Eksempel (Merk at i denne boksen flyttes hånda til 4. posisjon på g-strengen).
C-durskalaen fra 5. posisjon
||---|---|---|---|-A-|---|-H-|-C-|---|
||---|---|---|---|-E-|-F-|---|-G-|---|
||---|---|---|-H-|-C-|---|-D-|---|---|
||---|---|---|---|-G-|---|-A-|---|---|
||---|---|---|---|-D-|---|-E-|-F-|---|
||---|---|---|---|-A-|---|-H-|-C-|---|
Fingersetting
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---|
||---|---|---|---|-1-|-2-|---|-4-|---|
||---|---|---|-1-|-2-|---|-4-|---|---|
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|---|---|
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---|
||---|---|---|---|-1-|---|-3-|-4-|---|
; **Ren kvart** : eng. //Perfect fourth//
; **Ren kvint** : eng. //Perfect fifth//
; **Ren oktav** : eng. //perfect octave//
; **Skalatrinn** : eng. //Scale Degree//
; **Slag per minutt** : eng. //Beats per minute// (bpm)
; **spredt leie** : eng. //open position//
; **Samba** : Brasiliansk folkemusikk i synkopert 2/4-dels takt.
; **Sekundær dominant** : Kalles også //bidominant// eller //mellomdominant//. Enhver dominantakkorder - utenom de skalaegne akkordene som har dominant funksjon - som legges en kvint over en akkord i en akkordprogresjon. Brukes for å fremheve en akkord i en akkordprogresjon ved midlertidig å betrakte den som tonika-akkord ved da å plassere en dominant foran den. For eksempel kan legge på følgende sekundærdominanter for akkordene i C-dur: **A7** -> Dm7, **B7** -> Em7, **C7** -> Fmaj7, **D7** -> G7 og **E7** -> Am7. Du kan også sette sekundære dominanter foran en sekundær dominant osv. Sekundær dominant akkord på dominant-akkorden kalles //vekseldominant//.
; **Sekundær subtonika-akkord** : Mollseptim-akkorder bygd i kvintavstand fra sekundærdominanter. Eksempler i C-dur: **C#m7b5** -> F#7 -> Bm7b5, **Bm7b5** -> E7 -> Am7, **Am7** -> D7 -> G7, **Gm7** -> C7 -> Fmaj7, **F#m7b5** -> B7 -> Em7, **Em7** -> A7 -> Dm7, **Dm7** -> G7 -> Cmaj7.
; **Skalatrinn** : eng.
Scale degrees, scale steps : Skalatrinn er trinnene i diatonisk skala. De kan være angitt med arabiske tall (ofte med et cirkumfleks (^) over tallene), eller med store romertall, eller med navn eller symboler fra funksjonsharmonikken. Se [[diatonisk funksjon]].
Nedenfor finner du et eksempel. Skalaen som er tenkt her er G-durskalaen. Merk at første, fjerde og femte skalatrinn er uthevet spesielt, og at det samme mønstret gjentar seg etter fem bånd. Det er nyttig å altid ha klart for seg denne strukturen for en sang i en toneart. Dvs. særlig vite hvor skalatrinnene I, IV og V er og hvor det samme mønstrert gjentar seg igjen oppover og nedover gitarhalsen. Med det som referanse er det lettere å derfra navigere til andre, tredje, sjette og syvende skalatrinn.
{{:skalatrinn.png?nolink&|Skalatrinnene fra G-durskalaen.}}
; **
Shell** : I jazz brukes dette uttrykket om den harmoniske kjernene i akkorder, nemlig tersen og septimen. Du kan si at dette er den kjernen du må spille når du komper. I jazzkomping sløyfes gjerne grunntonen og kvinten i akkorden, for å frigjøre fingre for spilling av andre tilleggstoner. For dominante akkorder (C7) danner disse en en tritonus. Uttrykket "the tritone" kan da nettopp ofte referere til denne kjernen. For eksempel kan du spille tersen og septimen i en C7 slik. Legg merke til at grunntonen C og tersen G her er sløyfet.
C7
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
7 9
Kjernen kan så utvides til mer involverte akkorder eller hvordan melodien går, som for eksempel varianter av **Calt**.
C7#9b9
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|-Eb|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|-D-|---|
7 9
C7#9#5
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|-E-|---|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|-H-|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|-Eb|---|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|-Ab|---|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
7 9
; **Spredt leie** : Se Tett leie.
