Å lage akkordskalaer, er å harmonisere en skala, slik at man lager akkorder fra hvert trinn i skalaen, ved å ta toner tersvis oppover i skalaen -dvs. annenhver tone i skalaen. Dette er en måte å finne ut hvilke akkorder som kan lages fra en skala, en måte å harmonisere en skala på.
F-durskalaen består av syv toner. Og harmonisert med treklanger på hver tone i skalaen gir det oss følgende akkordskala: F-Gm-Am-Bb-C-Dm-Edim. I tabellen nedenfor er akkordene stilt opp for å få fram at annehver akkord i akkordskalaen har to “fellestoner” (se nedenfor).
| F-durskalaen | F | G | A | Hb | C | D | E | F | G | A | Hb | C | D | Harmonisk funksjon |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| F | F | A | C | I | ||||||||||
| Gm | G | Hb | D | ii | ||||||||||
| Am | A | C | E | iii | ||||||||||
| Hb | Hb | D | F | IV | ||||||||||
| C | C | E | G | V | ||||||||||
| Dm | D | F | A | Vi | ||||||||||
| Edim | E | G | Hb | Vii | ||||||||||
| F | F | A | C | I | ||||||||||
| Gm | G | Hb | D | ii | ||||||||||
| Intervaller | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
F-durskalaen harmonisert med fireklanger:
| F-durskalaen | F | G | A | Hb | C | D | E | F | G | A | Hb | C | D | E | F | Harmonisk funksjon |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fmaj7 | F | A | C | E | I | |||||||||||
| Gm7 | G | Hb | D | F | ii | |||||||||||
| Am7 | A | C | E | G | iii | |||||||||||
| Hbmaj7 | Hb | D | F | A | IV | |||||||||||
| C7 | C | E | G | Hb | V | |||||||||||
| Dm7 | D | F | A | C | Vi | |||||||||||
| Emb7 | E | G | Hb | D | Vii | |||||||||||
| Fmaj7 | F | A | C | E | I | |||||||||||
| Gm7 | G | Hb | D | F | ii | |||||||||||
| Intervaller | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 1 |
Hvordan husker du hvilke toner som inngår i en akkord. En ting er å huske at det er annenhver tone i skalaen.
En annen teknikk er å lage melodiske sekvenser fra skalaen som du så kan synge med jevne mellomrom til du husker det. Nyttig for øret også:
C-E-G-G-E-C
D-F-A-A-F-D
E-G-H-H-E-G
G-H-D-D-H-G
A-C-E-E-C-A
H-D-F-F-D-H
Fellestoner (i to akkorder i en akkordprogresjon) kan betraktes som toner som forbinder den ene akkorden med den andre.
Studer tabellen over ser du at treklanger i tersavstand har to toner felles, enten du går en ters ned eller opp. Sagt med andre ord: annehver treklang i en akkordskala har to felles toner. Det samme prinsippet om fellestoner gjelder for to fireklang i tersavstand. De har tre toner felles.
Eksempel: Hvis du harmoniserer f-durskalaen med treklanger, får du akkordene F-Gm-Am-Hb-C-Dm-Edim-F.
Ok. La os da føre inn annenhver akkord i F-dur oppover gitarhalsen.
I iii V vii ii
|<--F-->| |<--Am->| |<--C-->| |<---Edim-->| |<--Gm->|
| | | | | | | | | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|-E-|---|---|-G-|---|---|-Hb|---|---|---|-D-|---|---|---|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|---|-E-|---|---|-G-|---|---|-Hb|---|---|---|
|---|---|-F-|---|---|---|-A-|---|---|-C-|---|---|---|-E-|---|---|-G-|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3 5 | 7 9 | 12 | 15 | 17
| | | | |
|<------------->|<--------->|<------------->|<--------->|
stor ters liten ter stor ters liten ters
Hvis du går fra F til Am, finner du at de har tonene A og C felles. Tonen F er unik for F-en, mens E er unik for Am. Hvis du går fra Am til C, så finner du at de har tonene C og E til felles, mens A er unik for Am, mens G er unik for C.
Så er spørsmålet hvor blir det av den unike tonen fra en til en annen akkord?
