Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- flageolett [d.m.Y H:i] – admin
+++ flageolett [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) – admin
@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 ====== Flageolett ======
-**Flageoletter** eller **overtoner** [engelsk: //Harmonics//, //Harp Harmonics//] er <<fløytelignende>> toner som fremkommer når [[overtone]]r i en tone, dominerer over selve tonen, som på seljefløyter og andre overtonefløyter:
+**Flageoletter** eller **overtoner** [engelsk: //Harmonics//, //Harp Harmonics//] er <<fløytelignende>> toner som fremkommer på strenginstrumenter når en lett berører strengen slik at en [[overtone]] klinger sterkere enn tonen.
+En tone - musikalsk lyd, i motsetning til støy - kan defineres som lyd dannet av et legeme som befinner seg i regelmessige svingninger.
+Når en streng slås an, setter den i bevegelse med regelmessige svingninger (frekvenser). Det er disse svingningene som når øret som lydbølger = toner. En anslått streng vil ha flere svingninger. Sterkest svinger den i hele sin lengde (som kalles fundamentaltonen). Men den svinger også med kortere svingninger, en matematisk nøyaktig serie av kortere og kortere svingninger. Disse kortere og kortere svingningene kalles overtonerekka eller naturtonerekka.
+Så strengen svinger ikke bare i hele sin lengde (fundamentaltonen), men også om andre punkter (som kalles noder, eller flageolettpunkter). Og disse nodene finner du i halvparten av strengens lenge (oktav), i en tredjedel av strengens lengde (oktav + kvint) osv. Det er altså disse kortere svingningene som gir deg tonens overtoner. Og de regelmessige og stående svingninger du får over de kortere lengdene, de svinger da med høyere frekvens, og gir da lysere tone. Den første overtonen svinger dobbelt så raskt, den andre dobbelt så raskt som det igjen osv.
+På gitar kan du da spille flageoletter - få fram overtoner, få en overtone til å bli den dominerende tonen - den største svingningen, ved lett å berøre strengen i en av disse nodene. For det som da skjer, er jo at du demper strengens større svingningen, til fordel for den kortere svingning, nemlig den svinger om akkurat den noden. Og så lenge du da er påpasselig med å dempe strengen nøyaktig i noden, slike at du ikke dempe strengens svingen om den noden, og så lenge du ikke demper så mye at du demper hele strengen, så vil den kortere svingningen om denne noden bli den kraftigste og mest hørbare.
+Du kan så vidt også se at streng ikke bare svinger om hele sin lengde. Men hvis du har en digitalt videokamera, eller en stroboskop-lampe kan du tydelig observere de kortere svingningene klart og tydelige. Hvis du ikke har det, kan du se denne illustrasjonen på youtube av en strengs naturlige egensvingninger ved ulike frekvenser fra Geoff Martin fra [[http://tonmeister.ca/|TonMeister.ca]]:
+<html><iframe width="640" height="360" src="https://www.youtube.com/embed/cnH2ltfW48U" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html>
+Hvilke frekvenser en streng oppnår slike sterke, naturlige og regelmessige **egensvingninger** er bestemt av strengens tykkelse, lengde og spenning. Så ved å stramme og justere en streng spenning, og derved bestemme frekvensens på egensvingningene. Det er det man gjør når man [[stemming|stemmer]] et instrument. Og ved å justere lengden på strengen, kan vi da intonere strengen, slik at strengen blir mest mulig renstemt i alle bånd.
+Hvor mange og hvor tydelige og klare overtonene er, er det som bestemmer instrumentets **klangfarge** (engelsk: <lang en>timbre</lang>). Slik har hvert instrument en helt karakteristisk klang, som for eksempel som seljefløyta, som er en type //overtonefløyte//:
 <html><iframe width="640" height="480" src="http://www.youtube.com/embed/y9ndzf_ev2Y" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html>
-Når du setter en streng i bevegelse, vil den vibrere roterende ikke bare i hele strenglengden, men også rundt flere <<noder>>. Ved å berøre strengen lett i en av disse nodene på strengen i det du slår den an, vil du stoppe vibreringen over andre noder, slik at den overtonen på vedkommende node, er den som vibrerer sterkest, slik at akkurat den overtonen trer tydeligst fram.
+Så altså: Når du setter en streng i bevegelse, vil den vibrere ikke bare i hele strenglengden, men også rundt flere <<noder>>,  langs [[overtonerekke|overtonerekka]]. Ved å berøre strengen lett i en av disse nodene på strengen i det du slår den an, vil du stoppe vibreringen over andre noder, slik at overtonen på vedkommende node, vibrerer kraftigst, og tre tydeligst fram.
+Tips: klarest trer overtonen fram når du bare såvidt streifer strengen, akkurat i det du slår den an. Altså slik at du bare stopper den og ikke demper den helt. En annen ting er at det er lettere å få fram flageoletter og mange flere overtoner, på elektrisk gitar med litt vreng, særlig på høyere trinn i overtonerekka.
-Tips: klarest trer overtonen fram når du bare såvidt streifer strengen, akkurat i det du slår den an. Altså slik at du bare stopper den og ikke demper den. En annen ting er at det er lettere å få fram flageoletter på elektrisk gitar med litt vreng, særlig på høyere trinn i overtonerekka.
+Så hvor finner du så overtonenes noder på gitarstrengene?
-Hvor finner du så overtonenes nodepunkter på gitarstrengene?
+===== Overtonenes noder på gitarstreng =====
 Nodene som gir tydeligste overtoner er følgende: