhøyet et halvtonetrinn. ; **Eolisk**, eller aiolisk : eng. //<lang en>Aeolian</lang>// : Sjette modus av dur-skalaen, i C-dur fra tonen a. Samme skala som [[mollskalaen|ren mollskala]]. Den sjette modus finner du ved å spille skalaen fra en liten ters ned fra respektive durskala, eller en stor sekst opp. Så hvis durskalaen er C-dur, kan du spille Eolisk ved å gå en liten ters ned til A og spille skalaen derfra. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Am7 | Am7 | { | Am7 a b c d e f g f | e d c b a2 |} { | (a1 c1 e1 g1) | (a1 c1 e1 g1) | } </div><div class="bopland">piano solo swing 50 4/4 | Cm7 | Cm7 | { | Cm7 c8 d eb f g ab bb ab | g f eb d c2 | } { | ( c1 eb g bb ) | ( c eb g bb ) | }</div></html> ; **<lang en>Equal temperament</lang>** : Likestemming : Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med likestemmingen er at (de kromatiske) skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt. ; **<lang en>F sharp</lang>** : Fiss, F# ; **Faste fortegn** : Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også "Enharmonisk" og fortegn. ^ faste fortegn |^ norsk ^ tonearter | | 1 # | F# | fiss | G-dur og E-moll | | 2 # | F#, C# | fiss, ciss | D-dur og B-moll (H-moll) | | 3 # | F#, C#, G# | fiss, ciss, giss | A-dur og F#-moll (fiss-moll) | | 4 # | F#, C#, G#, D# | fiss, ciss, giss, diss | E-dur og C#-moll (ciss-moll) | | 5 # | F#, C#, G#, D#, A# | fiss, ciss, giss, diss, aiss | B-dur og G#-moll (H-dur gis-moll) | | 6 # | F#, C#, G#, D#, A#, E# | fiss, ciss, giss, diss, aiss, eiss | F#-dur D#-moll (fiss-dur diss-moll) | | 7 # | F#, C#, G#, D#, A#, E#, B# | fiss, ciss, giss, diss, aiss, eiss, hiss | C# og A#-moll (ciss-dur og aiss-moll) | | 7 b | Bb, Eb, Ab, Db, Gb, Cb, Fb | B, Es, As, Des, Ges, Ces, Fes | Cb-dur og Ab-moll (Ces-dur og As-moll) | | 6 b | Bb, Eb, Ab, Db, Gb, Cb | B, Es, As, Des, Ges, Ces | Gb-dur og Eb-dur (Ges-dur og Es-moll) | | 5 b | Bb, Eb, Ab, Db, Gb | B, Es, As, Des, Ges | Db-dur og Bb-moll (Des-dur og B-moll) | | 4 b | Bb, Eb, Ab, Db | B, Es, As, Des | Ab-dur (As-dur) og F-moll | | 3 b | Bb, Eb, Ab | B, Es, As | Eb-dur (Es-dur) og C-moll | | 2 b | Bb, Eb | Bb-dur og G-moll | Bb-dur (B-dur) og G-moll | | 1 b | Bb | B | F-dur og d-moll | ; Fellestoner : Brukes om akkorder som fra forskjellige skalatrinn har felles toner. Som tabellen nedenfor viser, er det 2 fellestoner for treklanger i ters- og sekst-forhold, 1 fellestone i kvart- eller kvintforhold, ingen fellestone når avstanden er en sekund eller en septim. ^ Avstand ^ treklanger ^ Fellestoner ^ fireklanger ^ fellestoner | | sekund | C-E-G -- D-F-A ^ 0 | C-E-G-B :: D-F-A-C ^ 1 | | ters | C-E-G -- E-G-B ^ 2 | C-E-G-B :: E-G-B-D ^ 3 | | kvart | C-E-G -- F-A-C ^ 1 | C-E-G-B :: F-A-C-E ^ 2 | | kvint | C-E-G -- G-B-D ^ 1 | C-E-G-B :: G-B-D-F ^ 2 | | sekst | C-E-G -- A-C-E ^ 2 | C-E-G-B :: A-C-E-G ^ 3 | | septim | C-E-G -- B-D-F ^ 0 | C-E-G-B :: B-D-F-A ^ 1 | ; **Fingerbrett** : eng. //Fingerboard// : På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner. ; **Fingersetning** : //eng. <lang en>fingering</lang>// ; **[[flageolett|flageoletter]]** : eng. //<lang en>harmonics</lang>// ; **Forminsket** : eng. //<lang en>diminished</lang>//. : Om rent eller lite intervall som er gjort et halv trinn mindre, som //forminsket kvint// (b5) (engelsk: //<lang en>diminished fifth</lang>//). Brukes også om forminsket treklang som //Cdim// (C-Eb-Gb) eller fireklang //Cdim7// (C-Eb-Gb) ; **Forstørret** : eng. //<lang en>augmented</lang>//. Om rent eller stort intervall som gjøres et halv trinn større. Brukes først og fremst om forstørrelse av de rene intervallene kvart og kvint - //forstørret kvart// (#4) og //forstørret kvint// (#5) - engelsk: //<lang en>augmented fifth</lang>//. ; **Fortegn** : eng. //accidentals// Tegn som står foran en note og forteller om den skal heves eller senkes. Et **kryss (♯)** betyr at noten skal heves en halvtone. Liten **b** (♭) betyr at den skal senkes en halvtone. **Dobbeltkryss (♯♯ eller x)** hever to halvtoner. Dobbelt b (♭♭) senker to halvtoner. Oppløsningstegnet (♮) forteller at noten vende tilbake til sin "naturlige" tonehøyde. Et fortegn gjelder for hele den takten det står i. Det i motsetning til faste fortegn som angir toneart og gjelder inntil annet er angitt. ♯ (U+266F, Ċf;), ♮ (U+266E, Ċe;), ♭ (U+266D, ♭), 𝄫 (U+1D12B, 𝄫), 𝄪 (U+1D12A, 𝄪). ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>// : modus av durskalaen som svarer til å spille stamtonene (de hvite tangentene på et piano) fra E til D, der da E er grunntonen. ; **Funksjon** : funksjon - eller **funksjonsharmonikk** : Læren om måten visse akkorder tenderer å leder til visse andre akkorder, grunnlagt av musikkteoretikeren Hugo Riemann. Disse tendensene akkorder har til å gå til andre akkorder kalte han funksjoner. Han identifiserte følgende tre funksjoner: Tonika-funksjonen er alle akkorders tendens til å gå til akkorden som er bygd fra grunntonen i skalaen, tonika-akkorden - eller også den fra 6. trinn i skalaen. Dominant-funksjonen er noen akkorders tendens til å gå til akkorden på 5. trinn i skalaen, eller også på det 7. trinn. Dominant-akkorden er også den som har sterkest tendens til resolusjon til tonika. Og akkordprogresjon fra dominant til tonika er det som først og fremst etablerer tonearten. Det har å gjøre med at ters-tonen i 5-akkorden er ledetonen i tonearten. For eksempel i C-dur vil tersen i dominantakkorden G være tonen B, som er ledetonen i tonearten C-dur, som da har en sterk tendens til å gå til grunntonen i tonearten C. En annen ting er at grunntonen her også går opp en kvart (eller ned en kvint) fra G til C. Og med G7 vil også septimen F gå til E. Endelig har man den tredje funksjonen, som Riemann kalte subdominent-funksjonen, det er at akkordene på 2. trinn (Dm, Dm7) og 4. trinn (F, Fmaj7) som har en tendens til å gå til dominanten. Også sekundære dominanter kan også sies å ha en subdominant funksjon, eller endog en dominant funksjon. Sekundære dominanter hører dog ikke til tonearten (D7 er sekundærdominant til G7, og inneholder tonen C#). ; **G flat** : Gess, Gb ; **G sharp** : Giss, G# ; **Gripebrett** : eng. //<lang en>fingerboard</lang>// ; **Halvtone** : eng. //<lang en>semitone</lang>//, //<lang en>minor second</lang>//, //<lang en>half tone</lang>//, //<lang en>half step</lang>// : Det minste intervallet i vestlig musikk. Avstanden mellom hver tilliggende tone i den kromatiske skalaen er for eksempel på en halvtone, fra C til C#, fra C# til D, fra D til D# osv. Se Liten sekund. ; **Harmonisk intervall** : eng. //<lang en>Harmonic interval</lang>// : Intervall i samklang, til forskjell fra melodisk intervall spilt i sekvens. ; **[[Harmonisk moll]]** : eng. //<lang en>Harmonic minor</lang>// : Mollskala med stor septim (7). ; **Harmonisk rytme** : eng. //<lang en>Harmonic rhythm</lang>// : Hvor ofte du har harmonisk endring i ei låt -dvs. hvor mange takter der er pr. akkord. ; **Humbucker** : eng. //<lang en>Humbucking pickup</lang>// : En type gitarpickup [les: mikrofon] med lav støy [av engelsk. hum - brum]. Humbuckere har - til forskjell fra single coil pickups brumkompensasjonsspole. Dvs. to spoler som er tvunnet motsatt vei, slik at den elektromagnetisk støyen fra spolene får motsatt polaritet og dermed opphever hverandre. Humbuckeren ble utviklet av Seth Lover i Gibson, og den første modellen kom i 1955 og hadde navnet PAF ("Patent Applied For"). Singel coil pickups har en lysere og skarpere tone. ; **[[gripebrettet:intervaller|Intervall]]** : Avstanden mellom to toner. Det minste intervallet i vestlig musikk er på en halvtone. En halvtone er ett bånd på en gitar. Intervaller kan angis i antall halvtoner, i antall heltoner, i skalatrinn, eller ved intervallnavn. Og de kan inndeles