Vis sidenHistorikkTilbakelenkerTil toppen av siden Denne siden er skrivebeskyttet. Du kan se på den, men ikke endre den. Kontakt administratoren hvis du mener at du bør kunne endre siden. ~~NOTOC~~ Åpne intervalltreneren i <button type="info" size="xs" icon="fa fa-window-restore">[[http://elgitar.com/guitar-interval-trainer/|eget vindu]]</button> hvis du ikke hører noen lyd. {{url>http://elgitar.com/guitar-interval-trainer/ 900px |intervalltrener for gitar}} ====== Intervaller ====== Et **intervall** er forskjellen i tonehøyde mellom to toner. Ta utgangspunkt i c-durskalaen (de hvite tangentene på et piano fra c). c-d-e-f-g-a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e-f-g-a-b-c Hvilke distanser kan vi tilbakelegge mellom disse tonene? Det man har funnet er at det er tretten trinn det er verdt å merke seg! c - d - e - f - g - a - b - c' - d' - e' - f' - g' - a' 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Disse tretten trinnene har fått sine egne navn. ^ Tone ^ trinn | Intervall | ^ c-c | 1 | Prim | ^ c-d | 2 | Sekund | ^ c-e | 3 | Ters | ^ c-f | 4 | Kvart | ^ c-g | 5 | Kvint | ^ c-a | 6 | Sekst | ^ c-b | 7 | Septim | ^ c-c' | 8 | Oktav | ^ c-d' | 9 | None | ^ c-e' | 10 | Desim | ^ c-f' | 11 | Undesim | ^ c-g' | 12 | Duodesim | ^ c-a' | 13 | Tersdesim | Intervallene kan ha forskjellig kvalitet. Noen av trinnene er ENTEN store ELLER små. Det gjelder sekund, ters, sekst, septim, none (= oktav + sekund), desim (oktav + ters) og tersdesim (oktav + sekst) . Andre er ENTEN rene ELLER forminskede ELLER forstørrede. Det er prim, kvart, kvint, oktav, undesim (oktav + kvart) og duodesim (oktav + kvint). ^ Tone ^ trinn | Intervall | ^ c-c | 1 | REN Prim | ^ c-d | 2 | STOR sekund | ^ c-e | 3 | STOR ters | ^ c-f | 4 | REN kvart | ^ c-g | 5 | REN kvint | ^ c-a | 6 | STOR sekst | ^ c-b | 7 | STOR septim | ^ c-c' | 8 | REN oktav | ^ c-d' | 9 | STOR none | ^ c-e' | 10 | STOR desim | ^ c-f' | 11 | REN undesim | ^ c-g' | 12 | REN duodesim | ^ c-a' | 13 | Stor tersdesim | Mer om hvordan bestemme intervallenes kvalitet nedenfor. **Sekunder** er noter som følger rett etter hverandre i skalaen. Så når du går fra note til note i skalaen så går du sekundvis. Opp: c-d-e-f-g-a-b-c Ned: c-b-a-g-f-e-d-c **Terser** får du når du hopper over 1 note: Opp: c--e--g--b--d--f--a--c Ned: c--a--f--d--b--g--e--c **Kvarter** når du hopper over 2: Opp: c---f---b---e---a---d---g---c Ned: c---g---d---a---e---b---f---c **Kvinter** når du hopper over 3: Opp: c----g----d----a----e----b----f----c Ned: c----f----b----e----a----d----g----c **Sekster** når du hopper over 4: Opp: c-----a-----f-----d-----b-----g-----e-----c Ned: c-----e-----g-----b-----d-----f-----a-----c **Septimer** når du hopper over 5: Opp: c------b------a------g------f------e------d------c Ned: c------d------e------f------g------a------b------c **Oktaver** (hopper over 6): Opp: c-------c Ned: c------c **None** = oktav + sekund **undesim** = oktav + ters **Duotesim** = oktav + kvart **Tersdecim** = oktav + kvint. Du bør pugge dem opp og ned. ---- Hvor mange toner er det mellom Akkorder og skalaer kan defineres ved de intervallene som inngår i dem. Enten ved avstanden FRA grunntonen eller avstanden innbyrdes MELLOM tonene. Slik kan C-durskalaen - do-re-mi-fa-sol-la-ti-do - defineres ved skalatonenes avstand til grunntonen: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7. Tallene her svarer til å telle opp de hvite tangentene på et piano fra C til B. <html><iframe width="100%" height="394" src="https://musescore.com/user/39011/scores/4778341/embed" frameborder="0" allowfullscreen></iframe><span><a href="https://musescore.com/user/39011/scores/4778341">Do re mi intervaller</a></html> Eller, ved skalatonenes innbyrdes avstand oppover i skalaen: 2212221. 2 betegner her en heltone (to bånd opp på gitar), mens 1 betegner en halvtone (ett bånd opp på gitar). Vi skiller mellom to typer intervaller: Dissonante og konsonante. I musikken er det de dissonante intervallene som skaper "spenning", og som krever "forløsning". Følelsen av behovet for forløsning, kan du høre når du spiller durskalaen opp bare til den 7. tonen. Man blir sittende med en følelse av at her trengs det noe mer, her er det ett eller annen som ikke er fullført. <html><iframe width="100%" height="394" src="https://musescore.com/user/39011/scores/4778221/embed" frameborder="0" allowfullscreen></iframe><span><a href="https://musescore.com/user/39011/scores/4778221">A dur opp til 7. trinn</a> by <a href="https://musescore.com/user/39011">torq</a></span></html> Forløsningen er det de konsonante intervallene som er ansvarlige for. som for eksempel i en sang i A-dur, der den avsluttende akkordfølgen går fra et dissonant tritonus-intervall i akkorden E7, og til den stabile tersen i akkorden. Men ikke bare skalaer og melodier, men også akkorder spenning og forløsning som i en IV-V7_I eller ii-V7-I-progresjon (F-G7-C eller Dm-G7-C): Her er noen andre eksempler i a-dur: <html><span class="chord" chord="xxx13x">xxx13x</span></html> til <html><span class="chord" chord="xxx22x">xxx22x</span></html> i <html><span class="chord" chord="0xx13x">0xx13x</span></html> til <html><span class="chord" chord="x0x22x">A:x0x22x</span></html> <html><span class="chord" chord="xxxx34">xxxx34</span></html> til <html><span class="chord" chord="xxxx25">xxxx25</span></html> i <html><span class="chord" chord="xx2434">E7:xx2434</span></html> til <html><span class="chord" chord="xx2225">A:xx2225</span></html> <html><span class="chord" chord="xxx7x4">xxx7x4</span></html> til <html><span class="chord" chord="xxx6x5">xxx6x5</span></html> i <html><span class="chord" chord="x7x754">x7x754</span></html> til <html><span class="chord" chord="xx7655">xx7655</span></html> Det å kunne gjenkjenne intervaller er en vesentlig del av vårt gehør som musikanter. De to første tonene i Greensleaves er f.eks. en <<liten ters>>. Hvis du er bevisst på det i samme øyeblikk som du hører det, så kan du også straks spille det etterpå, uten å behøve å fomle deg fram. Det er det som kalles //relativt gehør//, til forskjell fra de som har //absolutt gehør// som også kan gjenkjenne de de to første tonene i denne sangen, som <html><span class="chord" chord="xx5xxx">G</span> og <span class="chord" chord="xxx3xx">Bb</span>.