; **Standard stemt gitar** : eng. **//standard tuning//** : Stemming der strengene fra den tykkest til den tynneste streng er stemt som følger: E, A, D, G, H, E (eller presist: E2, A2, D3, G3, B3, E4). Se **[[alternativ_stemming]]**
; **Stemmeføring** : eng. **//Voicing leading//**
; **Stor decim** : eng. //Major decim//
; **Stor none** : eng. //Major ninth//
; **Stor sekst** : eng. //major sixth//
; **Stor sekund** : eng. //Major second//
; **Stor septim** : eng. //major seventh//
; **Stor ters** : eng. //major third//
; **Subdominant** : En akkord med grunntone en kvint (syv bånd) under (sub) tonika, slik dominanten er en kvint over tonika. Merk at du kan stable hovedtreklangene slik at de får kvintavstand. I C-dur er hovedtreklangene C (1, tonika), F (4, subdominant) og G (5, dominant). Stabler vi dem i kvintavstand blir rekkefølgen F -> C -> G. Og slik sett er F da en kvint under tonika, og G en kvint over.
; **sus-akkord** : Akkord som brukes til å suspendere (utsette) oppløsning, for eksempel å i stedet for å la G7 oppløses i C direkte, gå omveien om Csus4, eller Csus2sus4. {{ :akkorder:sus-akkord.png?nolink |Sus-akkorder G7 - Csus4 - C, G7/B - Csus2sus4 - C}}
; **stamtonerekke** : Tonerekka som tilsvarer de hvite tangentene på pianoet: C, D, E, F, G, A, H, eller på engelsk (og på dette nettstedet) C, D, E, F, G, A, B. Dvs. de tonene som skrives uten fortegn.
; **Substitusjon** : se akkordsubstitusjon
; Svartlind : eng. //
Basswood// : Nordamerikansk art lindetre. Det er en billig tresort som er myk og har lav vekt. En gitarkropp lagd av svartlind kan veie under to kilo.
; **Synkope** : rytmeforskyving
; **Tabulatur** : Musikknotasjon for gitar og andre strenginstrumenter med bånd. Linjene representerer instrumentets strenger og tallene på strengene, forteller hvilket båndene en skal spille. Bildet nedenfor viser klassisk gitar-notasjon øverst og tabulatur nederst. Den klassiske notasjonen angir strengene med strengnummer med sirkel rundt, mens fingre angis med bare tall. I tabulatur er det båndnumre som er angitt. {{ ::streng-og-finger-nummer_vs_tabulatur.svg |}}
; **Taktart** eller taktartsignatur : Angitt i begynnelse av musikkstykke med en brøk. Taktarten angir antall slag pr takt / noteverdi; 3/4; 4/4; 6/8; 3/2 osv.). Den viser hvor mange slag det er av en gitt noteverdi per takt. Eksempler: 4/4-delstakt svarer til 4 firedelsnoter pr takt. 3/4-delstakt har 3 slag firedelsnoter pr takt. 6/8-dels takt er 6 åttendelsnoter pr takt. 3/2-delstakt har tre halvnoteslag pr takt.
; **Tetrakord** : Firenoters intervallmønster hentet fra en skala, som brukes for å beskrive skalaer. Vanligvis brukes uttrykket om intervallmønstret som består mellom de fire første og mellom de fire siste notene i en skala. Dur-skalaen sies således å være satt sammen av to like tetrakorder. De fire første notene er her C-D-E-F og de fire siste er G-A-B-C. Intervallmønstrert mellom C-D-E-F er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Intervallmønstret mellom G-A-B-C er helnote-helnote-halvnote eller 2-2-1. Dur-skalaen består derfor at to av samme tetrakord: 2-2-1. Melodisk mollskala består tetrakordene 2-1-2 og 2-2-1.
; **Tett leie** : eng. //close position// : akkord-bygging der noter er arrangert med minst mulig avstand. Til forskjell fra spredt leie. På gitaren er det ofte ikke praktisk mulig å spille mer enn treklanger i tett leie, hvis man da ikke har hender som Tal Farlow eller Allan Holdsworth. {{::tett-leie_spredt-leie.png?nolink|Omvendinger av Cmaj7 i tett leie og spredt leie}}
; **Tolvtonerekke** : eng. //twelvetone//
; **Tonalitet** : samme som toneart.
; **Tonekjønn** : dur eller moll
; **Tonale akkorder** : eng. //
tonal chords// : Akkorder som er bygd fra toneartens skala, også kalt skala-akkorder eller diatoniske akkorder. Det til forskjell fra altererte akkorder.
