musikkuttrykk_for_gitar

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] adminmusikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 1: Linje 1:
 ====== Liten musikk-ordliste for gitar ====== ====== Liten musikk-ordliste for gitar ======
  
-<box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |NB! Elgitar.com bruker engelske notenavn. Her er en illustrasjon av forskjellen - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}}</box>+<box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |Her er en illustrasjon av forskjellen på norske og engelske notenavn - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}}  
 + 
 +Engelske notenavn på gitar: 
 +{{ :gripebrett:gitar-notenavn-_engelske_.png?nolink |Notenes navn på gitarhalsen opp til 12. bånd.}} 
 + 
 +En fordel med de norske navnene er at de er lettere å stave - og synge. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((NB! På norsk kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Og det er jo en fordel vi kan beholde. Bare med den forskjell at vi nå kaller noten Bb for bess. Men de tradisjonelle notene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med h, til tross for at <<a, b, c, d, e, f, g>> lyder mer logisk enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig foreligger det en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så det må vi jo uansett tilpasse oss.</box> 
 + 
  
  
Linje 12: Linje 19:
   ; **8vb** : Oktavtegn [lat. <lang lat>ottava bassa</lang>] brukes bla i noter for gitar for å understreke at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. G-nøkkelen med 8-tall under (**𝄠**) kan brukes i samme betydning.    ; **8vb** : Oktavtegn [lat. <lang lat>ottava bassa</lang>] brukes bla i noter for gitar for å understreke at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. G-nøkkelen med 8-tall under (**𝄠**) kan brukes i samme betydning. 
  
-  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkordprogresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte skalatrinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span  class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den progresjon som er mest alminnelige i jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder. +  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkord-progresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte trinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="axaa9x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den akkordfølge som er mest typisk for jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder. 
  
   ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>   ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>
Linje 107: Linje 114:
   ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html>   ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html>
   ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html>   ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html>
-  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : "stoppe to strenger på en gang" : To noter spilt samtidig, og gjerne da  en serie [[harmoniserte intervaller]], harmoniserte terser og sekster er mye brukt.+  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : Dobbeltgrep, to noter spilt samtidig. Harmoniserte terser eller sekster er mye brukt. Se [[harmoniserte intervaller]].
   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.
   ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]).    ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]). 
-  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar. +  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar. <html><p>%nbsp;</p></html>^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler | 
- +
-^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler | +
 | Akkorden i grunnstilling C E G B ^ 1 3 5 7 | -> G C E B ^ 5 1 3 7 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span> og <span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="3324xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx5557">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xaa9cx">Cmaj7</span></html>. | | Akkorden i grunnstilling C E G B ^ 1 3 5 7 | -> G C E B ^ 5 1 3 7 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span> og <span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="3324xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx5557">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xaa9cx">Cmaj7</span></html>. |
 | Første omvending  E G B C        ^ 3 5 7 1 | -> B E G C ^ 7 3 5 1 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x7541x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="7755xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx9988">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x2201x">Cmaj7</span><br /></html>. | | Første omvending  E G B C        ^ 3 5 7 1 | -> B E G C ^ 7 3 5 1 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x7541x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="7755xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx9988">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x2201x">Cmaj7</span><br /></html>. |
Linje 169: Linje 174:
   ; **<lang en>Equal temperament</lang>** : Likestemming : Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med likestemmingen er at (de kromatiske) skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt.   ; **<lang en>Equal temperament</lang>** : Likestemming : Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med likestemmingen er at (de kromatiske) skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt.
   ; **<lang en>F sharp</lang>** : Fiss, F#   ; **<lang en>F sharp</lang>** : Fiss, F#
 +
   ; **Faste fortegn** : Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også "Enharmonisk" og fortegn.   ; **Faste fortegn** : Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også "Enharmonisk" og fortegn.
 ^ faste fortegn |^ norsk ^ tonearter | ^ faste fortegn |^ norsk ^ tonearter |
Linje 185: Linje 191:
 | 2 b | Bb, Eb | Bb-dur og G-moll | Bb-dur (B-dur) og G-moll | | 2 b | Bb, Eb | Bb-dur og G-moll | Bb-dur (B-dur) og G-moll |
 | 1 b | Bb | B | F-dur og d-moll | | 1 b | Bb | B | F-dur og d-moll |
 +
 +  ; Fellestoner : Brukes om akkorder som fra forskjellige skalatrinn har felles toner. Som tabellen nedenfor viser, er det 2 fellestoner for treklanger i ters- og sekst-forhold, 1 fellestone i kvart- eller kvintforhold, ingen fellestone når avstanden er en sekund eller en septim. 
