Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin
+++ musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 ====== Liten musikk-ordliste for gitar ======
-<box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |NB! Elgitar.com bruker engelske notenavn. Her er en illustrasjon av forskjellen - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}}</box>
+<box orange 80%|Merk! Elgitar.com bruker engelske notenavn!>{{ ::norske-vs-engelske-notenavn.png |Her er en illustrasjon av forskjellen på norske og engelske notenavn - uthevet med rødt. Grovt sett er det B i stedet for H.}}
+Engelske notenavn på gitar:
+{{ :gripebrett:gitar-notenavn-_engelske_.png?nolink |Notenes navn på gitarhalsen opp til 12. bånd.}}
+En fordel med de norske navnene er at de er lettere å stave - og synge. Hvis du for eksempel skulle ramse opp notene i B-dur ((NB! På norsk kalles denne tonearten H-dur.)), vil du antagelig finne det lettere å stave <<b, ciss, diss, e, fiss, giss, ass>> enn <<b, c#, d#, e, f#, g#, a#>>. Og det er jo en fordel vi kan beholde. Bare med den forskjell at vi nå kaller noten Bb for bess. Men de tradisjonelle notene bygger på at man i gamledager forvekslet den gotisk skrevne b med h, til tross for at <<a, b, c, d, e, f, g>> lyder mer logisk enn <<a, h, c, d, e, f, g>>. For øvrig foreligger det en masse musikk-programvare og noter på engelsk, så det må vi jo uansett tilpasse oss.</box>
@@ Linje 12: / Linje 19: @@
   ; **8vb** : Oktavtegn [lat. <lang lat>ottava bassa</lang>] brukes bla i noter for gitar for å understreke at notene skal spilles en oktav lavere enn notert. G-nøkkelen med 8-tall under (**𝄠**) kan brukes i samme betydning.
-  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkordprogresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte skalatrinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span  class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den progresjon som er mest alminnelige i jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder.
+  ; **[[ii-v-i|2-5-1]]** eller II-V-I : Betegner en akkord-progresjon med akkorder hentet fra første, andre, og femte trinn i dur eller moll. I C-dur: <html><span class="chord" chord="x5756x">Dm7</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3545x">Cmaj7</span>. I C-moll: | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3534x">Cm7</span> eller <span class="chord" chord="axaa9x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="xa9a9x">G7b9</span> | <span class="chord" chord="8x888x">Cm7</span> ) eller i harmonisk moll | <span class="chord" chord="x5656x">Dm7b5</span> | <span class="chord" chord="3x343x">G7</span> | <span class="chord" chord="x3544x">CmMaj7</span></html> |. 251 er den akkordfølge som er mest typisk for jazz, og forekommer i de aller fleste jazz-standarder.
   ; **<lang en>A flat</lang>** : noten Ass eller <html><span class="chord" chord="4b6194">A♭</span></html>
@@ Linje 83: / Linje 90: @@
   ; **Barregrep** : eng. **//<lang en>barre chord</lang>//** : En type flyttbare gitargrep der én finger klemmer ned to eller flere strenger.
-  ; <lang en>Basswood</lang> - nordamerikansk art lindetre (svartlind). Det er mykt, men er en billig tresort og har lav vekt. En gitarkropp lagd av svartlind kan veie under to kilo.
   ; **Bindebue** : [eng. <lang en>tie</lang>] : I noteskriving, en buet linje som forbinder to påfølgende noter i //samme tonehøyde//. Bindebue brukes for å forlenge noteverdien, notens varighet. Og særlig når det er behov for å forlenge varigheten over en taktstrek. Når to noter er forbundet med bindebue skal de spilles som én, og med en noteverdien lik summen av begge notene. Bindebue må ikke forveksles med buer som forbinder to eller flere noter med ulik tonehøyde, bue eller frasebue [eng. <lang en>slur</lang>], som betyr at notene skal spilles som én frase.
@@ Linje 92: / Linje 97: @@
   ; Blues-progresjon : En [[12-takts_blues|12-takters]] sekvens av standard akkorder som kjennetegner bluesmusikk, og som også er mye brukt i jazz, da med mer [[medlemssider:blues-variasjoner|sammensatt og variert harmoni]].
