Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon Neste revisjon | Forrige revisjonSiste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
blueskomp [d.m.Y H:i] – admin | blueskomp [d.m.Y H:i] – admin | ||
---|---|---|---|
Linje 46: | Linje 46: | ||
I tabulaturet nedenfor er akkordene forenklet slik at du kun spiller tersene (3) og septimene (b7) fra de tre akkordene Hb7, Eb7 og F7. Grunntonen og kvinten (5) er sløyfet. Legg merke til at avstanden mellom tersen og septimen er en b5 (tritonus), og se hva slags mønster disse tonene danner i bildet nedenfor. | I tabulaturet nedenfor er akkordene forenklet slik at du kun spiller tersene (3) og septimene (b7) fra de tre akkordene Hb7, Eb7 og F7. Grunntonen og kvinten (5) er sløyfet. Legg merke til at avstanden mellom tersen og septimen er en b5 (tritonus), og se hva slags mønster disse tonene danner i bildet nedenfor. | ||
- | Dette ser kansje litt for enkelt ut, men fordelen er at du her har to frie fingre for å legge til tilleggstoner. | + | Ved komping spiller du gjerne sammen med en bassgitarist, |
- | Det lønner seg å begynne så enkelt som mulig. Ikke bare fordi det er lett å spille, men også fordi ved å fokusere på det vesentlige ved bluesen, får du det lettere inn i fingre og ører. | + | Det lønner seg å begynne så enkelt som mulig. Ikke bare fordi det er lett å spille, men også fordi ved å fokusere på det vesentlige ved bluesen, får du det lettere inn i fingre og ører. En annen fordel med å forenkle akkordene på denne måten er at ikke bare ungår du å få oppgitte blikk fra bassgitaristen når du spiller basstonene, men du får også to frie fingre for å legge til tilleggstoner. Mer om det under [[akkorder: |
| | ||
Linje 77: | Linje 77: | ||
|--------------|--------------|--------------|--------------| | |--------------|--------------|--------------|--------------| | ||
+ | Telleøvelse | ||
- | Lær dette til du vet hvilke akkord | + | I7 IV7 |
+ | |1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og| | ||
+ | |||
+ | IV7 | ||
+ | |1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og| | ||
+ | |||
+ | V7 IV7 | ||
+ | |1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og| | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Følg med på hvilke akkord | ||
Prøv å variere rytme og toner, og skli inn for akkorden over og under. Prøv å etterligne hvordan pianoet spiller i backing tracket. Bruk illustrasjoen nedenfor til å finne andre kombinasjoner av intervallet 3-b7 (eller omvendt b7-3) for hver enkelt akkord: | Prøv å variere rytme og toner, og skli inn for akkorden over og under. Prøv å etterligne hvordan pianoet spiller i backing tracket. Bruk illustrasjoen nedenfor til å finne andre kombinasjoner av intervallet 3-b7 (eller omvendt b7-3) for hver enkelt akkord: | ||
Linje 96: | Linje 107: | ||
{{: | {{: | ||
+ | |||
+ | **Eksempler på variasjon: Freddie Green- og Charleston-rytme** | ||
+ | Her er et par eksempler på hvordan du kan variere rytmen. Først en meget viktig synkopert rytme som forbindes med Freddie Green med fire anslag pr. takt ("four to the bar"). Prøv å etterligne det. | ||
+ | |||
+ | < | ||
+ | <object type=" | ||
+ | data=" | ||
+ | <param name=" | ||
+ | </ | ||
+ | </ | ||
+ | <br /> | ||
+ | |||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Et annet vanlig rytmemønster er Charlestonrytme. | ||
+ | < | ||
+ | <object type=" | ||
+ | data=" | ||
+ | <param name=" | ||
+ | </ | ||
+ | </ | ||
+ | </ | ||
+ | |||
+ | Der slår her an strengene på 1 nedslag og på "2 og" | ||
+ | |||
+ | I7 IV7 | ||
+ | |1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og|1-og-2-og-3-og-4-og| | ||
+ | | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | Her er de fulle akkorder som de forenklede akkordene over er hentet fra: | ||
+ | |||
+ | | ||
+ | | ||
+ | |--------------|--------------|--------------|--------------| | ||
+ | |--6--6--6--6--|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--| | ||
+ | |--7--7--7--7--|--6--6--6--6--|--7--7--7--7--|--7--7--7--7--| | ||
+ | |--6--6--6--6--|--5--5--5--5--|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--| | ||
+ | |--------------|--6--6--6--6--|--------------|--------------| | ||
+ | |--6--6--6--6--|--------------|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--| | ||
+ | | ||
+ | | ||
+ | | ||
+ | |--------------|--------------|--------------|--------------| | ||
+ | |--6--6--6--6--|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--| | ||
+ | |--6--6--6--6--|--6--6--6--6--|--7--7--7--7--|--7--7--7--7--| | ||
+ | |--5--5--5--5--|--5--5--5--5--|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--| | ||
+ | |--6--6--6--6--|--6--6--6--6--|--------------|--------------| | ||
+ | |--------------|--------------|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--| | ||
+ | | ||
+ | | ||
+ | | ||
+ | |--------------|--------------|--------------|--------------| | ||
+ | |--8--8--8--8--|--6--6--6--6--|--6--6--6--6--|--9--9--9--9--| | ||
+ | |--8--8--8--8--|--6--6--6--6--|--7--7--7--7--|--8--8--8--8--| | ||
+ | |--7--7--7--7--|--5--5--5--5--|--6--6--6--6--|--7--7--7--7--| | ||
+ | |--8--8--8--8--|--6--6--6--6--|--------------|--8--8--8--8--| | ||
+ | |--------------|--------------|--6--6--6--6--|--------------| | ||
Linje 112: | Linje 185: | ||
Her er et eksempel på de en 12-takst blues med [[sving|svingrytme]], | Her er et eksempel på de en 12-takst blues med [[sving|svingrytme]], | ||
+ | |||
| | ||
| |