durskalaen

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
durskalaen [d.m.Y H:i] admindurskalaen [d.m.Y H:i] (nåværende versjon) admin
Linje 1: Linje 1:
 ~~NOTOC~~ ~~NOTOC~~
  
-{{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png?nolink|Skalaboks for C-dur med fingersetting og intervaller}} 
  
-For andre skalabokser se [[c-durskalaen|C-durskalaen]] 
  
 ====== Durskalaen ====== ====== Durskalaen ======
  
-Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved dens intervallene fra grunntonen slik: <wrap hi>1, 2, 3, 4, 5, 6, 7</wrap>+Durskalaen er en [[skala|skala]] på syv toner som kan defineres ved [[gripebrettet:intervaller|intervallene]] fra grunntonen slik: <wrap hi>1, 2, 3, 4, 5, 6, 7</wrap>
  
-For eksempel kan du spille c-durskalaen fra 1bånd på 2. streng slik+Uttrykket <<durskala>> brukes som et samlebegrep for alle skalaer som har stor ters (3), på samme måte som <<mollskala>> betegner enhver skala med liten ters (b3). Men i bestemt form er durskalaen den skala som i c-dur bygges fra stamtonene:  
 + 
 +På gitar kan C-durskalaen bla. spilles fra 1 bånd og 2. streng: 
  
 {{ ::cdur-pa-en-streng1.png?nolink |C-durskalaen på én streng - fra første bånd og andre streng.}} {{ ::cdur-pa-en-streng1.png?nolink |C-durskalaen på én streng - fra første bånd og andre streng.}}
  
 +Her er en vanlig <<skalaboks>> for durskalaen: 
  
-Intervallene kan også betegnes med navn:+{{:c-dur-skalaen-boks_posisjon-7.png?nolink|Skalaboks for C-dur med fingersetting og intervaller}}
  
 +Nedenfor finner du skalabokser for alle tonearter. 
  
-intervall ^ intervallnavn |+Intervaller kan også betegnes med navn.  
 + 
 + Durskalaen  || 
 +^ intervaller ^ intervallnavn |
 | 1  | ren prim  |     | 1  | ren prim  |    
 | 2  | stor sekund  | | 2  | stor sekund  |
Linje 26: Linje 31:
 | 7  | stor septim  | | 7  | stor septim  |
  
-Intervallnavnene angis slik: Den første delen av navnene angir intervallets kvalitet (enten ren, forminsket eller forstørret; eller stor eller liten) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]].+Den første delen av intervall-navnet angir intervallets "kvalitet" - dvs om intervallet er rent, forminsket eller forstørret; eller om det er stort eller lite) mens den andre delen av navnet angir intervallets kvantitet (prim, sekund osv.). For mer om det, se [[gripebrettet:intervaller|intervaller]].
  
-En annen måte å definere skalaer på er ved skalaens "halvtonemønster" - dvs de innbyrde intervallene mellom skalatonene fra trinn til trinn oppove. Da blir definisjonen på durskalaen slik: 2, 2, 1, 2, 2, 2, 1 ( der 2 står for to halvtoner, og 1 for én halvtone. +Til sammenligning er intervallmønstret for mollskalaen 1, 2, b3, 4, 5, 6, 7 
 + 
 +En annen måte å definere skalaer på er ved det "halvtonemønster" som vi kan finne i denne skalaen. DVS. ved de innbyrdes intervallene du har mellom skala-tonene fra trinn til trinn oppover. Da blir definisjonen på dur-skalaen slik: 2, 2, 1, 2, 2, 2, 1 ( der 2 står for to halvtoner, og 1 for én halvtone. 
  
 Durskalaens halvtonemønster: <wrap hi>2 | 2 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1</wrap>. Durskalaens halvtonemønster: <wrap hi>2 | 2 | 1 | 2 | 2 | 2 | 1</wrap>.
Linje 38: Linje 45:
 Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen  <wrap hi>2212221</wrap>. Men det enkleste er vel å merke seg at mens det er 2 halvtoner mellom de fleste trinn, så er det bare to steder det er éne halvtone: Fra 3. og 4. trinn, og fra 7. og 8. trinn. Og det kommer jo godt fram av notasjonen  <wrap hi>2212221</wrap>.
  
-I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. +I C-dur (når C er grunntonen) har durskalaen notene C, D, E, F, G, A, B. Det er det samme som de hvite tangentene på et piano.
  
-    Innbyrdes intervaller      :    2             1+    "Halvtonemønster"          :    2             1
                                    / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \                                    / \ / \ / \ / \ / \ / \ / \
     Intervaller fra grunntonen :  1               8     Intervaller fra grunntonen :  1               8
-    Notene i dur             :  C               C+    C durskalaens noter        :  C               C
  
  
Linje 91: Linje 98:
 Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger:  Regelen for enharmonisk staving av kryss og b-er i diatoniske skalaer, herunder durskalaen, er som følger: 
  
-  - Hver skala inneholder alle de syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g, og hver skalatone gis forskjellig bokstav slik at det kun er én forekomst av hver bokstav. Du har aldri for eksempel to av samme bokstav etter hverandre. Du har aldri for eksempel Ab-A#-C-Db-D#-F-G-G#. Etter A må det være en eller annen B (enten Bb eller B. B er her et unntakdu har aldri B#, men C kan for eksempel både være Cb, C og C#), Så rett staving av for eksempel Ab-durskalaen er Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab)).  +  - Hver skala har alle de syv bokstaver a-b-c-d-e-f-g, og bare én forekomst av hver bokstav. Hver skalatone skal ha forskjellig bokstav, og aldri to av samme bokstav etter hverandre. Når du finner notene i en (diatonisk) skala må det etter en A være en eller annen slags B (enten Bb eller B)og etter en må det være en eller annen C (Cb, C og C#) osv.  
-  - Det er samme rekkefølge av bokstaver i alle skaler skalaer (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.) +  - Det er alltid samme rekkefølge av bokstaver i alle skaler (a-b-c-d-e-f-g-a-b-c-d-e osv.). De begynner bare på forskjellig bokstav og fortegn. 
   - En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er.   - En diatonisk skala har enten bare kryss eller bare b-er.
  
-Hvilke skalaer som får <<#>> eller <<b>> er lettere å se på et piano, se illustrasjon nederst.+Så enharmonisk korrekt staving av for eksempel Ab-durskalaen er Ab-Bb-C-Db-Eb-F-G-Ab.  
 + 
 +Hvilke skalaer som får <<#>> eller <<b>> når du spiller definisjonen (2212221) på et instrument er lett å se på et piano, se illustrasjon nederst.  
 + 
 +Og hvilke skala som får kryss ELLER b, er lett å se når første bokstav er med kryss eller b. seg fram av seg selv når du bruker regelen over, "bare én forekomst av hver bokstav" osv
  
 På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er. På piano har C-durskalaen ingen svarte tangenter - dvs. ingen # eller b-er.
  • durskalaen.1532505973.txt.gz
  • Sist endret: 6 år siden
  • av admin