   ; Blues-skala : En sekst-noters skala med skalatrinnene 1-b3-4-b5-5-b7. Den kan betraktes som en pentatonisk mollskala (1-b3-4-5-b7) med tillagt b5.
   ; **Bånd** : eng. **//<lang en>fret, fret wire</lang>//**.
 Bånd eller tverrbånd på gitaren og andre klimpreinstrumenter, er de bånd av metall som går på tvers oppover gitarhalsen. Avstanden mellom to påfølgende bånd på en gitar er alltid en halvtone. Når man trykker ned strengen i, eller rettere sagt før et bånd, så forkortes strengens svingelengde.
   ; **<lang en>C flat</lang>** : Cess.
   ; **<lang en>C Clef</lang>** : C-nøkkel.
-  ; **<lang en>Changes</lang>** eng. slang for akkordene i ei låt.
+  ; **<lang en>Changes</lang>** : eng. slang for akkordene i ei låt.
   ; **Cymbal** : Bekken.
   ; **<lang en>D flat</lang>** : Dess.
@@ Linje 108: / Linje 114: @@
   ; **dominantseptim** : eng. //<lang en>dominant seventh</lang>// : Dominant akkord med septim. I F-dur vil for eksempel dominantseptimen være en <html><span class="chord" chord="x3231x">C7</span>, til forskjell fra en dominant treklang som i F-dur vil være <span class="chord" chord="x3201x">C</span></html>
   ; **Dorisk** : eng. //<lang en>Dorian</lang>// : Mollskala som kan bygges fra andre trinn i durskala. I en solo kan du da spille C-durskalaen over en Dm7-akkord (Dm7 er akkorden på andre trinn i durskalaen). Durskalaen en heltone ned fra akkorden. Det gir deg den spesielle doriske-lyden. <html><div class="bopland"> piano solo swing 50 4/4 | Dm7 | Dm7 | { | Dm7 d e f g a b c b | a g f e d2 |} { | (d1 f1 a1 c1) | (d1 f1 a1 c1) | } </div></html>
-  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : "stoppe to strenger på en gang" : To noter spilt samtidig, og gjerne da  en serie [[harmoniserte intervaller]], harmoniserte terser og sekster er mye brukt.
+  ; **<lang en>Double Stops</lang>** : Dobbeltgrep, to noter spilt samtidig. Harmoniserte terser eller sekster er mye brukt. Se [[harmoniserte intervaller]].
   ; **<lang en>Downbeat</lang>** : Nedslag. : Første slaget i takt, etter dirigenters nedslag på først slag i takten. Se også <lang en>Backbeat</lang> : noter som faller på nummererte taktslag. I 4/4-delstakt har man i denne forstand downbeat på slag 1, 2, 3 og 4. Det til forskjell fra <<<lang en>upbeat</lang>>> som da referere til noter som faller mellom kommer mellom 1 og 2, mellom 2 og 3, mellom 3 og 4, og mellom 4 og 1.
   ; **<lang en>drop</lang>-akkorder** : til forskjell fra akkordbygging i tett leie, er drop-akkordbygging en akkord satt slik at en eller flere av akkordtonene er flyttet ned en oktav (se [[drop_2_akkorder|drop 2]] og [[drop_2_akkorder|drop 3]]).
-  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar.
