===== Øvelse: dominante septimakkorder - komping med inversjoner av G7 ===== G7 består av akkordtonene G-B-D-F: {{:akkorder:gbdf.png|}} Disse kan vi omvende ved å flytte opp hver av tonene til neste akkordtone. Hvis vi tar utgangspunktet i et barregrep av G7 med omvendinger, kan vi flytte opp slik: {{:akkorder:g7_omvendinger.png|}} Minst to av disse grepene er ikke praktisk spillbare på gitar. Dette løser vi her ved å kutte doblede akkordtoner ((Andre løsninger på problemet med uspillbare akkorder er å kutte kvinten (D) eller også grunntonene (G). Merk at hvis du spiller med en bassgitarist kan du med fordel heller spille treklangene B-D-F (Bmb5, se arpeggio nederst) og omvendinger over G7 i stedet, for å unngå å krasje med bassgitaristen.)). {{mp3play>:akkorder:g7_vamp.mp3?loop}} Spill omvendingene av G7 opp og ned gitarhalsen. Ta for deg to og to omvendinger og kombiner med tre og fire etterhvert som det sitter. Konsentrer deg om batteristens rytme i G7-vampet slik at du undertreker groovet: G7 med omvendinger på strengene 4321 {{:akkorder:g7drop2-4321.png|}} G7 med omvendinger på strengene 6432 {{:akkorder:g7drop3.png|}} G7 med omvendinger på strengene 5432 {{:akkorder:g7_5432.png|}} ==== Ledetoner, arpeggioer og skalaer over G7 ==== Ledetonene er det som angir akkordens harmoniske funksjoner, så det er det naturlig å legge mest vekt på. Ja du kan kompe med dem alene. {{:akkorder:g7_ledetoner.png|G7s ledetoner}} Hvordan passer omvendingene inn med G7-arpeggioer. {{:akkorder:arpeggio_g7.png|G7 arpeggio}} Når du spiller med bassgitarist, kan det lønne seg å ligge unna grunntonen i alle fall på basstrengene. Treklangen Bmb5 = G7 uten grunntonen: {{:akkorder:arpeggio_treklang_bmb5.png|Treklangen Bmb5 passer over G7 = Akkorden G7 uten grunntone}} Når du har fått inn noen av omvendingene kan du prøve deg med å legge til toner fra G13 arpeggioen: {{:akkorder:arpeggio_g13.png|G13 arpeggio}} En annen måte å variere et vamp på er å lage akkorder utfra kvarter fra en passende skala, som G-miksolydisk over G7 {{:akkorder:kvart-akkorder_fra_g-miksolydisk.png|Kvart-akkorder fra skalaen G-miksolydisk}} Du kan også prøve deg med å legge til toner fra diverse skalaer som passer med. Merk hvordan ulike toner passer godt og dårlig inn i de forskjellige taktslagene. Merk forøvrig når du spiller rytmegitar at det her fort kan krasje med solist eller melodi. Det tryggeste er holde seg til ledetonene og akkordtonene. {{:akkorder:g_miksolydisk_skala.png|G-miksolydisk}} G-miksolydisk er det samme som C-durskalaen med G som grunntone. {{:akkorder:c-durskalaen.png|C-durskalaen}} {{:akkorder:g-composite-blues.png|Sammensatt av bluesskalaen og bluesskalaen 3 bånd ned}} {{:akkorder:g_bebop_dominant.png|G bebop dominant}} {{:akkorder:g-heltoneskala.png|Heltoneskalaen i G. uttrykker akkorder som C7aug, Caug)}} {{:akkorder:g_halv-heltoneskalaen.png|halv-heltoneskalaen gir b9 #9 #11}} Frygisk dur kalles også "mixolydisk b9 b13" og "spansk" skala, og er den femte modus av skalaen harmonisk moll: {{:akkorder:g_frygisk_durskala.png|G Frygisk dur}} Kalles også "alterert dominant"; forminsket heltoneskala; superlokrisk og pomeroy. Det er den syvende modus av melodisk moll: {{:akkorder:g_alterert_skala.png|Skalaen G alterert.)}} {{:akkorder:g_lydisk_dominant_skala.png|Skalaen G lydisk dominant}} ---- [[omvending av akkorder]]