oretrening

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
oretrening [d.m.Y H:i] adminoretrening [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 1: Linje 1:
-====== Øretrening ====== +====== Hørelære ======
-Øretrening, hørelære, gehørstrening, gjenkjennelse av rytmer, toner og harmonier. Det vil si å kunne gjenkjenne, sammenligne, identifisere og uttrykke [[gripebrettet:intervaller|intervaller]], [[akkorder:akkorder|akkorder]], [[skala|skalaer]], [[akkorder:akkordprogresjon|akkordprogresjoner]] og [[gripebrettet:kadenser|kadenser]], bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, avgjøre akkordtyper, gjengi rytmemønstre etc...+
  
-Det er i dag en masse programvare tilgjengelig for å trene opp gehøret for datamaskinersmarttelefoner osv. Det er en stor fordel.+**Hørelære** består av forskjellige praktiske teknikker og metoder for å øve opp det musikalsk gehøret, det å gjenkjenne musikkens byggesteiner så som intervaller, rytmer og harmonier osv. Det vil si å ikke bare høre men også kunne identifisere ting som forskjellige [[gripebrettet:intervaller|intervalltyper]] og [[skala|skalatyper]], [[akkorder:akkorder|akkortyper]], harmoniske forløp, akkordfølger eller [[akkorder:akkordprogresjon|akkordprogresjoner]] eller [[gripebrettet:kadenser|kadenser]], bestemmer tonekjønn i musikkstykker (dur/moll), diktere melodier, gjengi rytmemønstre etc..
  
-Man skiller mellom  +Mao, at du ikke bare hører at en durakkord og en mollakkord - som <html><span class="chord" chord="x0222x">A</span> og <span class="chord" chord="x0221x">Am</span></html>låter forskjellig. Men at du også kan slå fast at det du hører er ene dur og moll-akkord, og sånne ting. 
-  * Absolutt gehør - evnen til å identifisere en gitt tonehøyde eller også angi notenavn på en tone, uten noen referansetoneFolk som har absolutt gehør vil umiddelbart gjenkjenne en som en CDet er et kontroversielt spørsmål om det er mulig å øve inn absolutt gehør. +Og det er nok å kunne gjenkjenne det. Det er ikke noe krav at du uten videre skal høre og slå fast at det er en A og AmFor da snakker vi om **absolutt gehør** <lang en>perfect pitch</lang>. Og det er det bare noen ytterst, ytters få av oss som harNoen sier det er bare 1 av 10 000 av oss har det. Og noen sier det er noe bare barn kan lære, i de to første leveåra av liv, da hjernen ennå er forberedt på å kunne høre forskjeller alle mulige såkalte fonemer i språketFonemer er de minste lydelementer som et språk er sammensatt av, og som kan endre betydningen av ord. Sånn at hvis alle verdens språk til sammen hadde for eksempel 600 fonemer, så er barnet da forberedt på å kunne høre forskjellen på demMen hvis barnets morsmål bare har 40 fonemer, så er det jo overkill, og sløsing med hjernekapasitet å prioritere å bevare evnen til å gjenkjenne alle verdens fonemersålenge beherskelse av ditt språk ikke krever mer enn de 40. Men det er omdiskutert om det er mulig å øve opp absolutt gehør (se //Rick Beato// sin videoer om temaet: Først en om hans sønn som har absolutt gehør <lang en>[[https://youtu.be/GoIofNSgeHs|The Story Behind Dylan's Music Training]]</lang> og så //Beato// sine argumenter om <lang en>[[https://www.youtube.com/watch?v=816VLQNdPMM|Why Adults Can't Develop Perfect Pitch]]</lang>).  
-  * Relativt gehør - evne til å gjenkjenne en gitt tones avstand (intervall) til en referansetoneRelativt gehør er det mulig å øve seg opp til å gjenkjenne, og det er det gehørstrening i sin kjerne går ut på.+
  
-Hørelære er kanskje det viktigste du har med deg i verktøyboksen som musikant.+Men de som da har absolutt gehør de kan jo da spontant høre at en gitt tone er en C for eksempel, eller at en gitt akkord er en Csus4. Vi andre må nøye oss med å kunne lære oss å slå sånt fast sånt først etter å ha fått høre en referansetone, som vi kan relatere til. Og derfor kalles det <<relativt gehør>> (engelsk: <lang en>relative pitch</lang>)
  