+  ; **<lang en>[[drop_2_akkorder|Drop 2]] voicing</lang>** : Akkordbygging (<lang en>voicing</lang>) der **den andre stemmen fra toppen er flyttet ned en [[oktav]]**. Drop-akkorder er i streng forstand firestemmige akkorder og fireklanger. På gitaren faller drop 2-akkorder enten på de fire midterste strengene (dvs. strengsettet -5432-), eller på de fire lyseste strengene (--4321), eller på de fire dypeste (6543--). Ta en akkord som Cmaj7 som eksempel. En Cmaj7 har notene C-E-G-B, og den akkordtoner kan du bygger fra C-durskalen ved å hente ut tonene på skalatrinnene 1, 3, 5 og 7. På gitar er de fleste fireklanger vanskelige for ikke å si umulige å spille. Drop-akkorder er derfor vanligere på gitar. <html><p>%nbsp;</p></html>^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler |
-^ Omvending                 ^ Tett leie ^ ^ Drop 2 ^ Eksempler |
 | Akkorden i grunnstilling C E G B ^ 1 3 5 7 | -> G C E B ^ 5 1 3 7 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x3200x">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="8754xx">Cmaj7</span> og <span class="chord" chord="xxa987">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="3324xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx5557">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xaa9cx">Cmaj7</span></html>. |
 | Første omvending  E G B C        ^ 3 5 7 1 | -> B E G C ^ 7 3 5 1 | Tett leie: <html><span class="chord" chord="x7541x">Cmaj7</span>.<br /> Drop2: <span class="chord" chord="7755xx">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="xx9988">Cmaj7</span>, <span class="chord" chord="x2201x">Cmaj7</span><br /></html>. |
@@ Linje 164: / Linje 168: @@
 ^ Giss | Ass |
-  ; **Énstrøken** oktav: eng. //<lang en>one-line or once marked octave</lang>// : En måte å angi oktaver på. Enstrøken betyr [innenfor] oktaven som begynner fra og med c midt på pianoet og opp til b, og skrives slik c', tostrøken <html>c''</html>, trestrøken <html>c'''</html> osv. En annen måte å angi oktaver er å telle fra første oktave på et piano, og angi tonene innenfor den med tallet 0, neste med tallet 1 osv. Med det systemet blir énstrøken den oktaven som begynner på C<sub>4</sub> og opp til og med B<sub>4</sub>.
+  ; **Énstrøken** oktav : eng. //<lang en>one-line or once marked octave</lang>// : En måte å angi oktaver på. Enstrøken betyr [innenfor] oktaven som begynner fra og med c midt på pianoet og opp til b, og skrives slik c', tostrøken <html>c''</html>, trestrøken <html>c'''</html> osv. En annen måte å angi oktaver er å telle fra første oktave på et piano, og angi tonene innenfor den med tallet 0, neste med tallet 1 osv. Med det systemet blir énstrøken den oktaven som begynner på C<sub>4</sub> og opp til og med B<sub>4</sub>.
   ; **eiss** : E# : tonen e forhøyet et halvtonetrinn.
   ; **Eolisk**, eller aiolisk : eng. //<lang en>Aeolian</lang>// : Sjette modus av dur-skalaen, i C-dur fra tonen a. Samme skala som [[mollskalaen|ren mollskala]]. Den sjette modus finner du ved å spille skalaen fra en liten ters ned fra respektive durskala, eller en stor sekst opp. Så hvis durskalaen er C-dur, kan du spille Eolisk ved å gå en liten ters ned til A og spille skalaen derfra. <html><div class="bopland">
@@ Linje 170: / Linje 174: @@
   ; **<lang en>Equal temperament</lang>** : Likestemming : Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med likestemmingen er at (de kromatiske) skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt.
   ; **<lang en>F sharp</lang>** : Fiss, F#
   ; **Faste fortegn** : Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også "Enharmonisk" og fortegn.
 ^ faste fortegn |^ norsk ^ tonearter |
@@ Linje 186: / Linje 191: @@
 | 2 b | Bb, Eb | Bb-dur og G-moll | Bb-dur (B-dur) og G-moll |
 | 1 b | Bb | B | F-dur og d-moll |
+  ; Fellestoner : Brukes om akkorder som fra forskjellige skalatrinn har felles toner. Som tabellen nedenfor viser, er det 2 fellestoner for treklanger i ters- og sekst-forhold, 1 fellestone i kvart- eller kvintforhold, ingen fellestone når avstanden er en sekund eller en septim.
+^ Avstand ^ treklanger ^ Fellestoner ^ fireklanger  ^ fellestoner |
+| sekund | C-E-G -- D-F-A ^ 0 | C-E-G-B :: D-F-A-C ^ 1 |
+| ters   | C-E-G -- E-G-B ^ 2 | C-E-G-B :: E-G-B-D ^ 3 |
+| kvart  | C-E-G -- F-A-C ^ 1 | C-E-G-B :: F-A-C-E ^ 2 |
+| kvint  | C-E-G -- G-B-D ^ 1 | C-E-G-B :: G-B-D-F ^ 2 |
+| sekst  | C-E-G -- A-C-E ^ 2 | C-E-G-B :: A-C-E-G ^ 3 |
+| septim | C-E-G -- B-D-F ^ 0 | C-E-G-B :: B-D-F-A ^ 1 |
   ; **Fingerbrett** : eng. //Fingerboard// : På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner.