Ta overgangen mellom C-A-F til A-C-E. Legg merke til at tonen F befinner seg ett bånd fra E.
<----F----> <----Am--->
|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|-E-|---|---|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|
|---|---|-F-|---|---|---|-A-|
|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7
Det betyr at du enkelt kan gjøre om en F til en Am og omvendt, ved bare å flytte tonen E ett bånd ned eller opp.
<----Am---> <----F---->
|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|---|-F-|---|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|
|---|-E-|---|---|---|---|-A-|
|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7
Du vil finne at den overskytende tonen altid befinner seg ett eller to bånd unna den unike tonen i hver av akkordene.
Ved å flytte bare en tone fra annenhver akkord i en akkordskala, så finner du akkordenes inversjoner
<----Am----> <----Am---->
|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|-E-|---|---|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|
|---|-E-|---|---|---|---|-A-|
|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7
<----F----> <----F---->
|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|---|-F-|---|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|
|---|---|-F-|---|---|---|-A-|
|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7
En treklang har tre toner og dermed tre inversjoner. Du kan finne alle inversjonene av tonene på samme måte som over.
Vi ser at I-akkorden F og V-akkorden C har en tone felles, nemlig C. Så for å forandre en V-akkorden til en inversjon av en I-akkord, trenger vi å flytte på to toner. Vi har allerede gjort om iii-akkorden til en I-akkord ved å flyttet på en enkelt tone ett eneste bånd.
I iii V
<---F---> <---Am---> |<---C--->
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|-E-|---|---|-G-|---|---|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|---|-E-|---|
|---|---|-F-|---|---|---|-A-|---|---|-C-|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3 5 | 7 9 |
Så la oss flytte E til F i både iii-akkorden Am, og V-akkorden C, og se hva vi får.
I I Csus4
<---F---> <----F---> Fsus2
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|---|-F-|---|-G-|---|---|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|---|---|-F-|
|---|---|-F-|---|---|---|-A-|---|---|-C-|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7 9
Ved å flytte E til F i en C-akkord får vi en Csus4 eller en Fsus2. I sus4-akkorder er tersen - den tonen som avgjør om en akkord er dur (3) eller moll (b3) - flyttet opp til en ren kvint (4). Og omvendt gjelder det for en sus2-akkord at der er tersen flyttet ned til en stor sekund (2). En Csus4 = Fsus2.
Så hva må du flytte for å gjøre om en Csus4 eller Fsus2 til en F. Jo flytter du G-en opp ett bånd, får du en Fm. Flytter du den ett hakk til, så har du en F-durakkord
F-durtreklangens tre inversjoner:
I I I
<---F---> <----F---> <F>
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|-C-|---|---|---|---|-F-|---|---|---|-A-|
|---|-A-|---|---|-C-|---|---|---|---|-F-|
|---|---|-F-|---|---|---|-A-|---|---|-C-|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7 9
Dette mønstret gjelder for alle durtreklanger. Flytter du samme mønstret opp to bånd, så finner du en G osv.
Det gjelder bare å passe på hva som er grunntonen (1) i hver av inversjonene.
<---G---> <----G---> <G>
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|-5-|---|---|---|---|-1-|---|---|---|-3-|
|---|---|---|-3-|---|---|-5-|---|---|---|---|-1-|
|---|---|---|---|-1-|---|---|---|-3-|---|---|-5-|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7 9 12
Se CAGED- for å se hvordan du enkelt kan bygger ut inversjonene av durtreklanger til barre-akkorder.
For å finne inversjonene til molltreklangen Gm, gjør vi på samme måte. Vi tar annenhver akkord i akkordskalaen.
ii IV vi
<--Gm--> <--Hb---> <---Dm--->
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|-D-|---|---|-F-|---|---|---|-A-|---|---|---|
|---|---|-Hb|---|---|---|-D-|---|---|-F-|---|---|---|
|---|---|---|---|-G-|---|---|-Hb|---|---|---|-D-|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7 9 12
Vi gjør først om Hb til Gm som over, ved å flytte F-en til den tonen som mangler, nemlig den neste skalatonen, G. Vi flytter også F til G i akkorden Dm, og får da en Dsus4 = Gsus2
ii ii Dsus4
<--Gm--> <--Gm---> <--Gsus2-->
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|-D-|---|---|---|---|-G-|---|-A-|---|---|---|
|---|---|-Hb|---|---|---|-D-|---|---|---|---|-G-|---|
|---|---|---|---|-G-|---|---|-Hb|---|---|---|-D-|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7 9 12
Endelig gjør vi om Dsus4 = Gsus2 til en Gm, ved å flytte den unike tonen A opp til den som mangler fra den forrige, nemlig Hb.