 +^ Avstand ^ treklanger ^ Fellestoner ^ fireklanger  ^ fellestoner |
 +| sekund | C-E-G -- D-F-A ^ 0 | C-E-G-B :: D-F-A-C ^ 1 |
 +| ters   | C-E-G -- E-G-B ^ 2 | C-E-G-B :: E-G-B-D ^ 3 |
 +| kvart  | C-E-G -- F-A-C ^ 1 | C-E-G-B :: F-A-C-E ^ 2 |
 +| kvint  | C-E-G -- G-B-D ^ 1 | C-E-G-B :: G-B-D-F ^ 2 |
 +| sekst  | C-E-G -- A-C-E ^ 2 | C-E-G-B :: A-C-E-G ^ 3 |
 +| septim | C-E-G -- B-D-F ^ 0 | C-E-G-B :: B-D-F-A ^ 1 |
 +
  
   ; **Fingerbrett** : eng. //Fingerboard// : På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner.   ; **Fingerbrett** : eng. //Fingerboard// : På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner.
 +
   ; **Fingersetning** : //eng. <lang en>fingering</lang>//   ; **Fingersetning** : //eng. <lang en>fingering</lang>//
 +
   ; **[[flageolett|flageoletter]]** : eng. //<lang en>harmonics</lang>//   ; **[[flageolett|flageoletter]]** : eng. //<lang en>harmonics</lang>//
 +
   ; **Forminsket** : eng. //<lang en>diminished</lang>//. : Om rent eller lite intervall som er gjort et halv trinn mindre, som //forminsket kvint// (b5) (engelsk: //<lang en>diminished fifth</lang>//). Brukes også om forminsket treklang som //Cdim// (C-Eb-Gb) eller fireklang //Cdim7// (C-Eb-Gb)   ; **Forminsket** : eng. //<lang en>diminished</lang>//. : Om rent eller lite intervall som er gjort et halv trinn mindre, som //forminsket kvint// (b5) (engelsk: //<lang en>diminished fifth</lang>//). Brukes også om forminsket treklang som //Cdim// (C-Eb-Gb) eller fireklang //Cdim7// (C-Eb-Gb)
 +
   ; **Forstørret** : eng. //<lang en>augmented</lang>//.   ; **Forstørret** : eng. //<lang en>augmented</lang>//.
 Om rent eller stort intervall som gjøres et halv trinn større. Brukes først og fremst om forstørrelse av de rene intervallene kvart og kvint - //forstørret kvart// (#4)  og //forstørret kvint// (#5) - engelsk: //<lang en>augmented fifth</lang>//. Om rent eller stort intervall som gjøres et halv trinn større. Brukes først og fremst om forstørrelse av de rene intervallene kvart og kvint - //forstørret kvart// (#4)  og //forstørret kvint// (#5) - engelsk: //<lang en>augmented fifth</lang>//.
 +
   ; **Fortegn** : eng. //accidentals//    ; **Fortegn** : eng. //accidentals// 
 Tegn som står foran en note og forteller om den skal heves eller senkes. Et **kryss (♯)** betyr at noten skal heves en halvtone. Liten **b** (♭) betyr at den skal senkes en halvtone. **Dobbeltkryss (♯♯ eller x)** hever to halvtoner. Dobbelt b (♭♭) senker to halvtoner. Oppløsningstegnet (♮) forteller at noten vende tilbake til sin "naturlige" tonehøyde. Et fortegn gjelder for hele den takten det står i. Det i motsetning til faste fortegn som angir toneart og gjelder inntil annet er angitt. ♯ (U+266F, &#266f;), ♮ (U+266E, &#266e;), ♭ (U+266D, &#x266d;), 𝄫 (U+1D12B, &#x1d12b;), 𝄪 (U+1D12A, &#x1d12a;). Tegn som står foran en note og forteller om den skal heves eller senkes. Et **kryss (♯)** betyr at noten skal heves en halvtone. Liten **b** (♭) betyr at den skal senkes en halvtone. **Dobbeltkryss (♯♯ eller x)** hever to halvtoner. Dobbelt b (♭♭) senker to halvtoner. Oppløsningstegnet (♮) forteller at noten vende tilbake til sin "naturlige" tonehøyde. Et fortegn gjelder for hele den takten det står i. Det i motsetning til faste fortegn som angir toneart og gjelder inntil annet er angitt. ♯ (U+266F, &#266f;), ♮ (U+266E, &#266e;), ♭ (U+266D, &#x266d;), 𝄫 (U+1D12B, &#x1d12b;), 𝄪 (U+1D12A, &#x1d12a;).