   ; **Fingersetning** : //eng. <lang en>fingering</lang>//
   ; **[[flageolett|flageoletter]]** : eng. //<lang en>harmonics</lang>//
   ; **Forminsket** : eng. //<lang en>diminished</lang>//. : Om rent eller lite intervall som er gjort et halv trinn mindre, som //forminsket kvint// (b5) (engelsk: //<lang en>diminished fifth</lang>//). Brukes også om forminsket treklang som //Cdim// (C-Eb-Gb) eller fireklang //Cdim7// (C-Eb-Gb)
   ; **Forstørret** : eng. //<lang en>augmented</lang>//.
 Om rent eller stort intervall som gjøres et halv trinn større. Brukes først og fremst om forstørrelse av de rene intervallene kvart og kvint - //forstørret kvart// (#4)  og //forstørret kvint// (#5) - engelsk: //<lang en>augmented fifth</lang>//.
   ; **Fortegn** : eng. //accidentals//
 Tegn som står foran en note og forteller om den skal heves eller senkes. Et **kryss (♯)** betyr at noten skal heves en halvtone. Liten **b** (♭) betyr at den skal senkes en halvtone. **Dobbeltkryss (♯♯ eller x)** hever to halvtoner. Dobbelt b (♭♭) senker to halvtoner. Oppløsningstegnet (♮) forteller at noten vende tilbake til sin "naturlige" tonehøyde. Et fortegn gjelder for hele den takten det står i. Det i motsetning til faste fortegn som angir toneart og gjelder inntil annet er angitt. ♯ (U+266F, &#266f;), ♮ (U+266E, &#266e;), ♭ (U+266D, &#x266d;), 𝄫 (U+1D12B, &#x1d12b;), 𝄪 (U+1D12A, &#x1d12a;).
-  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>//
-Frygisk er en modus av durskalaen som svarer til å spille de hvite tangentene på et piano fra E til D.
+  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>// : modus av durskalaen som svarer til å spille stamtonene (de hvite tangentene på et piano) fra E til D, der da E er grunntonen.
   ; **Funksjon** : funksjon - eller **funksjonsharmonikk** : Læren om måten visse akkorder tenderer å leder til visse andre akkorder, grunnlagt av musikkteoretikeren Hugo Riemann. Disse tendensene akkorder har til å gå til andre akkorder kalte han funksjoner. Han identifiserte følgende tre funksjoner: Tonika-funksjonen er alle akkorders tendens til å gå til akkorden som er bygd fra grunntonen i skalaen, tonika-akkorden - eller også den fra 6. trinn i skalaen. Dominant-funksjonen er noen akkorders tendens til å gå til akkorden på 5. trinn i skalaen, eller også på det 7. trinn. Dominant-akkorden er også den som har sterkest tendens til resolusjon til tonika. Og akkordprogresjon fra dominant til tonika er det som først og fremst etablerer tonearten. Det har å gjøre med at ters-tonen i 5-akkorden er ledetonen i tonearten. For eksempel i C-dur vil tersen i dominantakkorden G være tonen B, som er ledetonen i tonearten C-dur, som da har en sterk tendens til å gå til grunntonen i tonearten C. En annen ting er at grunntonen her også går opp en kvart (eller ned en kvint) fra G til C. Og med G7 vil også septimen F gå til E. Endelig har man den tredje funksjonen, som Riemann kalte subdominent-funksjonen, det er at akkordene på 2. trinn (Dm, Dm7) og 4. trinn (F, Fmaj7) som har en tendens til å gå til dominanten. Også sekundære dominanter kan også sies å ha en subdominant funksjon, eller endog en dominant funksjon. Sekundære dominanter hører dog ikke til tonearten (D7 er sekundærdominant til G7, og inneholder tonen C#).