; **Toneart** : Hvilken tone som er grunntonen (tonika) og som de andre toner i et musikkstykke har som sitt tonale sentrum.
; **Tonika** : eng. //
tonic// : Grunntone, den første tonen i (en diatonisk) skala, som tonen c i tonearten c-dur: Akkord bygd fra samme grunntone som tonearten. Se dominant og subdominant.
; **Tonika-akkord** : eng. **//
tonic chord//** : Akkord som er bygd fra tonikaen (les: grunntonen) i en toneart. Det vil si den akkord i en akkordprogresjon som er i den toneartene som låte går i. Kalles på amerikansk "the one-chord".
; **Transponering** : Det å skrive en sang i en annen toneart. På gitaren er akkorder automatisk transponerbare. Dette er en spesiell fordel som alle båndinstrumenter har. Ved å flytte alle grep i en sang - som la oss si går i tonearten **E** - opp et bånd, har du transponert sangen opp en halvtone til **F**. To-akkorder, der en av stemmene i akkorden er flyttet ned en oktav, eller bopland bånd opp gir tonearten **Gb** osv. Slik er det ikke på et piano. Flytter du for eksempel en C-durakkord på et piano opp en tangent, så får du ikke D-dur, men D-moll. Imidlertid er ikke alle akkorder like lette å flytte - dvs. de grepene som har en eller flere åpne strenger. Men du har da [[akkorder:barregrep]], og [[drop 2]] og [[drop 3]]-grep.
; **Transponert instrument** : Instrument der notene er skrevet annerledes enn de lyder. Piano er et eksempel på et instrument som ikke er transponert. Det vil si at en C lyder som en C. Men på en masse blåseinstrumenter, er de skrevet annerledes, det for å få samme fingersetting for forskjellige instrumenter. Gitaren er også et transponert instrument, selv om det kalles et C-instrument. Noter for gitaren er nemlig skrevet én oktav opp. Gitaren lyder med andre ord en oktav lavere enn det er skrevet. Kilde: [[http://www.answers.com/topic/transposing-instrument|answers.com transposing instrument]]
; **
Treble clef** : G-nøkkel
; **Triol** : Tre like lange toner som til sammen skal ha samme varighet som to.
; **Tritonus** : eng. //tritone// : Tritonus [tre toner] betegner et intervall på en halv oktav. Det kan uttrykkes enten som en forstørret kvart (#4) eller som en forminsket kvint (b5).
; **unison** : eng. //
unison// : enklang
; **vekseldominant** : se Sekundær dominant.
; **Åpen streng** : eng. **//
open string//** : Streng som spilles med løs streng - uten å trykke ned strengen på noe bånd.
; **Åpen akkord** : samlebetegnelse for gitargrep som spilles med minst én løs streng. Det til forskjell fra flyttbare grep.
===== Andre musikkordlister på nett =====
**Petrus Bojanowski's [[http://www.musikkordboken.no/|musikkordboken.no]]** er en mer omfattende og generell norsk musikkordliste. Anbefales!
På Nasjonalbiblioteket finner folk med norske IP-adresser bla. [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805081|Illustrert musikkleksikon]] av Marilyn Kornreich Davis (Fabritius, 1972), [[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104054|Olav Gurvin's Musikkleksikon fra 1949]].
For oversettelse av musikkuttrykk til og fra engelsk, se Lasse Grubbes danske [[http://www.musikipedia.dk/musikordbog-engelsk|www.musikipedia.dk]].
På engelsk har vi - ved siden av Wikipedia - bla.
[[http://www.music.vt.edu/musicdictionary/|Virginia Tech Multimedia Music Dictionary]] og
**[[http://www.dolmetsch.com/musictheorydefs.htm|Dolmetsch Music dictionary]]**.
For blues, jazz og populærmusikk, se
[[https://www.bluescentric.com/blues/dictionary/|The Blues Dictionary]] fra
Bluescentric.com og
[[http://www.apassion4jazz.net/glossary.html|Glossary of Jazz Terms]] fra
//Apassion 4 Jazz//.
For mer om forskjellen på amerikanske og britiske musikkuttrykk, se //Nina Gilbert//s
[[http://ninagilbert.googlepages.com/British.html|British vs. American Musical Terms]].
Enda mer kuriøst er //Projekt Runeberg//s digitale faksimilutgave av [[http://runeberg.org/muslex/|J. Leonard Höijers svenske Musik-Lexikon]] fra 1864.