-  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>// + 
-Frygisk er en modus av durskalaen som svarer til å spille de hvite tangentene på et piano fra E til D.+  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>// modus av durskalaen som svarer til å spille stamtonene (de hvite tangentene på et pianofra E til D, der da E er grunntonen. 
   ; **Funksjon** : funksjon - eller **funksjonsharmonikk** : Læren om måten visse akkorder tenderer å leder til visse andre akkorder, grunnlagt av musikkteoretikeren Hugo Riemann. Disse tendensene akkorder har til å gå til andre akkorder kalte han funksjoner. Han identifiserte følgende tre funksjoner: Tonika-funksjonen er alle akkorders tendens til å gå til akkorden som er bygd fra grunntonen i skalaen, tonika-akkorden - eller også den fra 6. trinn i skalaen. Dominant-funksjonen er noen akkorders tendens til å gå til akkorden på 5. trinn i skalaen, eller også på det 7. trinn. Dominant-akkorden er også den som har sterkest tendens til resolusjon til tonika. Og akkordprogresjon fra dominant til tonika er det som først og fremst etablerer tonearten. Det har å gjøre med at ters-tonen i 5-akkorden er ledetonen i tonearten. For eksempel i C-dur vil tersen i dominantakkorden G være tonen B, som er ledetonen i tonearten C-dur, som da har en sterk tendens til å gå til grunntonen i tonearten C. En annen ting er at grunntonen her også går opp en kvart (eller ned en kvint) fra G til C. Og med G7 vil også septimen F gå til E. Endelig har man den tredje funksjonen, som Riemann kalte subdominent-funksjonen, det er at akkordene på 2. trinn (Dm, Dm7) og 4. trinn (F, Fmaj7) som har en tendens til å gå til dominanten. Også sekundære dominanter kan også sies å ha en subdominant funksjon, eller endog en dominant funksjon. Sekundære dominanter hører dog ikke til tonearten (D7 er sekundærdominant til G7, og inneholder tonen C#).   ; **Funksjon** : funksjon - eller **funksjonsharmonikk** : Læren om måten visse akkorder tenderer å leder til visse andre akkorder, grunnlagt av musikkteoretikeren Hugo Riemann. Disse tendensene akkorder har til å gå til andre akkorder kalte han funksjoner. Han identifiserte følgende tre funksjoner: Tonika-funksjonen er alle akkorders tendens til å gå til akkorden som er bygd fra grunntonen i skalaen, tonika-akkorden - eller også den fra 6. trinn i skalaen. Dominant-funksjonen er noen akkorders tendens til å gå til akkorden på 5. trinn i skalaen, eller også på det 7. trinn. Dominant-akkorden er også den som har sterkest tendens til resolusjon til tonika. Og akkordprogresjon fra dominant til tonika er det som først og fremst etablerer tonearten. Det har å gjøre med at ters-tonen i 5-akkorden er ledetonen i tonearten. For eksempel i C-dur vil tersen i dominantakkorden G være tonen B, som er ledetonen i tonearten C-dur, som da har en sterk tendens til å gå til grunntonen i tonearten C. En annen ting er at grunntonen her også går opp en kvart (eller ned en kvint) fra G til C. Og med G7 vil også septimen F gå til E. Endelig har man den tredje funksjonen, som Riemann kalte subdominent-funksjonen, det er at akkordene på 2. trinn (Dm, Dm7) og 4. trinn (F, Fmaj7) som har en tendens til å gå til dominanten. Også sekundære dominanter kan også sies å ha en subdominant funksjon, eller endog en dominant funksjon. Sekundære dominanter hører dog ikke til tonearten (D7 er sekundærdominant til G7, og inneholder tonen C#).
 +
   ; **G flat** : Gess, Gb   ; **G flat** : Gess, Gb
 +
   ; **G sharp** : Giss, G#   ; **G sharp** : Giss, G#
 +
   ; **Gripebrett** : eng. //<lang en>fingerboard</lang>//   ; **Gripebrett** : eng. //<lang en>fingerboard</lang>//
 +
   ; **Halvtone** : eng. //<lang en>semitone</lang>//, //<lang en>minor second</lang>//, //<lang en>half tone</lang>//, //<lang en>half step</lang>// : Det minste intervallet i vestlig musikk. Avstanden mellom hver tilliggende tone i den kromatiske skalaen er for eksempel på en halvtone, fra C til C#, fra C# til D, fra D til D# osv. Se Liten sekund.   ; **Halvtone** : eng. //<lang en>semitone</lang>//, //<lang en>minor second</lang>//, //<lang en>half tone</lang>//, //<lang en>half step</lang>// : Det minste intervallet i vestlig musikk. Avstanden mellom hver tilliggende tone i den kromatiske skalaen er for eksempel på en halvtone, fra C til C#, fra C# til D, fra D til D# osv. Se Liten sekund.