   ; **G flat** : Gess, Gb
   ; **G sharp** : Giss, G#
   ; **Gripebrett** : eng. //<lang en>fingerboard</lang>//
   ; **Halvtone** : eng. //<lang en>semitone</lang>//, //<lang en>minor second</lang>//, //<lang en>half tone</lang>//, //<lang en>half step</lang>// : Det minste intervallet i vestlig musikk. Avstanden mellom hver tilliggende tone i den kromatiske skalaen er for eksempel på en halvtone, fra C til C#, fra C# til D, fra D til D# osv. Se Liten sekund.
   ; **Harmonisk intervall** : eng. //<lang en>Harmonic interval</lang>// : Intervall i samklang, til forskjell fra melodisk intervall spilt i sekvens.
@@ Linje 310: / Linje 335: @@
   ; **spredt leie** : eng. //open position//
   ; **Samba** : Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt.
-  ; **Sekundær dominant** : kalles også //bidomiant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder bygd en kvint fra en akkord i en akkordprogresjon. Slik kan man da fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved å plassere en dominant foran den. I C-dur har du da for eksempel følgende sekundærdominanter: **G7** -> Cmaj7, **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7, **E7** -> Am7, **F#7** -> Bm7b5.  Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//.
+  ; **Sekundær dominant** : Kalles også //bidominant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder - utenom de skalaegne akkordene som har dominant funksjon - som legges en kvint over en akkord i en akkordprogresjon. Brukes for å fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved da å plassere en dominant foran den. For eksempel kan legge på følgende sekundærdominanter for akkordene i C-dur: **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7 og **E7** -> Am7. Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//.
   ; **Sekundær subtonika-akkord** : Mollseptim-akkorder bygd i kvintavstand fra sekundærdominanter. Eksempler i C-dur: **C#m7b5** -> F#7 -> Bm7b5, **Bm7b5** -> E7 -> Am7, **Am7** -> D7 -> G7, **Gm7** -> C7 -> Fmaj7, **F#m7b5** -> B7 -> Em7, **Em7** -> A7 -> Dm7,  **Dm7** -> G7 -> Cmaj7.
   ; **Skalatrinn**  : eng. <lang en>Scale degrees, scale steps</lang> : Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angitt med arabiske tall (ofte med et cirkumfleks (^) over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se [[diatonisk funksjon]].<html><div>Nedenfor finner du et eksempel. Skalaen som er tenkt her er G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Dvs. særlig vite hvor skalatrinnene I, IV og V er og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen oppover og nedover gitarhalsen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn.
@@ Linje 357: / Linje 382: @@
   ; **stamtonerekke** : Tonerekka som tilsvarer de hvite tangentene på pianoet: C, D, E, F, G, A, H, eller på engelsk (og på dette nettstedet) C, D, E, F, G, A, B. Dvs. de tonene som skrives uten fortegn.
   ; **Substitusjon**  : se akkordsubstitusjon
+  ; Svartlind : eng. //<lang en>Basswood</lang>// : Nordamerikansk art lindetre. Det er en billig tresort som er myk og har lav vekt. En gitarkropp lagd av svartlind kan veie under to kilo.
   ; **Synkope**  : rytmeforskyving
   ; **Tabulatur**  : Musikknotasjon for gitar og andre strenginstrumenter med bånd. Linjene representerer instrumentets strenger og tallene på strengene, forteller hvilket båndene en skal spille. Bildet nedenfor viser klassisk gitar-notasjon øverst og tabulatur nederst. Den klassiske notasjonen angir strengene med strengnummer med sirkel rundt, mens fingre angis med bare tall. I tabulatur er det båndnumre som er angitt. {{ ::streng-og-finger-nummer_vs_tabulatur.svg |}}
@@ Linje 375: / Linje 401: @@
   ; **Tritonus**  : eng. //tritone// : Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5).
   ; **unison** : eng. //<lang en>unison</lang>// : enklang
+  ; **vekseldominant** : se Sekundær dominant.
   ; **Åpen streng** : eng. **//<lang>open string</lang>//** : Streng som spilles med løs streng - uten å trykke ned strengen på noe bånd.
   ; **Åpen akkord** : samlebetegnelse for gitargrep som spilles med minst én løs streng. Det til forskjell fra flyttbare grep.