i kvantitet (unison, sekund, ters, kvart, kvint, sekst, septim, oktav...) og i kvalitet (liten og stor, ren, forminsket og forstørret). {{ ::intervallene-paa-gitarhalsen.svg?nolink |}} ; **Inversjon** : eng. //<lang en>inversion</lang>// : Samme som omvending. ; **Ionisk**, eller **Jonisk** : eng. //<lang en>Ionian</lang>// : Ionisk er første [[modus]] av durskalaen -dvs. durskalaen selv (med første tone i skalaen som grunntone). Den defineres da på samme måte som durskalaen med intervallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. eller med halvtone-mønstret 2212221. Her er noen akkorder (med C som grunntone) som passer til C ionisk : C5, C, Csus2, Csus4, Cadd4, C6, C6sus4, Cadd9, C6/9, Cmaj7, Cmaj7sus4, Cmaj9. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Cmaj7 | Cmaj7 | { | Cmaj7 c d e f g a b a | g f e d c2 |} { | (c1 e1 g1 b1) | (c1 e1 g1 b1) | } </div></html> ; **[[Kadens]]** : eng. **//<lang en>cadence</lang>//** : Tonefall. Vanlige melodiske og harmoniske formularer som avslutter en musikalsk frase, en seksjon eller et helt musikkstykke i form av intervaller eller akkorder som gir en harmonisk avslutning. Ei låt som går i C-dur vil en i avslutningen av hele sangen ofte finne akkordene G så C (V-I), eller med F så C (IV-I). Vers avslutter gjerne med en ikke så kraftig avslutning, som G til F7 (V-IV7), C til G (I-V), F til G (IV-V), Dm til G (ii-V) etc. ; **Kromatisk** : eng. **//<lang en>chromati</lang>c//** : Når en del av en solo, akkord eller melodilinje beveger seg kromatisk, så stiger eller synker den fra en eller flere halvtonetrinn ovenfra eller nedenfra den tonen eller akkorden du skal til. Kalles kromatisk fordi man ganske enkelt følger den kromatiske skalaen. Til forskjell kan du si at en melodilinje som beveger seg innenfor en skala ( dur eller mollskala) er diatoniske eller at du spiller skalatoner (skalaegne toner) eller akkordtoner. ; **Kromatisk skala** : Skala som består av alle de 12 tonene i vestlig musikk: C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Hb-H-C (engelske: C-Db-D-Eb-E-F-Gb-G-Ab-A-Bb-B-C). ; **Kvart** : Intervall fire toner opp i en skala (medregne den tonen du begynner med). Kvarten til en tone finner du da ved å telle fire toner opp. Fire toner opp fra C er c, d, e, f. Så F, kvarten til C. ; **Kvint** : Intervall fem toner opp i en skala (fra og med den tonen du går ut fra), slik at hvis du vil finne kvinten til tonen C, så teller du opp fem toner i skalaen c, d, e, f, g, og kommer da til G. Vil du finne kvinten til G, så teller du videre g, a, b, c, d. Kvinten til G er altså D. Kvinten til D er A (d, e, f, g, a) osv. En kvint kan være ren (5), forminsket (b5) og forstørret (#5, eller bare +) ; **Kvintsirkelen** : Et klokke der dagens timer er byttet ut med musikkens tolv toner som er ordnet som er ordnet som kvinter med klokka (C-G-D-A-E-B-F#-Db-Ab-Eb-Bb-F), eller kvarter mot klokka (C-F-Bb-Eb-Ab-Db-F#-B-E-A-D-G), og som bla. brukes som hjelpemiddel for å huske tonearters fortegn. Se [[kvintsirkelen|Kvintsirkelen]] ; **Leadsheet** : eng. //<lang en>lead sheet</lang>// : Noter til låt der kun melodien er notert mens harmonien kun er besifret med akkord-symboler over notesystemet. Sangtekst kan også være tatt med. På //Musescore// finne du en egen gruppe for //<lang en>leadsheets</lang>// for jazz-standarder: [[https://musescore.com/groups/jazz-standards-leadsheets/discuss/4936345|Jazz Standard Lead Sheets]]. Her er ett eksempel på hva du kan finne der: <html><div><iframe width="100%" height="600" src="https://musescore.com/user/10401/scores/4987921/embed" frameborder="0" allowfullscreen></iframe><span><a href="https%3A%2F%2Fmusescore.com%2Fuser%2F10401%2Fscores%2F4987921">My+Funny+Valentine"</a> by <a href="https://musescore.com/user/10401">ericfontainejazz</a></span></div></html> ; **Ledetone** : eng. **//<lang en>leading tone</lang>//** : Tonen