</html>. Det er veldig uvanlig. Absolutt gehør er vel noe som er bestemt av i hvor stor grad man har blitt eksponert for sang og musikk i mors mage og som spedbarn. For det er vel der med ens musikalske øre som med en språkøre. Den skal tidlig krøkes som absolutt gehør skal få. Men uansett kan det relative gehøret trenes opp. Og det er et viktig ledd i ens musikalitet som inne går hørelære under temaet <<bestemme intervaller>>. Det å bestemmer et intervall, altså hva avstanden er mellom to toner, er grovt sett det samme som å avgjøre hvor i en durskala en tone befinner seg i forhold til en annen. Altså hvis du tar den første tonen du hører som grunntonen i er durskala, hvor befinner da den andre tonen seg i skalaen. (Hvis du ikke med en gang skjønner det følgende, ta da bare å skumles ned til intervall-treneren nedenfor, og prøv deg litt på den, før du kommer tilbake og leser en gang til med større forståelse). Man pleier å si at når vi skal bestemmer et intervall, avstanden mellom to toner, så kan vi først prøve å bestemme intervallets kvantitet, før vi nærmere bestemmer dets kvantitet. Dette er en litt gammeldags måte å si det på, og passer best når man skal gjenkjenne et intervall i noter. Intervallers kvalitet handler om hvilke skala-trinn tonene befinner seg på (se tabellen nedenfor). Intervallers kvalitet handler om (les; kyss og b - altså om notene er senket eller hevet i forhold til skala-trinn). Så når du hører to toner, og skal bestemt kvantiteten, så handler det mao. om hvor mange skala-trinn du må gå for komme til den andre tonen. I C-dur har du følgende ^ Skalatrinn ^ i C-dur | | 1. (første) | C | | 2. | D | | 3. | E | | 4. | F | | 5. | G | | 6. | A | | 7. | B | | 8. | C | | 9. | D | | ... | ... | Sagt på en annen måte består det å avgjøre et intervalls kvantitet av finne ut om intervallet er en eller annen form for ... * Prim (1. skalatrinn, grunntonen), * Sekund (2. skalatrinn), * Ters (3. skalatrinn), * Kvart (4. skalatrinn), * Kvint (5. sjette skalatrinn), * Sekst (6. skalatrinn), * Septim (7. skalatrinn), * Oktav (8. skalatrinn), eller * None (9. skalatrinn)...? {{:gripebrettet:intervaller_fra_c.png?nolink|Intervallenes kvantitet}} Dernest må vi bestemme intervallets kvalitet. Det er et spørsmål om intervallet er lite eller stort, forminsket, rent eller forstørret. | Primen er ren | Oktaven er ren | | Sekunden kan være liten (b2) eller stor (2) | Nonen kan være liten (b9) eller stor (9) | | Tersen kan være liten (b3) eller stor (3) | [Desimen kan være liten (b10) eller stor (10)] | | Kvarten kan være ren (4), [forminsket (b4)] eller forstørret (#4) | undesimen kan være ren (11), [forminsket (b11)] eller forstørret (#11) | | Kvinten kan være ren (5), forminsket (b5) eller forstørret (#5) | [Duodesimen kan være ren (12), forminsket (b12) eller forstørret (#12)] | | Seksten kan være liten (b6) eller stor (6) | tersdesimen kan være liten (b13) eller stor (13) | | Septimen kan være liten (b7) eller stor (7) | | {{:gripebrettet:intervaller_c_kvalitet.png?nolink|Intervallenes kvalitet}} ===== Intervaller og antall bånd ===== Når du teller opp intervaller begynner du ikke med null, som når du teller bånd eller antall halvtoner. I et intervall er da grunntonen på skala-trinn 1, og første skala-trinn angis med tallet 1. Når du altså derimot skal angi et antall bånd eller halvtoner, så begynner vi å telle fra null. Her er en oversikt over intervaller opp til 13. skalatrinn, angitt med antall bånd, navn, intervalltrinn ^ Halvtrinn / bånd ^ Navn ^ Engelsk ^ Trinn ^ Eksempel | | 0 | Ren prim | Perfect unison | 1 | C-C | | 1 | Liten sekund | Minor second | b2 | C-Db | | 2 | Stor sekund | Major second | 2 | C-D | | 3 | Liten ters | Minor third | b3 | C-Eb | | 4 | Stor ters | Major third | 3 | C-E | | 5 | Ren kvart | Perfect fourth | 4 | C-F | | 6 | Forstørret kvart | Augmented fourth | #4 | C-F# | | 6 | Tritonus | Tritone | #4, b5 | C-Gb, C-F# | | 6 | Forminsket kvint | diminished fifth | b5 | C-Gb | | 7 | Ren kvint | Perfect fifth | 5 | C-G | | 8 | Forstørret kvint | Augmented fifth | #5 | C-G# | | 8 | Liten sekst | Minor sixth | b6 | C-Ab | | 9 | Stor sekst | Major sixth | 6 | C-A | | 9 | forminsket liten septim | diminished minor seventh | bb7 | C-A | | 10 | Liten septim | Minor seventh | b7 | C-Bb | | 11 | Stor septim | Major seventh | 7 | C-B | | 12 | Ren oktav | Perfect octave | 8 | C-C | | 13 | Liten none | Minor nine | b9 | C-Db | | 14 | Stor none | Major nine | 9 | C-D | | 16 | Stor Desim | Major eleventh | 10 | C-E | | 17 | Ren undesim | Perfect eleventh | 11 | C-F | | 17 | Forstørret undesim | Augmented eleventh | #11 | C-F | | 19 | Ren duodesim | Perfect twelfth | 12 | C-F | | 20 | Liten tersdesim | Minor thirteenth | b13 | C-Ab | | 21 | Stor tersdesim | Major thirteenth | 13 | C-A | Når antall halvtrinn er et partall kan du også tenke heltrinn Stor sekund er = 1. heltrinn. Stor ters er = 2 heltrinn. Tritonus (forstørret kvart og forminsket kvint) = 3 heltrinn. Liten sekst (samt forstørret kvint) = 4 heltrinn. Liten septim er 5 heltrinn. Oktaven = 6 heltrinn. Legg merke til at Tritonus er en halv oktav. Pass på at når du teller trinn så teller du fra null, og når du teller intervaller så teller du fra 1. Så hvis du spiller [[:heltoneskalaen|heltone-skalaen]] en oktav opp, og du teller heltrinnene opp, så skal du altså komme til at det er 6 heltrinn opp til oktaven. Test deg selv, sånn at du er klar på at du ikke blingser på dette. Spill for eksempel heltone-skalaen fra C i 3 bånd på sjette streng, og opp til oktaven i 15. bånd, (C-D-E-F#-G#-A#-C) mens du teller helttrinnene. Hvis du derimot teller