En fordel med de norske navnene er at de er lettere å stave. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((Med norske notenavn kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Men de tradisjonelle navnene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med h. Og lyder det ikke mer logisk å si <<a, b, c, d, e, f, g>> enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig er en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så...</box> | En fordel med de norske navnene er at de med fortegn er lettere å stave - og synge. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((NB! Med norske notenavn kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Og det er jo en fordel vi kan beholde. Bare med den forskjell at vi nå kaller noten Bb for bess. Men de tradisjonelle notene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med h. til trodd for at det jo lyder mer logisk å si <<a, b, c, d, e, f, g>> enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig foreligger det en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så der må vi jo uansett tilpasse oss.</box> |
; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkordprogresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte skalatrinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den progresjon som er mest alminnelige i jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder. | ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkordprogresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte skalatrinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="axaa9x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den progresjon som er mest alminnelige i jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder. |