som befinner seg et halvtonetrinn under grunntonen (tonika) i en toneart. Det er tonen på det syvende skalatrinn i dur. Hvis du prøver å spill C-durskalaen opp til B og stopper der, vil du høre hva en ledetone er. Nemlig den tonen som ledere sterkest tilbake til toneartens grunntone. Det skapes en uforløst følelse, som kan forløses ved å spille grunntonen. Du forventer å høre grunntonen etter den. Du kan også bruke ledetone i moll ved å heve syvende skalatrinn - dvs. i A-moll hever du G til giss (G#). I løsere forstand kan du legge en ledetone på en hvilken som helst annen tone, fra et halvtonetrinn over eller under. Det forholdet at man kan det, brukes mye ved improvisering og kalles gjerne <<kromatisme>> eller bruke av gjennomgangstoner. Den kromatiske halvtonetrinnet kan være en akkordtone, en akkordfremmed skalatone, ja til og med en skalafremmed tone, sålenge det komme på lett taktdel (dvs. ikke på nedslag, de taktdeler du tramper). <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Cmaj7 | { | Cmaj7 c d e f g a b4 | } { | (c1 e1 g1 b1) | }</div></html> ; **Legato** : av italiens musikkuttrykk - «glidende» : Sammenbundet, spille sammenhengende og med mest mulig glatt overgang i oppholdet mellom de enkelte tonene. Motsatt av stakkato, der hver tone markeres. ; **Liten decim** : eng. //<lang en>Minor decim</lang>// : b10, oktav + liten ters ; **liten none** : eng. //<lang en>minor ninth</lang>// : b9, oktav + liten sekund ; **Liten sekst** : eng. //<lang en>Minor sixth</lang>// : b6, ; **Liten sekund** : eng. //<lang en>Minor second</lang>// : b2, m2 (for //<lang en>minor second</lang>//). Intervall på en halvtone. ; **Liten septim** : eng. //<lang en>Minor seventh</lang>// : b7 ; **Liten ters** : eng. //<lang en>Minor third</lang>// : b3 ; **Lokrisk** : eng. //<lang en>Locrian</lang>// : Lokrisk er den syvende <<modus>> av durskalaen. ; **Lydisk** : eng. //<lang en>Lydian</lang>// : Lydisk er den fjerde modus av durskalaen, og er definert ved halvtonemønstret <wrap hi>2-2-2-1-2-2-1</wrap>. C-lydisk har notene C, D, E, F#, G, A, B. Forskjellen fra durskalaen som har halvtonemønstret 2-2-1-2-2-2-1 er som vi ser fjerde trinn som er forhøyet en halvtone. : De lydisk-klingende akkorden Cmaj7#11 eller durskalaen spilt med dette intervallet. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Fmaj7 | Fmaj7 | { | Fmaj7 f g a b c d e d | c b a g f2 |} { | (f1 a1 c1 e1) | (f1 a1 c1 e1) | }</div></html> ; **Lydisk dominant** : eng. //<lang en>lydian dominant</lang>// : Samme som den lydiske skalaen men med liten septim. Det er da en durskala som inneholder både den lydiske <<#11>> (eller #4) og den dominante <<b7>>. Halvtonetrinnene kommer da mellom fjerde og femte og mellom sjette og syvende skalatrinn (2221212 => C-D-E-F#-G-A-Bb => 1-2-3-#4-5—6-b7). Prøv G lydisk dominant (G-A-B-C#-D-E-F => 1-2-3-#4-5-6-b7) over akkorden G7b5 (G-B-Db-F) for eksempel i Dm9 | G7b5 | Cmaj9 ) => x5355x | 3x342x | x3243x. <html><div class="bopland">piano solo 4/4 | G7b5 | G7b5 | { | G7b5 g8 a b c# d e f e | d c# b a g2 | } { | ( g1 b db f ) | ( g b db f ) | } </div></html><html><div class="bopland">piano solo 4/4 | F7-5 | F7-5 | { | F7-5 f8 g a b c d eb d | c b a g f2 | } { | ( f1 a cb eb ) | ( f a cb eb ) | }</div></html> ; **Melodisk intervall** : eng. //<lang en>Melodic interval</lang>//. : intervall spilt som en sekvens, melodisk. ; **[[Melodisk moll]]** : eng. //<lang en>Melodic minor</lang>//. Mollskala som til forskjell fra ren moll har stor sekst og stor septim. Den defineres enten ved intervaller fra grunntonen og opp til de respektive skalatoner (**1, 2, b3, 4, 5, 6, 7**) eller ved sitt halvtone-mønster: **2122221**. ; **Miksolydisk** : eng. //Mixolydian//. : Miksolydisk skala er den femte modale skala av duskalaen. Hvis det går i C-dur er G grunntonen i miksolydisk, og du får følgende intervaller med 1, 2, 3, 4, 5, 6, b7. Forskjellen fra G-durskalaen er at du har en b7 (liten septim) i stedet for en 7 (stor septim). Skalaen kan også defineres ved avstanden mellom trinnene i skalaen T-T-H-T-T-H-T (T = helton og H = halvtone). Akkorder som passer til den miksolydiske skalaen er dominante septimakkorder som G7, G9, G13.