intervallene i denne skalaen, så begynner du å telle fra 1. C = 1 = 0 heltrinn. D = 2 = 1. heltrinn. E = 3 = 2 heltrinn. F# = #4 = 3 heltrinn. G# = #5 = 4 heltrinn. A# = b7 = 5 heltrinn. C = 8 = 6 heltrinn. Interessant med heltoneskalaen er at hvis du harmoniserere den ved å ta annehver tone i skalaen, så finner du ikke annet enn seks <<aug>>-akkorder: Caug, Daug, Eaug, F#aug, G#aug, og A#aug. ===== Intervaller med partall og oddetall på notearket ===== Noter kan også leses ved å se på intervaller, avstanden mellom notene. I så måter er det verdt å merke seg er at for intervaller med ulike tall (oddetall) faller begge notene på strek eller begge på mellomrom. Og omvendt for intervaller med like tall. Studér illustrasjonen nedenfor. Alle intervaller med oddetall faller på en linje når grunntonen er på en linke. {{ :gripebrettet:intervaller-med-oddetall-og-partall.svg |Intervallet med oddetall kan gjenkjennes på at hvis den ene noten er på en linje, så også den andre på en linje.}} Terser er på neste linje, kvinter er to linjer opp eller ned, septimer er tre linjer opp eller ned osv. Noter med sekundavstand følger skalaen. ===== Intervaller på gitarhalsen med C som grunntone ====== Bildene nedenfor viser avstanden mellom tonene på gitarhalsen sett fra tonen C, som da dermed har intervalltrinnet 1. De hele tallene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 svarer til de syv tonene i C-durskalaen. De øvrige tonene b2, b3, b5, #5, b7. {{:gripebrettet:intervaller-opp-til-stor-septim-paa-gitarhalsen.png|Illustrasjon av hvor du finner intervallene 1, b2, 2, b3, 3, 4, b5, 5, #5, 6, b7 og 7 på gitaren, med utgangspunkt i C}} Gitaren er et visuelt instrument. Noe gitarister kan bruke for alt hva det er verdt, også for intervaller. For det er med intervaller som med grep eller skalaer. Du kan transponere dem ved bare å flytte samme fingersetting parallelt opp eller ned gitarhalsen. Det er det samme visuelle forholdet mellom intervallene i C-durskalaen som i D-durskalaen, for eksempel. Sammenlign C-durskalaen,... {{:gripebrettet:c-durskalaen-paa-gitarhalsen.png|C-durskalaen på gitar}} ... D-durskalaen og,... {{:gripebrettet:d-durskalaen-paa-gitarhalsen.png|D-durskalaen på gitar}} ... E-durskalaen: {{:gripebrettet:e-durskalaen-paa-gitarhalsen.png|E-durskalaen på gitar}} Forsikre deg om at du ser at de tre skalaene bare er samme mønster av noter flyttet oppover gitarhalsen, før du går videre. Grunnen til at det er slik er at alle durskalaer består av noter med det samme intervallforholdet. Nedenfor skal vi gå i mer detalj og merke oss det visuelle forholdet mellom hvert enkelt intervall. Her gjelder det at du selv analysere disse forholdene, for alle intervallene. Og det er også viktig å høre hvordan intervallene låter, i forhold til akkorder og skalaer. Altså spille C-durskalaen og så høre hvordan det enkelte intervall låter i skalaen. Hvorfor det? Jo dels er det nyttig i solospill. Prøv for eksempel å lage noen soloer ved å sette sammen noen soloer på en tre-fire toner fra C-durskalaen, og så legg inn et hvilket som helst intervall, og hør hvordan det lyder. Legger du inn en forstørret kvart, får du en lydisk tone. (Cmaj7#4:8x997x) Det er også nyttig for harmoni, altså når du skal sette sammen akkorder. Hvis du for eksempel kjenner til et C7-grep med grunntonen på 5. streng (som dette: C7:x3231x), og du vet hvor du finner noner på 2. streng, så kan du utfra den bygge akkorder som C7b9 (x3232x), C9 (x3233x) og C7#9 (x3234x). Så menes her med å analysere intervaller på gitarhalsen? Det menes at du for hvert intervall, med utgangspunkt i grunntonen C teller antall bånd opp og ned, til det intervallet du analyserer. Så hvis grunntonen er på sjette streng, altså den laveste bass-strengen, hvor mange bånd må du gå opp og ned for å finne for eksempel en liten ters. Hvor mange bånd må du telle opp og hvor mange må du telle ned til liten ters på femte streng. I hvilke bånd finner du en liten liten ters på fjerde streng, når grunntonen er på sjette streng osv. Og når du har gjort det, så ender du opp med innsikt! Sånt som du ikke må tenke etter først for å finne ut, fordi du bare vet det. For eksempel innsikter som at når grunntonen er på femte streng, så vil du alltid finne nonen (9) i samme bånd på 2. streng. Eller som at en sekst når grunntonen er på femte streng, den finner du to bånd opp på 1. streng osv. Sånn at du må kunne dette, sånn at du bare vet at en liten septim fra sjette streng, den finner du på fjerde streng i samme bånd. Stor ters (3) ett bånd ned på strengen nedenfor, unntatt for 3. streng, der du finner stor tersen i samme bånd på 2. streng. Så dette må du bare gå igjennom så godt, at dette bare vet du. På bildende nedenfor finner du forskjellige intervallene på gitarhalsen. På noen av dem er de spørsmålene du bevisst må stille deg når du analyserer disse forholdene, skrevet ut. Meningen er altså at du skal gå igjennom alle forhold på egenhånd. ==== Intervallene på gitarens gripebrett ===== === Liten sekund, b2 ==== Eksempel på liten sekund: C -> Db {{:gripebrettet:liten-sekund_paa-gitarhalsen_c-db.png|Illustrasjon av liten sekund på gitar fra C til Db}} Merk at en liten sekund har det er det samme forholdet til grunntonen som en liten none (b9) har til oktaven. Se <<Liten none>> nedenfor nedenfor. i C-durskalaen har du for eksempel en liten sekund mellom tredje og fjerde skalatrinn, fra E -> F og mellom syvende og åttende, fra B -> C. Oktaven er delelig med liten sekund. Og den inndelingen gir oss den kromatiske skalaen. {{:gripebrettet:oktaven-delelig-med-liten-sekund-b2.png|Illustrasjon av alle intervaller opp til 12. bånd på gitarhalsen med e som grunntone. Legg merke til at oktaven er delelig med liten sekund.}} === Stor sekund, 2 === Stor sekund har samme forhold til grunntonen som stor none, 9. Det er dette intervallet du finner sus2 på, når altså tersen i en akkord er suspendert. {{:gripebrettet:stor-sekund_paa-gitarhalsen_c-d.png|Illustrasjon av stor sekund på gitar fra C til D}} Stor ters har samme forholdet som stor none. Når grunntonen (her C) er på 5. streng, hvor finner du da sekunden (eller sus2 eller stor none) på 2. streng? Svar: I samme bånd (her 3. bånd)! Når grunntonen er på 6. streng, hvor finner du da sekunden på 3. streng? Svar: Ett bånd nedenfor! Oktaven er delelig med stor sekund, som gir oss heltone-skalaen: {{:gripebrettet:oktaven-delelig-med-stor-sekund-2.png|Intervallet stor sekund opp til 12. bånd på gitarhalsen, her med E valgt som grunntone.}} === Liten ters, b3 === {{:gripebrettet:liten-ters_pa-gitarhalsen_c-eb.png|Illustrasjon av liten ters på gitar fra C til Eb}} * Liten ters på samme streng - befinner seg alltid hvor mange bånd opp eller ned? Svar: tre bånd opp eller ni bånd ned. * Hvor finner du en liten ters på strengen nedenfor? Svar: På strengen nedenfor befinner den seg alltid to bånd ned og ti bånd opp, hvis grunntonen er på sjette, femte, fjerde, elle andre bånd. Men hvis grunntonen er på tredje bånd, befinner den seg ett bånd ned, eller elleve bånd opp. * Hvis grunntonen er på sjette streng, hvor har du da liten ters på tredje streng? Svar: Alltid i samme bånd! * Hvis grunntonen er på femte streng, hvor har du da liten ters på andre streng? Svar: Alltid ett bånd opp! * Hvis grunntonen er på fjerde streng, hvor vil du da alltid finne en liten ters på første streng? Svar: Alltid ett bånd opp! * Hvis grunntonen er på tredje streng, hvor vil du da alltid finne en liten ters på femte streng? Svar: Alltid ett bånd opp! * Hvis grunntonen er på andre streng, hvor vil du da alltid finne en liten ters på fjerde streng? Svar: Alltid i samme bånd! Oktaven er delelig med liten ters, en inndeling av tonene som gir oss forminskede septimakkorder (dim7): {{:gripebrettet:oktaven-delelig-med-liten-ters-b3.png|Intervallet liten ters opp gitarhalsen}} === Stor ters, 3 === {{:gripebrettet:stor-ters_pa-gitarhalsen_c-e.png|Illustrasjon av stor ters på gitar fra C til E}} ==== Ren kvart, 4 ===== {{:gripebrettet:ren-kvart_paa-gitarhalsen_c-f.png|Illustrasjon av ren kvart på gitar fra C til F}} === Forstørret kvart, #4 === {{:gripebrettet:forstorret-kvart_paa-gitarhalsen_c-f-kryss.png|Illustrasjon av forstørret kvart på gitar fra C til F#}} === Forminsket kvint, b5 === {{:gripebrettet:forminsket-kvint_paa-gitarhalsen_c-gb.png|Illustrasjon av forminsket kvint på gitar fra C til Gb}} === Ren kvint, 5 === {{:gripebrettet:ren-kvint_paa-gitarhalsen_c-g.png|Illustrasjon av ren kvint på gitar fra C til G}} === Forstørret kvint, #5 === {{:gripebrettet:forstorret-kvint_paa-gitarhalsen_c-g-kryss.png|Illustrasjon av ren kvint på gitar fra C til G#}} === Liten sekst, b6 === {{:gripebrettet:liten-sekst_paa-gitarhalsen_c-ab.png|Illustrasjon av liten sekst på gitar fra C til Ab}} === Stor sekst, 6 === {{:gripebrettet:stor-sekst_paa-gitarhalsen_c-a.png|Illustrasjon av stor sekst på gitar fra C til A}} === Liten septim, b7 === {{:gripebrettet:liten-septim_paa-gitarhalsen_c-bb.png|Illustrasjon av liten septim på gitar fra C til Bb}} === Stor septim, 7 === {{:gripebrettet:stor-septim_paa-gitarhalsen_c-b.png|Illustrasjon av stor septim på gitar fra C til B}} === Oktav, 8 === {{:gripebrettet:oktav-paa-gitarhalsen.png|Illustrasjon av ren oktav på gitar fra C til C}} === Liten none, b9 === {{:gripebrettet:liten-none_paa-gitarhalsen_c-db.png|Illustrasjon av liten none på gitar fra C til Db}} === Stor none, 9 === {{:gripebrettet:stor-none_paa-gitarhalsen_c-d.png|Illustrasjon av stor none på gitar fra C til D}} === Forstørret none, #9 === {{:gripebrettet:forstorret-none_paa-gitarhalsen_c-d-kryss.png|Illustrasjon av forstørret none på gitar fra C til D#}} === Liten tersdesim, b13 === {{:gripebrettet:liten-sekst_paa-gitarhalsen_c-ab.png|Illustrasjon av liten tersdesim, b13, C til Ab}} === Stor tersdesim, 13 === {{:gripebrettet:stor-sekst_paa-gitarhalsen_c-a.png|Illustrasjon av stor sekst på gitar fra C til A}} Det er meningsfullt å telle opp til 13. Merk at følgende betegnelser på intervalltrinn betegner samme tone: * b2 er samme tone som b9. * 2 = 9 (og sus2-tonen når 2 erstatter tersen b3 eller 3, som i Csus2 som har tonene C-D-G). * b3 = #9. * 4 er det samme som sus4-tonen, når den erstatter tersen, for eksempel i en Csus4 som har tonene C-F-G) * b5 = #4 = #11. * 5 = 12. * #5 = b6 = b13 - dvs. akkorden C7#5 og C7b13 kan brukes om hverandre (C7#5:8x899x; C7b13:x3x354). * 6 = 13. Men akkordene C6 og C13 er helt forskjellige. C6 er en ren durakkord med tillagt sekst. C13 er en dominantakkord = stor terst og liten septim. Noen eksempler C13:8-10-8-9-10-8; Men man fjerner gjerne kvinten og eventuell doblede akkordtone for å få en mindre grumsete lyd: C13:x3x355; C13:8-x-8-9-10-x; C13:8-x-8-9-10-10; C13:8-x-8-9-10-8; C13:x35355. HUSK: Intervaller, akkorder og skalaer kan transponeres ved bare å flytte samme grep eller skalabokser opp og ned langs gitarhalsen. Slik kan gripebrettet brukes som en <<kalkulator>>. ===== Måter å omtale intervaller ===== Intervaller omtales på ulike måter, alt etter sammenheng. - **[[:skala|Skalatrinn]]**: antall trinn i [[:durskalaen|durskalaen]] trinn fra grunntone til en tone - med minus (b) eller pluss (#) for toner mellom skalatoner. C = 1, D = 2, E = 3, F = 4, G = 5, A = 6, B = 7. Dette er måten det brukes mest på nettet og på amerikansk. - **Intervallnavn**: Samme logikken som over, men nå med navn på trinnene: 1. trinn = prim, 2. trinn = sekund, 3. trinn = ters, 4. trinn = kvart, 5. trinn = kvint, 6. trinn = sekst, 7. trinn = septim, 8. trinn = oktav, 9. trinn = none... Her kan primen, kvarten, kvinten, og oktaven kan nærmere angis som **forminsket**, **ren** eller **forstørret**. Sekunden, tersen, seksten og septimen angis derimot som **stor** eller **liten**. - **Antall toner** (jfr. [[:heltoneskalaen|heltone-skalaen]]): Den intuitive måten ved identifisering av intervaller på noteark. C = 0, D = 1, E = 2, F = 2½, G = 3½, A = 4½ - **Antall halvtoner** (dvs. antall [[gripebrettet:kromatisk_skala|kromatiske]] trinn): Tilsvarer antall bånd på en gitar. ====== Skalatrinn - bestemme intervall-kvantitet ====== Eksempel 1: Ta C som grunntone, hva er da intervallet opp til tonen Gb. Løsning: Tell opp antall bokstaver i skalaen eller skalatrinn til G. Skalatrinnene i C-dur er som følger |1 |2 |3 |4 |5 |6 |7 | |C |D |E |F |G |A |B | {{:akkorder:kromatisk_skala_intervaller_telling.png?nolink&|}} G befinner seg på 5. trinn (C-D-E-F-G :: 1-2-3-4-5), mao. intervallet inneholder 5 bokstaver. Dermed vet intervallets kvantitet (mengde bokstaver). Siden det er fem bokstaver, så har du med en eller annen form for kvint (5) å gjøre. Altså: For å finne intervallets kvantitet er det bare å telle antall bokstaver i intervallet. Noen eksempler - I intervallet C til F har vi bokstavene C, E, F, som er tre bokstaver, og da har vi en form for ters (3). - Fra G til C har vi bokstavene G A B C, som jo er fire bokstaver. Altså har vi en type kvart (4). - Teller vi bokstaver fra Ab til G, finner vi A, B, C, D, E, F, G, som er 7 bokstaver, hvilket er det samme som enslags septim (7). - Antall bokstaver fra Bb til Gb har vi B, C, D, E, F, G. Det er 6 bokstaver og mao. enslags sekst (6). ====== Bestemme intervallers kvalitet ====== Intervallers kvantitet fant vi altså ved å telle opp antall bokstaver som inngår i intervallet. Intervallets **kvalitet** derimot, er å finne antallet halvtonetrinn i intervallet. I eksempel 1, fant vi at kvantiteten fra C til Gb var fem bokstaver, altså en form for kvint (5). For å finne kvantiteten må vi kjenne til antall fortegn i skalaen -dvs. hevede eller senkede toner. I C-durskalaen har vi ingen fortegn. Så hva slags kvint er så Gb, jo det er en kvint som er senket et halvt trinn fra G. Vi sier da at det er en **forminsket** kvint. To regler - Vi skiller mellom to hovedtyper intervaller - Rene intervaller: 1, 4, 5, 8 - dvs. primen (1), kvarten (4), kvinten (5), og oktaven (8) - disse kan være forminskede (dim), rene, eller forstørrede (aug) - intervaller som enten er store eller små: 2, 3, 6, 7 - dvs. sekund (2), ters (3), sekst (6) og septim (7) - disse kan være store, små, forminskede, eller forstørrede - kvaliteten bestemmes ved at Så for å kunne bestemme intervallers kvantitet fra noter, må du være lommekjent med antall fortegn i hver skal, og først og fremst hvilke toner det er som er hevet eller senket i hver skala. ^ Skalatrinn ^ 1 ^ 2 ^ 3 ^ 4 ^ 5 ^ 6 ^ 7 ^ antall fortegn | ^ C#-dur | C# | D# | E# | F# | G# | A# | B# ^ 7. hevede noter, F, C, G, D, A, E, B| ^ F#-dur | F# | G# | A# | B | C# | D# | E# ^ 6. hevede noter, F, C, G, D, A, E | ^ H-dur | B | C# | D# | E | F# | G# | A# ^ 5. hevede noter, F, C, G, D, A | ^ E-dur | E | F# | G# | A | B | C# | D# ^ 4. hevede noter, F, C, G, D | ^ A-dur | A | B | C# | D | E | F# | G# ^ 3. hevede noter F, C, G | ^ D-dur | D | E | F# | G | A | B | C# ^ 2. hevede noter F, C | ^ G-dur | G | A | H | C | D | E | F# ^ 1. hevet note, F ^ C-dur ^ C ^ D ^ E ^ F ^ G ^ A ^ B ^ 0 | ^ F-dur | F | G | A | Bb | C | D | E ^ 1. senket note, B| ^ Bb-dur | Bb | C | D | Eb | F | G | A ^ 2. senkede noter, B, E| ^ Eb-dur | Eb | F | G | Ab | Bb | C | D ^ 3. senkede noter, B, E, A| ^ Ab-dur | Ab | Bb | C | Db | Eb | F | G ^ 4. senkede noter, B, E, A, D| ^ Db-dur | Db | Eb | F | Gb | Ab | Bb | C ^ 5. senkede noter, B, E, A, D, G| ^ Gb-dur | Gb | Ab | Bb | Cb | Db | Eb | F ^ 6. senkede noter, B, E, A, D, G, C| ^ Cb-dur | Cb | Db | Eb | Fb | Gb | Ab | Bb ^ 7. senkede noter, B, E, A, D, G, C, F| Siden det er Gb du skal til, angis den som en b5. Siden du har med en kvint å gjøre, og den enten er ren, forminsket eller forstørret, finner du at navnet er <<forminsket kvint>>. Den samme tonen kan i andre sammenhenger være angitt som F#. Når grunntonen er C, teller da opp til F og får 4, dermed er det en form for kvart. Men det er da en halvt trinn opp, så dermed må du legge til et kryss: #4. Navnet er <<forstørret kvart>>. Mange grunne til å kunne intervaller. En grunn er at akkorder, arpeggio og skaler er bygd opp av intervaller. Så for å kunne bygge denslags selv, trenger du dermed å kunne bruke intervaller. Enda viktigere er det for gehøret, det å kunne høre og gjenkjenne intervaller, og det kan man da trene opp øret til hørelære, øretrening. Med godt gehør kan du spille etter øret, lære låter ved å transkribere direkte fra en innspilling, uten å gå omveien om noter eller tabulatur. Særlig viktig er ting som å høre forskjellen på dur og moll - dvs. forskjellen på stor og liten ters - og høre [[kadenser]] (les: akkordprogressjoner) osv. Først en oversikt over alle de vanligste intervallene: <html> <object id="ScorchPlugin" classid="clsid:A8F2B9BD-A6A0-486A-9744-18920D898429" width="804" height="314" codebase="http://www.sibelius.com/download/software/win/ActiveXPlugin.cab#6,1,5,0"><param name="src" value="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller.sib"><param name="type" value="application/x-sibelius-score"><param name="scorch_minimum_version" value="6150"><param name="scorch_preferred_version" value="6150"><param name="scorch_shrink_limit" value="90"><embed src="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller.sib" scorch_minimum_version="6150" scorch_preferred_version="6150" scorch_shrink_limit="90" width="804" height="314" type="application/x-sibelius-score" pluginspage="http://www.sibelius.com/cgi/plugin.pl"></embed></object><br clear="all" /> Hvis du ikke kan se notene, <a href="http://www.sibelius.com/scorch/" rel="nofollow" target="_blank">last ned Sibelius Scorch plugin</a>.