   ; **Harmonisk intervall** : eng. //<lang en>Harmonic interval</lang>// : Intervall i samklang, til forskjell fra melodisk intervall spilt i sekvens.   ; **Harmonisk intervall** : eng. //<lang en>Harmonic interval</lang>// : Intervall i samklang, til forskjell fra melodisk intervall spilt i sekvens.
Linje 309: Linje 335:
   ; **spredt leie** : eng. //open position//   ; **spredt leie** : eng. //open position//
   ; **Samba** : Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt.   ; **Samba** : Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt.
-  ; **Sekundær dominant** : kalles også //bidomiant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder bygd en kvint fra en akkord i en akkordprogresjon. Slik kan man da fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved å plassere en dominant foran den. C-dur har du da for eksempel følgende sekundærdominanter**G7** -> Cmaj7, **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7**E7** -> Am7, **F#7** -> Bm7b5 Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//.+  ; **Sekundær dominant** : Kalles også //bidominant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder - utenom de skalaegne akkordene som har dominant funksjon - som legges en kvint over en akkord i en akkordprogresjon. Brukes for å fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved da å plassere en dominant foran den. For eksempel kan legge på følgende sekundærdominanter for akkordene i C-dur: **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7 og **E7** -> Am7. Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//.
   ; **Sekundær subtonika-akkord** : Mollseptim-akkorder bygd i kvintavstand fra sekundærdominanter. Eksempler i C-dur: **C#m7b5** -> F#7 -> Bm7b5, **Bm7b5** -> E7 -> Am7, **Am7** -> D7 -> G7, **Gm7** -> C7 -> Fmaj7, **F#m7b5** -> B7 -> Em7, **Em7** -> A7 -> Dm7,  **Dm7** -> G7 -> Cmaj7.   ; **Sekundær subtonika-akkord** : Mollseptim-akkorder bygd i kvintavstand fra sekundærdominanter. Eksempler i C-dur: **C#m7b5** -> F#7 -> Bm7b5, **Bm7b5** -> E7 -> Am7, **Am7** -> D7 -> G7, **Gm7** -> C7 -> Fmaj7, **F#m7b5** -> B7 -> Em7, **Em7** -> A7 -> Dm7,  **Dm7** -> G7 -> Cmaj7.
   ; **Skalatrinn**  : eng. <lang en>Scale degrees, scale steps</lang> : Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angitt med arabiske tall (ofte med et cirkumfleks (^) over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se [[diatonisk funksjon]].<html><div>Nedenfor finner du et eksempel. Skalaen som er tenkt her er G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Dvs. særlig vite hvor skalatrinnene I, IV og V er og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen oppover og nedover gitarhalsen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn.   ; **Skalatrinn**  : eng. <lang en>Scale degrees, scale steps</lang> : Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angitt med arabiske tall (ofte med et cirkumfleks (^) over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se [[diatonisk funksjon]].<html><div>Nedenfor finner du et eksempel. Skalaen som er tenkt her er G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Dvs. særlig vite hvor skalatrinnene I, IV og V er og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen oppover og nedover gitarhalsen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn.
Linje 375: Linje 401:
   ; **Tritonus**  : eng. //tritone// : Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5).   ; **Tritonus**  : eng. //tritone// : Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5).
   ; **unison** : eng. //<lang en>unison</lang>// : enklang   ; **unison** : eng. //<lang en>unison</lang>// : enklang
 +  ; **vekseldominant** : se Sekundær dominant.
   ; **Åpen streng** : eng. **//<lang>open string</lang>//** : Streng som spilles med løs streng - uten å trykke ned strengen på noe bånd.   ; **Åpen streng** : eng. **//<lang>open string</lang>//** : Streng som spilles med løs streng - uten å trykke ned strengen på noe bånd.
   ; **Åpen akkord** : samlebetegnelse for gitargrep som spilles med minst én løs streng. Det til forskjell fra flyttbare grep.   ; **Åpen akkord** : samlebetegnelse for gitargrep som spilles med minst én løs streng. Det til forskjell fra flyttbare grep.
  • musikkuttrykk_for_gitar.1582394626.txt.gz
  • Sist endret: 4 år siden
  • av admin