<html><div class="bopland">piano solo swing 50 4/4 | G7 | G7 | { | G7 g a b c d e f e | d c b a g2 |}{ | (g1 b1 d1 f1) | (g1 b1 d1 f1) | }</div></html> ; **Modulasjon** : Et skifte av toneart i en sang. For en oversikt over modulasjoner i jazz-standarder, se [[http://www.ralphpatt.com/Tonal.html|Ralph Patt's The Tonal Centers Page]] ; **moll** : eng. //Minor// ; **Nøkkel** : Tegn på begynnelsen av et notesystem, som G-nøkkel, F-nøkkel, C-nøkkel. På gitar er det vanlig å bruke C-nøkkel (gjerne med et 8-tall under for å vise at notene skal spilles en oktav lavere enn de er skrevet). F-nøkkel er vanlig for bassgitar. ; **Oktav** : eng. //Octave// ; **Omvending** : eng. //Inversion// Når man flytter den nederste tonen i en akkord en oktav opp, eller den øverste, en oktav ned. Akkord C, en c-durtreklang, består av tonene C, E og G. Når akkorden er i grunnstilling er grunntonen C nederst, altså i bassen. Ved første omvending er E i bassen, og ved 2. omvending er G i bassen. Omvending kan noteres med "slash"-besifring, for eksempel C/E og C/G: C/G C C/E C/G |-----0-(E)-----------3-(G)----------8-(C)----------12------------| |-----1-(C)-----------5-(E)----------8-(G)----------13------------| |-----0-(G)-----------5-(C)----------9-(E)----------12------------| |-----------------------------------------------------------------| |-----------------------------------------------------------------| |-----------------------------------------------------------------| ; **Omvending av intervall** : eng. // Interval inversion// : Intervaller omvendes ved å flytte den nederste noten opp en oktav, eller den øverste noten ned en oktav. ; **Opptakt** : eng. //pickup measure// : takt med en annen varigheten enn den spesifisert i taktarten i begynnelsen på et partitur, før første takt. ; **Parallelltoneart** : A-mollskalaen begynner i 5. bånd, mens C-dur begynner i 8. bånd. Mao. finner du A på det 6. skalatrinnet i C-durskalaen. A-moll C-dur 0 |E|A|D|G|H|E| |E|A|D|G|H|E| ============= ============= | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | 3 | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | 5 |A| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | 7 |H|E| | | | | | |E|A| | | | |C|F| | | | | 8 |C|F| | | | | 9 | | | | | | | | | |H| | | | |D|G| | | | | |D|G|C| | | | | | | | | | | | | | | | | | 12| | | | | | | | | | | | | | Toneart i dur og moll som har samme antall og type faste fortegn. Siden C-dur og A-moll har samme antall fortegn, (nemlig ingen fortegn - begge skalaene kan spilles på de hvite tangentene på et piano), så er de da paralelltonearter. Se illustrasjonen. Mao: skalaene inneholder nøyaktig samme noter, de bare begynner på en forskjellige tone. Parallelle molltonearter ligger en liten ters under - dvs. fire bånd ned fra - den paralelle durtonearten. ^Paralelltonearter|| | C-dur | A-moll | | F-dur | D-moll | | Hb-dur | G-moll | | Eb-dur | C-moll | | Ab-dur | F-moll | | Db-dur | Hb-moll | | Gb-dur | Eb-moll | | H-dur | G#-moll | | E-dur | C#-moll | | A-dur | F#-moll | | D-dur | H-moll | | G-dur | E-moll | ; **<lang en>Passing note</lang>** : Overgang, overgangsnote, gjennomgangssnote. ; **pima** : Forkortelse for klimprefingrene ***p** - //pulgar// = tommel ***i** - //index// = pekefinger ***m** - //medium// = langfinger ***a** - //anularis// = ringfinger ; **Posisjon** : En posisjon på en gitar, er fire påfølgende bånd. Tredje posisjon er båndene 3, 4, 5 og 6, fjerde posisjon er bådene 4 til 7, femte posisjon er båndene 5, 6, 7 og 8 osv. Du hører uttrykk som "spill c-durskalaen i femte posisjon", som betyr at første finger (pekefingeren) ligger på femte bånd. <html><div>Eksempel (Merk at i denne boksen flyttes hånda til 4. posisjon på g-strengen).