<br /> </html> ===== Intervallsangen av Django Bates ===== Genial <<<lang en>Interval Song</lang>>> av den britiske komponisten og multi-instrumentalisten [[http://easyweb.easynet.co.uk/~jemuk/index.html|Django Bates]]! Lett å huske bare du har hørt den og spilt gjennom melodien noen ganger. <html> <object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/nl2d4zS56cY&hl=nb_NO&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/nl2d4zS56cY&hl=nb_NO&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object> </html> //Django Bates// er professor ved rytmekonservatoriet i København. Han har forøvrig utgitt album band ledet av den britiske jazz-rock / fusion-batteristen //[[http://www.billbruford.com/|Bill Bruford]]// (jazzbandet <<Earthworks>>), og flere album med de norske musikerne //Sidsel Endresen// og //Bendik Hofset//. ==== Gjenkjenne intervaller ==== Det å gjenkjenne intervaller er vesentlig for å kunne spille etter øret, uten tabulatur eller noter. Her er en intro til et lite online program som assosierer intervaller med kjente melodier. [[http://www.trainear.com/|TrainEar.com]] <html> <object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/K3kC_lYLAZw&hl=nb_NO&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/K3kC_lYLAZw&hl=nb_NO&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed></object> </html> Noen begreper: halvtoner og toner, intervalltrinn etc. ===== Halvtone ===== En halvtone er det minste intervall i vestlig musikk ((Liten parantes om **mikrotoner** og **blåtoner**: På gitaren kan du også lage toner mellom halvtonene, blir ofte kalt mikrotoner. En undergruppe av slike toner blir brukt i blues og annen musikk som bygger på blues, nemlig blåtoner - blåtoner en tone mellom liten (4 bånd) og stor ters (5 bånd) og liten ters (4 bånd); mellom ren kvint (7 bånd) og forminsket kvint (6 bånd), og mellom liten og stor septim (mellom 10 og 11 bånd).)). På gitaren en halvtone avstanden mellom to tilliggende bånd. Den [[kromatisk skala|kromatiske skalaen]] - som inneholder alle 12 toner - er delt inn i tolv halvtonesteg, som det fremgår av bildet under. [{{:gripebrettet:12_halvtonetrinn_kromatisk_skala.png|På gitarhalsen finner du den kromatiske skalaen for eksempel fra C i første bånd på andre streng, til B i 12 bånd. Den utgjør til sammen 12 halvtonetrinn}}] ===== Tone ===== Den neste byggeblokken er tonen (også kalt heltone). En tone er to halvtoner - på gitaren 2 bånd. Nedenfor ser du heltone-skalaen på gitarhalsen. Avstanden mellom hvert trinn i denne skalaen er da 1 tone. Dermed har du seks toner i denne skalaen: [{{:gripebrettet:heltoneskalaen_seks_heltoner.png|heltoneskalaen består bare av heltone-avstander}}] <html><br clear="all" /></html> Merk altså, en heltone er definert som 2 halvtoner. En skala kan sies å være et utvalg intervaller som bringer deg fra oktav til oktav ((Det finnes i parantes bemerket riktignok skalaer som går ut over en oktav, men slike skalaer er uvanlig.)). Intervallene definerer skalaen. De vanligste skalaer har syv toner som durskalaen og mollskalaen((kalles diatoniske skalaer)), eller fem toner som dur-pentaton og moll-pentaton ((av greske //pente// - fem, som i pentagon - femkant.)): [{{:gripebrettet:durskalaens_intervaller.png|C-durskalaen på gitarens andre streng. Den defineres ved 2 heltoner + 1 halvtone + 3 heltoner + 1 halvtone, eller HEL-HEL-halv-HEL-HEL-HEL-halv, eller 2212221 (denne formelen forteller deg hvilke intervallene det er mellom hvert tone oppover i skalaen. Det til forskjell fra å definere skalaen ved å telle opp intervallene fra grunntonen: 1-2-3-4-5-6-7}}] [{{:gripebrettet:a-mollskalaens-intervaller.png|A-mollskalaen på gitarens tredje streng. Defineres enten ved intervallene mellom hver tone i skalaen: 2122122. Eller, ved intervallene fra grunntonen: 1-2-b3-4-5-6-b7.}}] ===== Intervalltrinn ===== Intervallene får sine tall skalatrinnene i durskalaen. Første trinn (C) = 1, annet trinn (D) = 2 osv. Hvis du stiller opp en rekke på to oktaver av durskalaen, kan du telle intervalltrinnene opp til 13: C D E F G A H C D E F G A H C | | | | | | | | | | | | | | | 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 1 2 3 4 5 6 7 1 Her er det illustrert på gitarhalsen fra C i bånd 1 på første streng til A i bånd 22. Her ser du også intervallene mellom de syv tone i C-durskalaen? {{:gripebrettet:c-durskalaens-intervaller_til_13.png|Intervallene opp til 13 på en streng på gitarhalsen.}} ==== Sammenligning mellom piano og gitar ==== Bildet over stemmer bra med den lineære layouten av intervallene på et piano, når du ser bort fra at du på en gitar ikke har svarte og hvite tangenter. Det er nyttig å øve inn både intervaller, akkorder og skalaer på en streng til det sitter i øret, og så først deretter spille dem som for eksempel illustrert i bildet nedenfor, men ved å høre deg fram. [{{:gripebrettet:piano_gitar_intervaller_2_oktaver.png|Sammenligning av piano og gitar i to oktaver fra C til C. Intervallene står med orange arabertall, skalatrinnene med grå romertall. På gitaren spilles den fra C i 8. bånd på 6. streng. Så her ser du da intervallrelasjonen fra den strengen. Du bør minst lage deg et tilsvarende bilde også fra den femte strengen, slik at du straks vet hvor du finner ethvert intervall fra en gitt streng.}}] <html><br clear=all></html> <box round 98%|Antall bånd versus intervalltrinn> •] 0. bånd = Prim = C-C = 1 (dvs. intervall-trinnet 1) ]•| 1. bånd = Liten sekund = C-Db = b2 ]—|•| 2. bånd = Stor sekund = C-D = 2 ]—|—|•| 3. bånd = Liten ters = C-Eb = b3 ]—|—|—|•| 4. bånd = Stor ters = C-E = 3 ]—|—|—|—|•| 5. bånd = Ren kvart = C-F = 4 ]—|—|—|—|—|•| 6. bånd = Forstørret kvart = C-F# = #4 ]—|—|—|—|—|•| 6. bånd = Tritonus = C-Gb = C-F# = #4 = b5 ]—|—|—|—|—|•| 6. bånd = Forminsket kvint = C-Gb = b5 ]—|—|—|—|—|—|•| 7. bånd = Ren kvint = C-G = 5 ]—|—|—|—|—|—|—|•| 8. bånd = Forstørret kvint = C-G# = #5 ]—|—|—|—|—|—|—|•| 8. bånd = Liten sekst C-Ab = b6 ]—|—|—|—|—|—|—|—|•| 9. bånd = Stor sekst C-A = 6 ]—|—|—|—|—|—|—|—|•| 9. bånd = forminsket liten septim C-A = bb7 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 10. bånd = Liten septim = C-Bb = b7 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 11. bånd = Stor septim = C-B = 7 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 12. bånd = Oktav = C-C = 8 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 13. bånd = Liten none = C-Db = b9 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 14. bånd = Stor none = C-D = 9 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 16. bånd = Stor Desim = C-E = 10 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 17. bånd = Undesim = C-F = 11 ]—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|—|•| 21. bånd = Tersdesim = C-A = 13 "**|~|**" representerer ett båndene på gripebrettet. Det er litt forvirrende at vi teller antall bånd fra 0, og teller intervaller fra 1. C </box> På engelsk gis intervallene hendige symbolikk, med bokstaver for kvalitet og tall for diatonisk trinn i skalaen, skalatrinn: Bokstavene P står for rene intervaller (p for "Perfect", P1, P4, P5, P8), m står for små intervaller (m for "minor"), M står for store intervaller (M for "Major"), d for forminskede intervaller (d for <lang en>diminished</lang>), A for forstørrede intervaller (A for <lang en>Augmented</lang>). Forminsket kvint, tritonus, djevelens intervall, symboliseres også TT (fra engelsk "tritone", tre (hel)toner). {{:gripebrettet:intervaller_gitarhalsen.jpg|}} Sekund ters sekst septim Rene intervaller er intervaller med altid har samme lengde prim kvart kvint oktav. ===== Sekunder ===== Et sekunder er et halvtontrinn eller et heltonetrinn. En halvtone svarer til en avstand på ett bånd på gitarhalsen, mens et heltonetrinn er på to bånd. Et halvtonetrinn kalles en **liten sekund** (b1), mens et heltonetrinn kalles en **stor sekund** (1). ^ intervall ^ bånd ^ toner ^ intervalltrinn | | Små sekunder | 1 | ½ | b1 | | Store sekunder | 2 | 1 | 1 | Alle avstander mellom tonene i durskalaen er på sekunder: C-D-E-F-G-A-H-C | | | | | | | S S s S S S s Det innebærer at hvis du forflytter deg mellom naturlige toner opp eller ned en streng, så vil du forflytte deg kun i intervaller på sekunder: E F G A H C D E F G 1. streng |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-| frygisk (hHHHhHH) H C D E F G A H C D 2. streng |-0--1--3--5--6--8--10-12-13-15-| lokrisk (hHHhHHH) G A H C D E F G A H 3. streng |-0--2--4--5--7--9--10-12-14-16-| miksolydisk (HHhHHhH) D E F G A H C D E F 4. streng |-0--2--3--5--7--9--10-12-14-15-| dorisk (HhHHHhH) A H C D E F G A H C 5. streng |-0--2--3--5--7--8--10-12-14-15-| aeolisk (HhHHhHH) E F G A H C D E F G 6. streng |-0--1--3--5--7--8--10-12-13-15-| ØVELSE PÅ SEKUNDER: Øv på å spille gjennom de naturlige tonene på hver streng, mens du synger bokstavene. <html> <table width="98%" style="background:#F0F0E9"><caption>De naturlige tonene på gripebrettet</caption><tr><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td></tr><tr><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td></tr><tr><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td></tr><tr><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td></tr><tr><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td></tr><tr><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td><td class="frb">F</td><td class="fr">—</td><td class="fr">G</td><td class="fr">—</td><td class="fr">A</td><td class="fr">—</td><td class="frb">H</td><td class="frb">C</td><td class="fr">—</td><td class="fr">D</td><td class="fr">—</td><td class="frb">E</td></tr><tr style="background:#FFF"><td class="ooo">0</td><td class="ooo">1</td><td class="ooo">2</td><td class="ooo">3</td><td class="ooo">4</td><td class="ooo">5</td><td class="ooo">6</td><td class="ooo">7</td><td class="ooo">8</td><td class="ooo">9</td><td class="ooo">10</td><td class="ooo">11</td><td class="ooo">12</td><td class="ooo">13</td><td class="ooo">14</td><td class="ooo">15</td><td class="ooo">16</td><td class="ooo">17</td><td class="ooo">18</td><td class="ooo">19</td><td class="ooo">20</td><td class="ooo">21</td><td class="ooo">22</td><td class="ooo">23</td><td class="ooo">24</td></tr> </table> </html> (Når du har øvd på dette, så har du egentlig øvd på fem modale skalaer, de andre modale skalene er den ionisk (HHhHHHh) C-D-E-F-G-A-B-C, og den lydiske (HHHhHHh), F-G-A-B-C-D-E-F. Øvelsen vil det hjelper deg å finne fram til tonene på gitarhalsen. Det vil gi deg et bedre bilde av hvordan det samme mønstrene av toner gjentar fra forskjellige bånd fra streng til streng nedover. Hvordan de naturlige tonene på gripebrettet er fordelt fra streng til streng. Den tykkeste strengen er her nederst. Bruk tabellen over for å spille igjennom tonene med henblikk på å merke deg hvor tonene ligger i forhold til hverandre fra streng til streng: E4: E F G A H C D E F G H3: H C D E F G A H C D G3: G A H C D E F G A H D3: D E F G A H C D E F A2: A H C D E F G A H C E2: E F G A H C D E F G Når du kommer til 6. streng, så vet du at du ahr akkurat det samme som på 1. streng Etterhvert som du blir kjent med hvordan mønstret gjentar seg, så blir det også letter for deg å finne igjen avstanden mellom tonene. Dette vil du få inn i fingrene etterhvert. Øvelsen kommer til nytte når du skal spille intervaller i harmoniske rekker av terser nedenfor. ==== Terser ==== **Tersene** er enten små (b3) eller store (3). ^ intervall ^ bånd ^ toner ^ intervalltrinn | | Små terser | 3 | 1½ | b3 | | Store terser | 4 | 2 | 3 | Avstanden mellom annenhver tone i durskalaen er terser: Noter: C-E-G-H-D-F-A-C Bånd: 4 3 4 3 3 4 3 Intervaller b3 3 b3 /\ /\ /\ / \/ \/ \ C-D-E-F-G-A-H-C-D \ /\ /\ /\ / \/ \/ \/ \/ 3 b3 3 b3 Hvis du spiller alle tersene i C-durskalaen så svarer det til å spille alle tonene i akkorden C13. Mao. Avstanden mellom tonene i akkorder er på terser -dvs. akkorder er bygd opp av stabler av terser. Hvis du spiller det fra 6. streng og i 8. bånd, så ser det slik ut på gripebrettet (merk at alle tonene her har tersavstand): noter intervaller |-.-|-C-|---|---| |-.-|-15|---|---| |---|-.-|---|-A-| |---|-.-|---|-13| |-D-|---|-.-|-F-| |-9-|---|-.-|-11| |-.-|---|-H-|-.-| |-.-|---|-7-|-.-| |-E-|-.-|---|-G-| |-3-|-.-|---|-5-| |---|-C-|---|-.-| |---|-1-|---|-.-| Legg merke til hvordan tersene ligger i forhold til hverandre "geografisk", fra streng til streng. noter intervaller |-.-|-C-|---|---| |-.-|-15|---|---| |---|-.-|---|-A-| |---|-.-|---|-13| |-D-|---|-.-|-F-| |-9-|---|-.-|-11| |-.-|---|-H-|-.-| |-.-|---|-7-|-.-| |-E-|-.-|---|-G-| |-3-|-.-|---|-5-| |---|-C-|---|-.-| |---|-1-|---|-.-| Avstanden mellom 1 og 3, 5 og 7, 11 og 13 er store terser = 4 bånd. Avstanden mellom 3 og 5, 7 og 9, 13 og 15 er små terser = 3 bånd. [[Tabulatur]] med (store og små) terser harmonisert i C-dur: <html> <object id="ScorchPlugin" classid="clsid:A8F2B9BD-A6A0-486A-9744-18920D898429" width="804" height="314" codebase="http://www.sibelius.com/download/software/win/ActiveXPlugin.cab#6,1,5,0"><param name="src" value="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_terser_harmonisert.sib"><param name="type" value="application/x-sibelius-score"><param name="scorch_minimum_version" value="6150"><param name="scorch_preferred_version" value="6150"><param name="scorch_shrink_limit" value="90"><embed src="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_terser_harmonisert.sib" scorch_minimum_version="6150" scorch_preferred_version="6150" scorch_shrink_limit="90" width="804" height="314" type="application/x-sibelius-score" pluginspage="http://www.sibelius.com/cgi/plugin.pl"></embed></object><br clear="all" /> Hvis du ikke kan se notene, <a href="http://www.sibelius.com/scorch/" rel="nofollow" target="_blank">last ned Sibelius Scorch plugin</a>.<br /> </html> ===== kvarter ===== Tabulatur med harmonisert kvarter: <html> <object id="ScorchPlugin" classid="clsid:A8F2B9BD-A6A0-486A-9744-18920D898429" width="804" height="314" codebase="http://www.sibelius.com/download/software/win/ActiveXPlugin.cab#6,1,5,0"><param name="src" value="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_kvarter_harmonisert.sib"><param name="type" value="application/x-sibelius-score"><param name="scorch_minimum_version" value="6150"><param name="scorch_preferred_version" value="6150"><param name="scorch_shrink_limit" value="90"><embed src="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_kvarter_harmonisert.sib" scorch_minimum_version="6150" scorch_preferred_version="6150" scorch_shrink_limit="90" width="804" height="314" type="application/x-sibelius-score" pluginspage="http://www.sibelius.com/cgi/plugin.pl"></embed></object><br clear="all" /> Hvis du ikke kan se notene, <a href="http://www.sibelius.com/scorch/" rel="nofollow" target="_blank">last ned Sibelius Scorch plugin</a>.<br /> </html> ===== kvinter ===== Tabulatur med harmonisert kvinter: <html> <object id="ScorchPlugin" classid="clsid:A8F2B9BD-A6A0-486A-9744-18920D898429" width="804" height="314" codebase="http://www.sibelius.com/download/software/win/ActiveXPlugin.cab#6,1,5,0"><param name="src" value="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_kvinter_harmonisert.sib"><param name="type" value="application/x-sibelius-score"><param name="scorch_minimum_version" value="6150"><param name="scorch_preferred_version" value="6150"><param name="scorch_shrink_limit" value="90"><embed src="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_kvinter_harmonisert.sib" scorch_minimum_version="6150" scorch_preferred_version="6150" scorch_shrink_limit="90" width="804" height="314" type="application/x-sibelius-score" pluginspage="http://www.sibelius.com/cgi/plugin.pl"></embed></object><br clear="all" /> Hvis du ikke kan se notene, <a href="http://www.sibelius.com/scorch/" rel="nofollow" target="_blank">last ned Sibelius Scorch plugin</a>.<br /> </html> ===== Sekster ===== Tabulatur med sekster harmonisert i C-dur: <html> <object id="ScorchPlugin" classid="clsid:A8F2B9BD-A6A0-486A-9744-18920D898429" width="804" height="542" codebase="http://www.sibelius.com/download/software/win/ActiveXPlugin.cab#6,1,5,0"><param name="src" value="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_sekster_harmonisert_c-dur.sib"><param name="type" value="application/x-sibelius-score"><param name="scorch_minimum_version" value="6150"><param name="scorch_preferred_version" value="6150"><param name="scorch_shrink_limit" value="90"><param name="scorch_shrink_limit" value="90"><param name="SplitPlayBack" value="1"><param name="SplitView" value="0"><param name="SplitNumSystems" value="1"><embed src="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_sekster_harmonisert_c-dur.sib" scorch_minimum_version="6150" scorch_preferred_version="6150" scorch_shrink_limit="90" width="804" height="542" type="application/x-sibelius-score" pluginspage="http://www.sibelius.com/cgi/plugin.pl" SplitView="0" SplitNumSystems="0" SplitPlayBack="0"></embed></object><br clear="all" />Hvis du ikke kan se notene, <a href="http://www.sibelius.com/scorch/" rel="nofollow" target="_blank">last ned Sibelius Scorch plugin</a>.<br /></html> Tabulatur med sekster harmonisert i A-moll: <html> <object id="ScorchPlugin" classid="clsid:A8F2B9BD-A6A0-486A-9744-18920D898429" width="804" height="314" codebase="http://www.sibelius.com/download/software/win/ActiveXPlugin.cab#6,1,5,0"><param name="src" value="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_sekster_harmonisert_a-moll.sib"><param name="type" value="application/x-sibelius-score"><param name="scorch_minimum_version" value="6150"><param name="scorch_preferred_version" value="6150"><param name="scorch_shrink_limit" value="90"><embed src="http://www.elgitar.com/scorchscripts/intervaller_sekster_harmonisert_a-moll.sib" scorch_minimum_version="6150" scorch_preferred_version="6150" scorch_shrink_limit="90" width="804" height="314" type="application/x-sibelius-score" pluginspage="http://www.sibelius.com/cgi/plugin.pl"></embed></object><br clear="all" /> Hvis du ikke kan se notene, <a href="http://www.sibelius.com/scorch/" rel="nofollow" target="_blank">last ned Sibelius Scorch plugin</a>.<br /> </html> gripebrettet/intervaller.txt Sist endret: 3 år sidenav admin