Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin
+++ musikkuttrykk_for_gitar [d.m.Y H:i] – admin
@@ Linje 169: / Linje 169: @@
   ; **<lang en>Equal temperament</lang>** : Likestemming : Den vanligste tempererte stemming i vår tid. Likestemt temperament deler den kromatiske skalaen inn i tolv like store halvtone-trinn. Det vil si at avstanden mellom halv-tonene har samme frekveksforhold. Fordelen med likestemmingen er at (de kromatiske) skalaene lyder likt i ulike oktaver. Frekvensforholdet mellom to toner vil være nøyaktig det samme overalt.
   ; **<lang en>F sharp</lang>** : Fiss, F#
   ; **Faste fortegn** : Fortegn som forteller hvilke toneart et musikkstykke går i, de faste fortegn forteller hvilke toner som skal heves (#) eller senkes (b) en halvtone i forhold til tonene i C-dur-skalaen. Se også "Enharmonisk" og fortegn.
 ^ faste fortegn |^ norsk ^ tonearter |
@@ Linje 186: / Linje 187: @@
 | 1 b | Bb | B | F-dur og d-moll |
-  ; Fellestoner : Brukes om akkorder som fra forskjellige skalatrinn har felles toner.
+  ; Fellestoner : Brukes om akkorder som fra forskjellige skalatrinn har felles toner. Som tabellen nedenfor viser, er det 2 fellestoner for treklanger i ters- og sekst-forhold, 1 fellestone i kvart- eller kvintforhold, ingen fellestone når avstanden er en sekund eller en septim.
-Som tabellen nedenfor viser, er det 2 fellestoner for treklanger i ters- og sekst-forhold, 1 fellestone i kvart- eller kvintforhold, ingen fellestone når avstanden er en sekund eller en septim.
 ^ Avstand ^ treklanger ^ Fellestoner ^ fireklanger  ^ fellestoner |
 | sekund | C-E-G -- D-F-A ^ 0 | C-E-G-B :: D-F-A-C ^ 1 |
@@ Linje 199: / Linje 198: @@
   ; **Fingerbrett** : eng. //Fingerboard// : På strenginstrumenter, den flaten der man trykker ned strengene med fingrene, for å forkorte strenglengden for å få fram ulike toner.
   ; **Fingersetning** : //eng. <lang en>fingering</lang>//
   ; **[[flageolett|flageoletter]]** : eng. //<lang en>harmonics</lang>//
   ; **Forminsket** : eng. //<lang en>diminished</lang>//. : Om rent eller lite intervall som er gjort et halv trinn mindre, som //forminsket kvint// (b5) (engelsk: //<lang en>diminished fifth</lang>//). Brukes også om forminsket treklang som //Cdim// (C-Eb-Gb) eller fireklang //Cdim7// (C-Eb-Gb)
   ; **Forstørret** : eng. //<lang en>augmented</lang>//.
 Om rent eller stort intervall som gjøres et halv trinn større. Brukes først og fremst om forstørrelse av de rene intervallene kvart og kvint - //forstørret kvart// (#4)  og //forstørret kvint// (#5) - engelsk: //<lang en>augmented fifth</lang>//.
   ; **Fortegn** : eng. //accidentals//
 Tegn som står foran en note og forteller om den skal heves eller senkes. Et **kryss (♯)** betyr at noten skal heves en halvtone. Liten **b** (♭) betyr at den skal senkes en halvtone. **Dobbeltkryss (♯♯ eller x)** hever to halvtoner. Dobbelt b (♭♭) senker to halvtoner. Oppløsningstegnet (♮) forteller at noten vende tilbake til sin "naturlige" tonehøyde. Et fortegn gjelder for hele den takten det står i. Det i motsetning til faste fortegn som angir toneart og gjelder inntil annet er angitt. ♯ (U+266F, &#266f;), ♮ (U+266E, &#266e;), ♭ (U+266D, &#x266d;), 𝄫 (U+1D12B, &#x1d12b;), 𝄪 (U+1D12A, &#x1d12a;).
-  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>//
-Frygisk er en modus av durskalaen som svarer til å spille de hvite tangentene på et piano fra E til D.
+  ; **Frygisk** : eng. //<lang en>Phrygian</lang>// : modus av durskalaen som svarer til å spille stamtonene (de hvite tangentene på et piano) fra E til D, der da E er grunntonen.
   ; **Funksjon** : funksjon - eller **funksjonsharmonikk** : Læren om måten visse akkorder tenderer å leder til visse andre akkorder, grunnlagt av musikkteoretikeren Hugo Riemann. Disse tendensene akkorder har til å gå til andre akkorder kalte han funksjoner. Han identifiserte følgende tre funksjoner: Tonika-funksjonen er alle akkorders tendens til å gå til akkorden som er bygd fra grunntonen i skalaen, tonika-akkorden - eller også den fra 6. trinn i skalaen. Dominant-funksjonen er noen akkorders tendens til å gå til akkorden på 5. trinn i skalaen, eller også på det 7. trinn. Dominant-akkorden er også den som har sterkest tendens til resolusjon til tonika. Og akkordprogresjon fra dominant til tonika er det som først og fremst etablerer tonearten. Det har å gjøre med at ters-tonen i 5-akkorden er ledetonen i tonearten. For eksempel i C-dur vil tersen i dominantakkorden G være tonen B, som er ledetonen i tonearten C-dur, som da har en sterk tendens til å gå til grunntonen i tonearten C. En annen ting er at grunntonen her også går opp en kvart (eller ned en kvint) fra G til C. Og med G7 vil også septimen F gå til E. Endelig har man den tredje funksjonen, som Riemann kalte subdominent-funksjonen, det er at akkordene på 2. trinn (Dm, Dm7) og 4. trinn (F, Fmaj7) som har en tendens til å gå til dominanten. Også sekundære dominanter kan også sies å ha en subdominant funksjon, eller endog en dominant funksjon. Sekundære dominanter hører dog ikke til tonearten (D7 er sekundærdominant til G7, og inneholder tonen C#).
   ; **G flat** : Gess, Gb
   ; **G sharp** : Giss, G#
   ; **Gripebrett** : eng. //<lang en>fingerboard</lang>//
   ; **Halvtone** : eng. //<lang en>semitone</lang>//, //<lang en>minor second</lang>//, //<lang en>half tone</lang>//, //<lang en>half step</lang>// : Det minste intervallet i vestlig musikk. Avstanden mellom hver tilliggende tone i den kromatiske skalaen er for eksempel på en halvtone, fra C til C#, fra C# til D, fra D til D# osv. Se Liten sekund.
   ; **Harmonisk intervall** : eng. //<lang en>Harmonic interval</lang>// : Intervall i samklang, til forskjell fra melodisk intervall spilt i sekvens.