<div></html> C-durskalaen fra 5. posisjon ||---|---|---|---|-A-|---|-H-|-C-|---| ||---|---|---|---|-E-|-F-|---|-G-|---| ||---|---|---|-H-|-C-|---|-D-|---|---| ||---|---|---|---|-G-|---|-A-|---|---| ||---|---|---|---|-D-|---|-E-|-F-|---| ||---|---|---|---|-A-|---|-H-|-C-|---| Fingersetting ||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---| ||---|---|---|---|-1-|-2-|---|-4-|---| ||---|---|---|-1-|-2-|---|-4-|---|---| ||---|---|---|---|-1-|---|-3-|---|---| ||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---| ||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---| ; **Ren kvart** : eng. //Perfect fourth// ; **Ren kvint** : eng. //Perfect fifth// ; **Ren oktav** : eng. //perfect octave// ; **Skalatrinn** : eng. //Scale Degree// ; **Slag per minutt** : eng. //Beats per minute// (bpm) ; **spredt leie** : eng. //open position// ; **Samba** : Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt. ; **Sekundær dominant** : Kalles også //bidominant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder - utenom de skalaegne akkordene som har dominant funksjon - som legges en kvint over en akkord i en akkordprogresjon. Brukes for å fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved da å plassere en dominant foran den. For eksempel kan legge på følgende sekundærdominanter for akkordene i C-dur: **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7 og **E7** -> Am7. Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//. ; **Sekundær subtonika-akkord** : Mollseptim-akkorder bygd i kvintavstand fra sekundærdominanter. Eksempler i C-dur: **C#m7b5** -> F#7 -> Bm7b5, **Bm7b5** -> E7 -> Am7, **Am7** -> D7 -> G7, **Gm7** -> C7 -> Fmaj7, **F#m7b5** -> B7 -> Em7, **Em7** -> A7 -> Dm7, **Dm7** -> G7 -> Cmaj7. ; **Skalatrinn** : eng. <lang en>Scale degrees, scale steps</lang> : Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angitt med arabiske tall (ofte med et cirkumfleks (^) over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se [[diatonisk funksjon]].<html><div>Nedenfor finner du et eksempel. Skalaen som er tenkt her er G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Dvs. særlig vite hvor skalatrinnene I, IV og V er og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen oppover og nedover gitarhalsen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn. {{:skalatrinn.png?nolink&|Skalatrinnene fra G-durskalaen.}}</div></html> ; **<lang en>Shell</lang>** : I jazz brukes dette uttrykket om den harmoniske kjernene i akkorder, nemlig tersen og septimen. Du kan si at dette er den kjernen du må spille når du komper. I jazzkomping sløyfes gjerne grunntonen og kvinten i akkorden, for å frigjøre fingre for spilling av andre tilleggstoner. For dominante akkorder (C7) danner disse en en tritonus. Uttrykket "the tritone" kan da nettopp ofte referere til denne kjernen. For eksempel kan du spille tersen og septimen i en C7 slik. Legg merke til at grunntonen C og tersen G her er sløyfet. C7 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 7 9 Kjernen kan så utvides til mer involverte akkorder eller hvordan melodien går, som for eksempel varianter av **Calt**. C7#9b9 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|-Eb|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---| 7 9 C7#9#5 |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|-Eb|---|---| |---|---|---|---|---|---|---|---|-Ab|---| |---|---|---|---|---|---|---|---|---|---| 7 9 ; **Spredt leie** : Se Tett leie. ; **Standard stemt gitar** : eng. **//standard tuning//** : Stemming der strengene fra den tykkest til den tynneste streng er stemt som følger: E, A, D, G, H, E (eller presist: E2, A2, D3, G3, B3, E4). Se **[[alternativ_stemming]]** ; **Stemmeføring** : eng. **//Voicing leading//** ; **Stor decim** : eng. //Major decim// ; **Stor none** : eng. //Major ninth// ; **Stor sekst** : eng. //major sixth// ; **Stor sekund** : eng. //Major second// ; **Stor septim** : eng. //major seventh// ; **Stor ters** : eng. //major third// ; **Subdominant** : En akkord med grunntone en kvint (syv bånd) under (sub) tonika, slik dominanten er en kvint over tonika. Merk at du kan stable hovedtreklangene slik at de får kvintavstand. I C-dur er hovedtreklangene C (1, tonika), F (4, subdominant) og G (5, dominant). Stabler vi dem i kvintavstand blir rekkefølgen F -> C -> G. Og slik sett er F da en kvint under tonika, og G en kvint over. ; **sus-akkord** : Akkord som brukes til å suspendere (utsette) oppløsning, for eksempel å i stedet for å la G7 oppløses i C direkte, gå omveien om Csus4, eller Csus2sus4. {{ :akkorder:sus-akkord.png?nolink |Sus-akkorder G7 - Csus4 - C, G7/B - Csus2sus4 - C}} ; **stamtonerekke** : Tonerekka som tilsvarer de hvite tangentene på pianoet: C, D, E, F, G, A, H, eller på engelsk (og på dette nettstedet) C, D, E, F, G, A, B. Dvs. de tonene som skrives uten fortegn. ; **Substitusjon** : se akkordsubstitusjon ; Svartlind : eng. //<lang en>Basswood</lang>// : Nordamerikansk art lindetre. Det er en billig tresort som er myk og har lav vekt. En gitarkropp lagd av svartlind kan veie under to kilo. ; **Synkope** : rytmeforskyving ; **Tabulatur** : Musikknotasjon for gitar og andre strenginstrumenter med bånd. Linjene representerer instrumentets strenger og tallene på strengene, forteller hvilket båndene en skal spille. Bildet nedenfor viser klassisk gitar-notasjon øverst og tabulatur nederst. Den klassiske notasjonen angir strengene med strengnummer med sirkel rundt, mens fingre angis med bare tall. I tabulatur er det båndnumre som er angitt. {{ ::streng-og-finger-nummer_vs_tabulatur.svg |}} ; **Taktart** eller taktartsignatur : Angitt i begynnelse av musikkstykke med en brøk. Taktarten angir antall slag pr takt / noteverdi; 3/4; 4/4; 6/8; 3/2 osv.). Den viser hvor mange slag det er av en gitt noteverdi per takt. Eksempler: 4/4-delstakt svarer til 4 firedelsnoter pr takt. 3/4-delstakt har 3 slag firedelsnoter pr takt. 6/8-dels takt er 6 åttendelsnoter pr takt. 3/2-delstakt har tre halvnoteslag pr takt. ; **Tetrakord** : Firenoters intervallmønster hentet fra en skala, som brukes for å beskrive skalaer. Vanligvis brukes uttrykket om intervallmønstret som består mellom de fire første og mellom de fire siste notene i en skala. Dur-skalaen sies således å være satt sammen av to like tetrakorder. De fire første notene er her C-D-E-F og de fire siste er G-A-B-C. Intervallmønstrert mellom C-D-E-F er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Intervallmønstret mellom G-A-B-C er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Dur-skalaen består derfor at to av samme tetrakord: 2-2-1. Melodisk mollskala består tetrakordene 2-1-2 og 2-2-1. ; **Tett leie** : eng. //close position// : akkord-bygging der noter er arrangert med minst mulig avstand. Til forskjell fra spredt leie. På gitaren er det ofte ikke praktisk mulig å spille mer enn treklanger i tett leie, hvis man da ikke har hender som Tal Farlow eller Allan Holdsworth. {{::tett-leie_spredt-leie.png?nolink|Omvendinger av Cmaj7 i tett leie og spredt leie}} ; **Tolvtonerekke** : eng. //twelvetone// ; **Tonalitet** : samme som toneart. ; **Tonekjønn** : dur eller moll ; **Tonale akkorder** : eng. //<lang en>tonal chords</lang>// : Akkorder som er bygd fra toneartens skala, også kalt skala-akkorder eller diatoniske akkorder. Det til forskjell fra altererte akkorder. ; **Toneart** : Hvilken tone som er grunntonen (tonika) og som de andre toner i et musikkstykke har som sitt tonale sentrum. ; **Tonika** : eng. //<lang en>tonic</lang>// : Grunntone, den første tonen i (en diatonisk) skala, som