Det som kan spilles på bare én måte på et piano, kan spilles på mange måter på en gitar.
Noen eksempler:
Gitarens har en rekkevidde1) fra note e2 til note d62), eller E6, hvis du har 24 bånd.
Illustrasjonen nedenfor viser gitarens rekkevidde i forhold til et piano.
Som man ser har piano mye større rekkevidde enn en gitar.
En vanlig gitar kan maksimalt spille seks akkordtoner samtidig, og ofte er det upraktisk å spille mer enn fire. På et piano kan i prinsippet alle tilgjengelige toner klinge samtidig (med sustainpedalen nede). På gitaren kompenserer en for begrensning i antall tilgjengelige toner ved å sløyfe toner som ikke behøver å klinge. I en akkord som G13b9 (353454) kan man eksempelvis sløyfe kvint og grunntone ved å spille den G13b9 med grepet xx3454.
Og det er en annen forskjell. Gitaren har ingen innebygd pedal-mekanikk (soft, sostenuto, sustain…)
På en gitar med 24 bånd forekommer for eksempel noten E på gitar. E2 og E6 forekommer én gang. E3 og E5 tre ganger, og E4 hele seks forskjellige steder på gitarhalsen. Merk at avstanden i antall bånd, hvis du følger linjene som er tegnet inn på bildet nedenfor, er 5 alle steder, unntatt fra streng 2 til 3, der avstanden er på 4 bånd:
Pianoet noter følger fortløpende på hverandre oppover klaviaturet, etter to strukturer.
Den ene er skillet mellom svarte og hvite tangenter. De hvite utgjør stamtonene |C| |D| |E|F| |G| |A | |B|
, og de svarte |Db| |Eb| | |Gb| |Ab| |Bb|
, eller med kryss |C#| |D#| | |F#| |G#| |A#|
Slik ville gripebrettet kunnet sett ut hvis den hadde svarte og hvite tangenter som på et piano:
Det andre strukturen er at det er tydelig at det er to svarte tangenter mellom de hvite tangentene |C| |D| |E| og tre svarte tangenter melllom |F| |G| |A | |B|.
Du ser man umiddelbart og visuelt hvor enhver note befinner seg i forhold de de andre på et piano.
Selv om man skulle fargekode på tilsvarende vis på gitar, ville denne strukturen likevel ikke tre tydelig fram.