Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjon | ||
durskalaen [d.m.Y H:i] – admin | durskalaen [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
~~NOTOC~~ | ~~NOTOC~~ | ||
- | {{ : | ||
- | {{: | ||
- | For andre skalabokser se [[c-durskalaen|C-durskalaen]] | + | |
====== Durskalaen ====== | ====== Durskalaen ====== | ||
- | Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved dens intervallene fra grunntonen slik: <wrap hi>1, 2, 3, 4, 5, 6, 7</ | + | Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved [[gripebrettet: |
- | For eksempel kan du spille | + | Uttrykket << |
+ | |||
+ | På gitar kan C-durskalaen | ||
{{ :: | {{ :: | ||
+ | Her er en vanlig << | ||
- | Intervallene kan også betegnes med navn: | + | {{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png? |
+ | Nedenfor finner du skalabokser for alle tonearter. | ||
- | ^ intervall | + | Intervaller kan også betegnes med navn. |
+ | |||
+ | ^ | ||
+ | ^ intervaller | ||
| 1 | ren prim | | | 1 | ren prim | | ||
| 2 | stor sekund | | 2 | stor sekund | ||
Linje 26: | Linje 31: | ||
| 7 | stor septim | | 7 | stor septim | ||
- | Intervallnavnene angis slik: Den første delen av navnene | + | Den første delen av intervall-navnet |
- | En annen måte å definere skalaer på er ved skalaens | + | Til sammenligning er intervallmønstret for mollskalaen 1, 2, b3, 4, 5, 6, 7 |
+ | |||
+ | En annen måte å definere skalaer på er ved det " | ||
Durskalaens halvtonemønster: | Durskalaens halvtonemønster: | ||
Linje 38: | Linje 45: | ||
Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen | Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen | ||
- | I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. | + | I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. Det er det samme som de hvite tangentene på et piano. |
- | | + | |
/ \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ | / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \ | ||
Intervaller fra grunntonen : 1 | Intervaller fra grunntonen : 1 | ||
- | | + | C durskalaens noter |
Linje 91: | Linje 98: | ||
Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger: | Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger: | ||
- | - Hver skala inneholder | + | - Hver skala har alle de syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g, |
- | - Det er samme rekkefølge av bokstaver i alle skaler | + | - Det er alltid |
- En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er. | - En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er. | ||
- | Hvilke skalaer som får <<#>> | + | Så enharmonisk korrekt staving av for eksempel Ab-durskalaen er Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab. |
+ | |||
+ | Hvilke skalaer som får <<#>> | ||
+ | |||
+ | Og hvilke skala som får kryss ELLER b, er lett å se når første bokstav er med kryss eller b. seg fram av seg selv når du bruker regelen over, "bare én forekomst av hver bokstav" | ||
På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er. | På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er. |