tonen c i tonearten c-dur: Akkord bygd fra samme grunntone som tonearten. Se dominant og subdominant. ; **Tonika-akkord** : eng. **//<lang en>tonic chord</lang>//** : Akkord som er bygd fra tonikaen (les: grunntonen) i en toneart. Det vil si den akkord i en akkordprogresjon som er i den toneartene som låte går i. Kalles på amerikansk "the one-chord". ; **Transponering** : Det å skrive en sang i en annen toneart. På gitaren er akkorder automatisk transponerbare. Dette er en spesiell fordel som alle båndinstrumenter har. Ved å flytte alle grep i en sang - som la oss si går i tonearten **E** - opp et bånd, har du transponert sangen opp en halvtone til **F**. To-akkorder, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller bopland bånd opp gir tonearten **Gb** osv. Slik er det ikke på et piano. Flytter du for eksempel en C-durakkord på et piano opp en tangent, så får du ikke D-dur, men D-moll. Imidlertid er ikke alle akkorder like lette å flytte - dvs. de grepene som har en eller flere åpne strenger. Men du har da [[akkorder:barregrep]], og [[drop 2]] og [[drop 3]]-grep. ; **Transponert instrument** : Instrument der notene er skrevet annerledes enn de lyder. Piano er et eksempel på et instrument som ikke er transponert. Det vil si at en C lyder som en C. Men på en masse blåseinstrumenter, er de skrevet annerledes, det for å få samme fingersetting for forskjellige instrumenter. Gitaren er også et transponert instrument, selv om det kalles et C-instrument. Noter for gitaren er nemlig skrevet én oktav opp. Gitaren lyder med andre ord en oktav lavere enn det er skrevet. Kilde: [[http://www.answers.com/topic/transposing-instrument|answers.com transposing instrument]] ; **<lang en>Treble clef</lang>** : G-nøkkel ; **Triol** : Tre like lange toner som til sammen skal ha samme varighet som to. ; **Tritonus** : eng. //tritone// : Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5). ; **unison** : eng. //<lang en>unison</lang>// : enklang ; **vekseldominant** : se Sekundær dominant. ; **Åpen streng** : eng. **//<lang>open string</lang>//** : Streng som spilles med løs streng - uten å trykke ned strengen på noe bånd. ; **Åpen akkord** : samlebetegnelse for gitargrep som spilles med minst én løs streng. Det til forskjell fra flyttbare grep. ===== Andre musikkordlister på nett ===== **Petrus Bojanowski's [[http://www.musikkordboken.no/|musikkordboken.no]]** er en mer omfattende og generell norsk musikkordliste. Anbefales! På Nasjonalbiblioteket finner folk med norske IP-adresser bla. [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805081|Illustrert musikkleksikon]] av Marilyn Kornreich Davis (Fabritius, 1972), [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104054|Olav Gurvin's Musikkleksikon fra 1949]]. For oversettelse av musikkuttrykk til og fra engelsk, se Lasse Grubbes danske [[http://www.musikipedia.dk/musikordbog-engelsk|www.musikipedia.dk]]. På engelsk har vi - ved siden av Wikipedia - bla. <lang en>[[http://www.music.vt.edu/musicdictionary/|Virginia Tech Multimedia Music Dictionary]]</lang> og <lang en>**[[http://www.dolmetsch.com/musictheorydefs.htm|Dolmetsch Music dictionary]]**</lang>. For blues, jazz og populærmusikk, se <lang en>[[https://www.bluescentric.com/blues/dictionary/|The Blues Dictionary]]</lang> fra <lang en>Bluescentric.com</lang> og <lang en>[[http://www.apassion4jazz.net/glossary.html|Glossary of Jazz Terms]]</lang> fra <lang en>//Apassion 4 Jazz//</lang>. For mer om forskjellen på amerikanske og britiske musikkuttrykk, se //Nina Gilbert//s <lang en>[[http://ninagilbert.googlepages.com/British.html|British vs. American Musical Terms]]</lang>. Enda mer kuriøst er //Projekt Runeberg//s digitale faksimilutgave av [[http://runeberg.org/muslex/|J. Leonard Höijers svenske Musik-Lexikon]] fra 1864. </box> musikkuttrykk_for_gitar.txt Sist endret: 8 måneder sidenav admin