flageolett

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
flageolett [d.m.Y H:i] adminflageolett [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 2: Linje 2:
  
 ====== Flageolett ====== ====== Flageolett ======
-**Flageoletter** eller **overtoner** [engelsk: //Harmonics//, //Harp Harmonics//] er <<fløytelignende>> toner som fremkommer når [[overtone]]i en tonedominerer over selve tonen, som på seljefløyter og andre overtonefløyter:+**Flageoletter** eller **overtoner** [engelsk: //Harmonics//, //Harp Harmonics//] er <<fløytelignende>> toner som fremkommer på strenginstrumenter når en lett berører strengen slik at en [[overtone]] klinger sterkere enn tonen. 
 + 
 +En tone - musikalsk lyd, motsetning til støy - kan defineres som lyd dannet av et legeme som befinner seg i regelmessige svingninger.  
 + 
 +Når en streng slås ansetter den i bevegelse med regelmessige svingninger (frekvenser). Det er disse svingningene som når øret som lydbølger = toner. En anslått streng vil ha flere svingninger. Sterkest svinger den i hele sin lengde (som kalles fundamentaltonen). Men den svinger også med kortere svingninger, en matematisk nøyaktig serie av kortere og kortere svingninger. Disse kortere og kortere svingningene kalles overtonerekka eller naturtonerekka. 
 + 
 +Så strengen svinger ikke bare i hele sin lengde (fundamentaltonen), men også om andre punkter (som kalles noder, eller flageolettpunkter). Og disse nodene finner du i halvparten av strengens lenge (oktav), i en tredjedel av strengens lengde (oktav + kvint) osv. Det er altså disse kortere svingningene som gir deg tonens overtoner. Og de regelmessige og stående svingninger du får over de kortere lengdene, de svinger da med høyere frekvens, og gir da lysere tone. Den første overtonen svinger dobbelt så raskt, den andre dobbelt så raskt som det igjen osv. 
 + 
 +På gitar kan du da spille flageoletter - få fram overtoner, få en overtone til å bli den dominerende tonen - den største svingningenved lett å berøre strengen i en av disse nodene. For det som da skjer, er jo at du demper strengens større svingningen, til fordel for den kortere svingning, nemlig den svinger om akkurat den noden. Og så lenge du da er påpasselig med å dempe strengen nøyaktig i noden, slike at du ikke dempe strengens svingen om den noden, og så lenge du ikke demper så mye at du demper hele strengen, så vil den kortere svingningen om denne noden bli den kraftigste og mest hørbare. 
 + 
 +Du kan så vidt også se at streng ikke bare svinger om hele sin lengde. Men hvis du har en digitalt videokamera, eller en stroboskop-lampe kan du tydelig observere de kortere svingningene klart og tydelige. Hvis du ikke har det, kan du se denne illustrasjonen på youtube av en strengs naturlige egensvingninger ved ulike frekvenser fra Geoff Martin fra [[http://tonmeister.ca/|TonMeister.ca]]:  
 + 
 +<html><iframe width="640" height="360" src="https://www.youtube.com/embed/cnH2ltfW48U" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> 
 + 
 +Hvilke frekvenser en streng oppnår slike sterke, naturlige og regelmessige **egensvingninger** er bestemt av strengens tykkelse, lengde og spenning. Så ved å stramme og justere en streng spenning, og derved bestemme frekvensens på egensvingningene. Det er det man gjør når man [[stemming|stemmer]] et instrument. Og ved å justere lengden på strengen, kan vi da intonere strengen, slik at strengen blir mest mulig renstemt i alle bånd. 
 + 
 +Hvor mange og hvor tydelige og klare overtonene er, er det som bestemmer instrumentets **klangfarge** (engelsk: <lang en>timbre</lang>). Slik har hvert instrument en helt karakteristisk klang, som for eksempel som seljefløyta, som er en type //overtonefløyte//:
  
 <html><iframe width="640" height="480" src="http://www.youtube.com/embed/y9ndzf_ev2Y" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> <html><iframe width="640" height="480" src="http://www.youtube.com/embed/y9ndzf_ev2Y" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html>
  
-Flageoletter på høyere trinn i overtonerekka trer klarest fram på en elektrisk gitar med litt vreng, men du får det også fint fram de lavere flageolettene på en kassegitar, som oktaven i bånd tolv, eller oktav + kvint over 7bånd, oktav + oktav over 5bånd., og oktav stor ters over bånd.+Så altså: Når du setter en streng bevegelse, vil den vibrere ikke bare i hele strenglengden, men også rundt flere <<noder>>,  langs [[overtonerekke|overtonerekka]]. Ved å berøre strengen lett i en av disse nodene på strengen i det du slår den an, vil du stoppe vibreringen over andre noder, slik at overtonen på vedkommende node, vibrerer kraftigst, og tre tydeligst fram. 
 + 
 +Tips: klarest trer overtonen fram når du bare såvidt streifer strengen, akkurat i det du slår den an. Altså slik at du bare stopper den og ikke demper den helt. En annen ting er at det er lettere å få fram flageoletter og mange flere overtoner, på elektrisk gitar med litt vreng, særlig på høyere trinn i overtonerekka.  
 + 
 +Så hvor finner du så overtonenes noder på gitarstrengene? 
 + 
 +===== Overtonenes noder på gitarstreng ===== 
 +  
 + 
 +Nodene som gir tydeligste overtoner er følgende: 
 +  * Bånd 12: Over bånd 12 - som deler strengen i 2 - finner du en flageolett som ligger en oktav opp i forhold til tonehøyden du får når du spiller strengen i hele dens lengde. 
 +  * Bånd 7: Her ligger flageoletten en ren kvint + oktav opp i forhold til når du spiller strengen i hele sin lengde 
 +  * Bånd 5: Oktav oktav (2 oktaver opp er lik 24 halvtoner). 
 +  * Bånd 4: Stor ters + oktavPå E-strengen gir det deg en 
  
                    ters (fem-delt streng)                    ters (fem-delt streng)
Linje 23: Linje 52:
                                            12                                                      12          
  
-  Fra 4. og nesten ned til 1. bånd finner du tett med overtoner, nesten +For elektrisk gitar finner du fra 4. og nesten ned til 1. bånd finner du tett med overtoner. Litt som seljeflyta. Det samme mønstret av overtoner gjentar seg over 12. bånd.  
-  som ei seljeflyte. Det samme mønstret av overtoner gjentar seg over  + 
-  12. bånd. I tillegg kommer de såkalte kunstige flageolettene+I tillegg disse såkalte naturlige flageolettene har du på gitar også det som kalles kunstige flageolettene. Se nedenfor.
  
  
 ===== Eksempler ===== ===== Eksempler =====
  
-Eller i overtonesang / strupesang. Den tyske strupesangeren Miroslav Grosser har taket på det:+Overtonesang / strupesang. Den tyske strupesangeren //Miroslav Grosser// har taket på overtonerekka:
  
 <html><iframe width="640" height="360" src="http://www.youtube.com/embed/VGbFB91eM34?list=SPD13FFA5853EFA965" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html> <html><iframe width="640" height="360" src="http://www.youtube.com/embed/VGbFB91eM34?list=SPD13FFA5853EFA965" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></html>
  • flageolett.1417093545.txt.gz
  • Sist endret: 9 år siden
  • av admin