-På gitar gjelder det da å skape sterke koblinger mellom mellom ørefingre og lydensånn at du kan spille det du hører+Altså hvis du får høre at en tone er en C, og du så høre en den samme tonen spilt en gang tilså kan du slå fast at det er en C. Vi relatere det til noe vi allerede har hørt. Vi kan høre om det er den samme tonen eller ikke. Eller hvis det er en annen tone, så kan vi synge skalaen opp eller ned fra C og til den nye tonen, og deretter slå fast hvilken tone det er
  
-Aller viktigst er det å høre forskjeller på dur og moll og på andre [[gripebrettet:intervaller|intervaller]]som liten og stor sekundliten og stor septimliten og stor kvint og kvart osv.+Så **relativt gehør** - er da det å identifisere en gitt note ved å sammenligne med en referansenote. Faget hørelære dreier seg om det relative gehøret. Og for gitarister vil det da si å bygge opp forbindelser mellom øretfingre og lyden fra instrumentetslik at du kan uttrykke deg og spille det du hører, og at gehøret kan guide deg, når du spiller instrumentet ditt.
  
-Og det gjelder å kunne høre om en akkord eller skala går i dur eller moll. Høre at dette er en mollskala og dette er en durskala. I en gitt akkordprogresjon høre hva som er dominant-akkorden og hva som er tonika-akkordenHøre at dette er en durskala med forstørret kvart og liten septim (såkalt <<overtoneskala>>); at dette høres ut som en durskala med liten septim (også kalt <<miksolydisk>> skala); dette er lyden av en durskalaen med den forskjell at stor ters er byttet ut med en liten ters (også kalt <<melodisk moll>>); eller dette er skala med bare heltonetrinn (en såkalt <<heltoneskala>>); jeg hører lyden av et tritonus-intervall i denne akkorden og at det er en dominant-akkord. Eller, bassgangen i denne akkordprogresjonen har jeg hørt før, det er blues-progresjon med opp-jazza akkorder.+Grunntanken med relativt gehør er å kunne identifisere musikkens bestanddeler ved å relatere dem til noe annet og kjent, altså sammenligning og analogiDet å bringe det ukjente tilbake på noe kjentslik at man kan gjenkjenne det.
  
-Og alt slikt ved gjenkjennelseAltså, ved å øve seg på å kjenne igjen lyden, hvordan lyden av bestemte intervallerakkorderskalaer og akkordprogresjon høres ut.+En begynner da gjerne med det nest grunnleggende: [[gripebrettet:intervaller|intervaller]]. Det er omdiskutert hvilke intervaller det er smartest å begynne med. Men et godt tips er å bruke instrumentet som fasit, så å si. Finner ut hvordan du spiller forskjellige intervaller, akkorder, akkordfølger, skalaer osv, på gitaren, og etterhvert som du blir kjent med det, prøve å synge før du spiller og sjekker deg selv. Hvis du går til artikkelen om intervaller. Der finner du også en nyttig app [[http://elgitar.com/guitar-interval-trainer/|intervall-trening]]. 
 + 
 +Et god metode er å ta for deg akkordfølgene i sanger, og synge akkordtonene. Ta for eksempel en akkordfølge som | C | F | G7 | Am |. 
 + 
 +Der har du følgende akkord-toner: 
 +^ AKKORDFØLGE ^ C ^ F ^ G ^ Am | 
 +^ Grunntonen  | c (do) | f (fa) | g (so) | a (la) |  
 +^ Tersen      | e (mi) | a (la) | b (ti) | c (do) |  
 +^ Kvinten     | g (sol) | c (do) | d (re) | e (mi) | 
 + 
 +Her kan det være lette å høre det ved å legge akkordene slik at de akkordtonene du vil synge ligger i melodien, for eksempel slik:  
 + 
 +<html><iframe width="100%" height="394" src="https://musescore.com/user/39011/scores/4818830/embed" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> 
 + 
 + 
 +En annen ting du allerede kan er durskalaendo-re-mi... så hvorfor ikke lage deg små melodier som du synger fra intervallet og opp til oktaven i durskalaen, eller ned til grunntonen i skalaen? 
 + 
 +Her er ett eksempel på hvordan du kan synge intervallet stor septim opp til oktaven: 
 + 
 +{{ ::gehor-stor-septim-relativt-til-skala.mp3 |Relatere intervaller til skala - eksempel stor septim}} 
 + 
 +Øvelse: Lag deg slike melodier for alle intervaller. 
 + 
 + 
 +Enda en metode er solmisasjon av intervaller. Do-re-mi-fa-sol-la-ti-do. (En kan heve frasene ved å forandre vokalen til //i// og senke ved å endre vokalen til //o// eller //e//): 
 + 
 +<html><iframe width="100%" height="394" src="https://musescore.com/user/39011/scores/4818895/embed" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> 
 + 
 +Endelig kan du relatere intervallene til melodier du allerede kjenner. Eller kanskje bedre, en melodier som du selv lager deg.  
 + 
 +For eksempel er intervallet tritonus (#4 eller b5) karakteristisk for //Maria// fra <lang en>West Side Story</lang>
 + 
 +<html><iframe width="100%" height="394" src="https://musescore.com/user/39011/scores/4819078/embed" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> 
 + 
 +EarMaster har en svær liste over over massevis av [[https://www.earmaster.com/products/free-tools/interval-song-chart-generator.html|Sanger for å huske intervaller]], for hvert intervall, med lenker til sanger på youtube. Nyttig ressurs!  
 + 
 +Ellers finnes det jo massevis av annen programvare, apper og guider ute på nettet om dette og annet, som [[http://tonedear.com|TonedEar.com : Ear Training]]. 
 + 
 +Deretter går man over til enkle akkorder, treklanger. og synge treklangenes toner, bestemme om det er dur- og moll, forminsket, ren eller forstørret kvint, om akkorden er i grunnstilling eller i første og andre omvending osv.  
 + 
 +Videre kan man gå over på skala og tonearter om de går dur eller moll osv. 
 + 
 +Neste etappe kan være å prøve seg på å høre forskjellen på og identifisere forskjellige akkordprogresjoner, og da er det jo særlig viktig å høre hva som er dominant-akkorden og hva som er tonika-akkorden. En dominant septimakkord inneholder for eksempel et tritonus-intervall. Og her kan man jo da hjelpe seg med bassgangen i forskjellige akkordprogresjoner, høre etter hva som er grunntonen, grunntonefølelse, synge lyden av treklangen fra grunntonen og om den er i dur eller moll. Høre etter ledetonespenning. Tunge og lette takteropptakt. 
 + 
 +Så kan man gå over på lyden av forskjellige typer skalaer. Og da går det jo da ut på å høre om tersen er liten eller storom om kvarten er forstørretom det er liten eller stor septim osv. Du har for eksempel forskjellige mollskalaer (vanlig moll, melodisk moll og harmonisk moll).<<melodisk moll>>). Og du har heltoneskalaen som man bør kunne synge og spill opp og ned, og opp og ned i terser. Så har du overtoneskalaen, eller den såkalte naturtonerekka, som det også er nyttig å ha med seg. Den høres ut som en durskala med forstørret kvart og liten septim. 
 + 
 +Så har du rytme, noterverdier, taktarter osv. 
 + 
 +Så det dreier seg da om å kjenne igjen, uten å behøve å tenke etter, lyden av alskens toneforhold, musikalske elementer og strukturer.  
 + 
 +Det beste i dag er vel da å bruke det du kan finne av apper for datamaskiner og smarttelefoner for å trene opp gehøret.
  
 <box round orange 98%|Noen spørsmål til ettertanke> <box round orange 98%|Noen spørsmål til ettertanke>
Linje 70: Linje 118:
 Her er en begynnelse (hver treklang spilles to ganger, før du går over på neste omvending): Her er en begynnelse (hver treklang spilles to ganger, før du går over på neste omvending):
  
-[{{:akkorder:brutte-dur-moll-treklanger640.png?nolink|Brutte treklanger utfra to forskjellige arpeggioer for akkordene C og Cm}}]+{{:akkorder:brutte-dur-moll-treklanger640.png?nolink|Brutte treklanger utfra to forskjellige arpeggioer for akkordene C og Cm}}
  
  
  • oretrening.1421062605.txt.gz
  • Sist endret: 9 år siden
  • av admin