ii ii ii
<--Gm--> <--Gm---> <--Gm-->
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|-D-|---|---|---|---|-G-|---|---|-Hb|---|---|
|---|---|-Hb|---|---|---|-D-|---|---|---|---|-G-|---|
|---|---|---|---|-G-|---|---|-Hb|---|---|---|-D-|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3 5 7 9 12
Se CAGED- for hvordan du bygger ut barre-akkorder og skalaer fra disse inversjonene.
Harmonisert treklanger i dur
| Skalatrinn | I | ii | iii | IV | V | vi | vii |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| H-durskalaen | H | Dbm | Ebm | E | Gb | Abm | Hbdim |
| E-durskalaen | E | Gbm | Abm | A | H | Dbm | Ebdim |
| A-durskalaen | A | Hm | Dbm | D | E | Gbm | Abdim |
| D-durskalaen | D | Em | Gbm | G | A | Hm | Dbdim |
| G-durskalaen | G | Am | Hm | C | D | Em | Gbdim |
| C-durskalaen | C | Dm | Em | F | G | Am | Hdim |
| F-durskalaen | F | Gm | Am | Hb | C | Dm | Edim |
| Hb-durskalaen | Hb | Cm | Dm | Eb | F | Gm | Adim |
| Eb-durskalaen | Eb | Fm | Gm | Ab | Hb | Cm | Ddim |
| Ab-durskalaen | Ab | Hbm | Cm | Db | Eb | Fm | Gdim |
| Db-durskalaen | Db | Ebm | Fm | Gb | Ab | Hbm | Cdim |
| Gb-durskalaen | Gb | Abm | Hbm | Cb | Db | Ebm | Fdim |
| Harmonisk funksjon | Tonika | supertonika | mediant | subdominant | dominant | submediant | subtonika |
Harmonisert fireklanger i dur
| Skalatrinn | I | ii | iii | IV | V | vi | vii |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| H-durskalaen | Hmaj7 | Dbm7 | Ebm7 | Emaj7 | Gb7 | Abm7 | Hb7b5 |
| E-durskalaen | Emaj7 | Gbm7 | Abm7 | Amaj7 | H7 | Dbm7 | Eb7b5 |
| A-durskalaen | Amaj7 | Hm7 | Dbm7 | Dmaj7 | E7 | Gbm7 | Ab7b5 |
| D-durskalaen | Dmaj7 | Em7 | Gbm7 | Gmaj7 | A7 | Hm7 | Db7b5 |
| G-durskalaen | Gmaj7 | Am7 | Hm7 | Cmaj7 | D7 | Em7 | Gb7b5 |
| C-durskalaen | Cmaj7 | Dm7 | Em7 | Fmaj7 | G7 | Am7 | H7b5 |
| F-durskalaen | Fmaj7 | Gm7 | Am7 | Hbmaj7 | C7 | Dm7 | E7b5 |
| Hb-durskalaen | Hbmaj7 | Cm7 | Dm7 | Ebmaj7 | F7 | Gm7 | A7b5 |
| Eb-durskalaen | Ebmaj7 | Fm7 | Gm7 | Abmaj7 | Hb7 | Cm7 | D7b5 |
| Ab-durskalaen | Abmaj7 | Hbm7 | Cm7 | Dbmaj7 | Eb7 | Fm7 | G7b5 |
| Db-durskalaen | Dbmaj7 | Ebm7 | Fm7 | Gbmaj7 | Ab7 | Hbm7 | C7b5 |
| Gb-durskalaen | Gbmaj7 | Abm7 | Hbm7 | Cbmaj7 | Db7 | Ebm7 | F7b5 |
| Harmonisk funksjon | Tonika | supertonika | mediant | subdominant | dominant | submediant | subtonika |