====== Kvintsirkelen ====== {{ ::kvintsirkelen-2.svg?800 |Kvintsirkelen. Merk engelske notenavn! B for norske H og Bb for norske B.}} **Kvintsirkelen**((NB! Elgitar.com bruker engelske notenavn: Den viktigste forskjellen er at norsk H blir B, norsk B blir Bb på engelsk. Nedenfor ser du kvintsirkel som over men med norske notenavn. {{ ::kvintsirkelen-norske-notenavn.svg?640 |Kvintsirkelen med norske notenavn.}})) gir en logisk oversikt over alle de tolv tonene i vestlig musikk. Den ordner alle tonene i kvint-avstand den ene veien og i kvart-avstand den andre veien. Så når du går ett trinn med klokka, så beveger du deg én kvint. Når du går mot klokka går du alltid en kvart. Derfor kalles kvintsirkelen også kvartsirkelen. Selvtest: Er alle tonene i vestlig musikk ordnet etter kvarter når du går mot klokka i kvintsirkelen? Det å kunne gjenfinne dette mønstret på gitaren. I form av kvarter opp gitarhalsen: {{ :kvarter-opp-gitarhalsen.svg?900 |}} Og i form av kvarter ned gitarhalsen: {{ :kvarter-ned-gitarhalsen.svg?900 |}} Prøv å spille dem med akkorder. Dominante septim-akkorder opp: {{ ::dominante-septim-akkorder-kvintsirkelen-rundt_mot-klokka1.svg?900 |Dominante akkorder kvartsirkelen rundt.}} //Maj7//-akkorder ned: {{ ::maj7-akkorder-sirkelen-rundt.svg?900 |Maj7-akkorder kvartsirkelen rundt.}} Selvtest: Prøve det omvendte. Spille //maj7//-akkorder opp og //dominante septim//-akkorder ned. Er det noe kjent ved dem? ====== Kvintsirkelen - en musikkteoretisk kalkulator ====== Kvintsirkelen gir oversikt over en drøss musikkteoretiske sammenhenger: **Toneartenes faste fortegn** (eng. //key signature//) - dvs. hvor mange kryss og b-er en toneart har, og her også hvilke kryss og b-er du har i hver toneart. Toneartene C-dur og A-moll har ingen fortegn. F-dur og D-moll har én b... **Relativ mollskala**. Durskalaer har en relativ mollskala med samme fortegn, samme skalatoner men forskjellig grunntone. Den relative mollskalaen til C-durskalane er A-moll. C-durskalaen har notene C-D-E-F-G-A-B, mens A-moll har A-B-C-D-E-F-G. A-moll begynner på durskalaens sjette trinn. {{ ::kvintsirkelen-akkorder.png|Hvor finner du dur-toneartenes akkorder i kvintsirkelen.}} Oversikt over **akkordene i en skala**. De såkalte diatoniske eller //skalaegne// akkordene ((Akkorden på det syvende trinn finner man ikke. I C-dur er det akkorden Bdim eller med firklanger Bm7b5)). Hvilke 3 durakkorder (hovedtreklangene) og 3 mollakkorder du har i en toneart. IV | I | V ii | vi | iii Eksempel: I C-dur har du følgende dur- og mollakkorder: F | C | G Dm | Am | Em Selvtest: Hva er akkordene i A-dur? Finn A og så akkordene: D | A | E Bm | f#m | C#m Det mønster av tonearters dur- og mollakkorder finner du igjen på gitar på mange steder. Her er noen av den. Merk dette viser noen av de stedene der du finner grunntonen til akkordene i C-dur: ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| Dm ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| Am ||----|----|--C-|----|----|----|----|----|----|----|----|----| Em ||--F-|----|--G-|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 3 I = C: x32010 ii = Dm: xx0232 iii = Em: 022000 IV = F: 133211 V = G: 320003; eller med dobling av kvinten for en mer rocka lyd: 320033; vi = Am: x02220 ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|-Am-|----|----|--C-|----|----|----|----|----|----|----| ||----|-Em-|--F-|----|--G-|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|--C-|----|-Dm-|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 3 5 ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|--F-|----|--G-|----|-Am-|----|----|----|----|----| ||----|----|--C-|----|-Dm-|----|-Em-|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| 3 5 7 ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|--G-|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|-Dm-|----|-Em-|--F-|----|----|----|----| ||----|----|----|----|-Am-|----|----|--C-|----|----|----|----| 3 5 8 ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----|----| ||----|----|----|----|----|----|-Am-|----|----|--C-|----|----| ||----|----|----|----|----|----|-Em-|--F-|----|--G-|----|----| ||----|----|----|----|----|----|----|--C-|----|-Dm-|----|----| 3 5 8 10 Når det for eksempel går i C-dur, så er akkordene du kan lage fra hver av tonene i skalaen slik at den første akkorden (I) = C, den andre (ii) = Dm osv. (Store romertall viser dur-akkorder, mens små romertall betyr moll. Hvis du for eksempel har en akkordprogresjon som ii-V-I i C-dur, har du akkordene Dm-G-C, eller Dm7-G7-Gmaj7. * Kvintsirkelen kan brukes til å finne akkordene som hører til en toneart. *Finne hvilke akkordene du kan bruke i en **akkorprogresjon**. En vanlig bluesprogresjon som I-IV-V (i C-dur), består da av dur-akkordene C-F-G eller C7-F7-G7. Jazzprogressjonen ii-V-I, består av Dm7-G7-Cmaj7. *I illustrasjonen til høyre finner du også **intervallavstanden** for tonene sett fra C. Det samme forholdet gjelder for alle tone. Det er lett å huske kvartsirkelen hvis du liste opp kvartene slik at du tydelig ser hvordan mønstret headg gjentar seg i det vi kan kalle kvartrekka: **Bb-Eb-Ab-Db-Gb**-**B-E-A-D-G**-C-F, eller enda tydeligere: beadg-BEADG__CF__. Siden gitaren er [[stemming_av_gitar|stemt]] i kvarter, kan du bruke gitaren som et oppslagsverk over kvartsirkelen. Eller omvendt, som en hjelp til å bli kjemt med notenes plassering på gitarhalsen er det da nyttig å tenke på at gitaren er stemt i kvarter. For ved da bare å pugge rekkefølgen av noter i kvintsirkelen mot klokka, som du må gjøre likevel. **Bb-Eb-Ab-Db-Gb**-**B-E-A-D-G**-C-F Det er riktignok ett unntak her: Avstanden mellom G-strengen og B-strengen som er en stor ters. De to lyseste strengene er flyttet opp én halvtone opp. Se [[gripebrettet:HEAD-metoden]] ====== Fortegnenes rekkefølge ====== For tonearter med kryss har kryssene følgende rekkefølge F#, C# G# D# A# E# B# (puggestoff) For tonearter med b har b-ene følgende rekkefølgen Bb, Eb, Ab, Db, Gb, Cb, Fb (den stikk motsatte rekkefølgen). ====== Akkordprogresjoner ====== Du kan også bruke tabellen nedenfor for å stave akkordprogressjoner korrekt (Merk at vi brukes B og H om hverandre. Det samme gjelder Bb og Hb. Det er vel noe de fleste gitarister er vandt med siden programvare og tabulatur for gitar er på engelsk.): I-IV-V i F staves: Fmaj7 - Bbmaj7 - C7 I-ii-vii-iii-vi i A staves: Amaj7-Bm7-G#m7b5-C#m7-Dmaj7 (Har du ikke bruk for septimer så bare fjerner du dem, og bytter ut <<ø>> med <>) ^I^C^Db^C#^D^Eb^D#^E^F^Gb^F#^G^Ab^G#^A^Bb^A#^B^Cb| ^I|CΔ7|DbΔ7|C#Δ7|DΔ7|EbΔ7|D#Δ7|EΔ7|FΔ7|GbΔ7|F#Δ7|GΔ7|AbΔ7|G#Δ7|AΔ7|BbΔ7|A#Δ7|BΔ7|CbΔ7| ^ii|Dm7|Ebm7|D#m7|Em7|Fm7|Fm7|F#m7|Gm7|Abm7|G#m7|Am7|Bbm7|A#m7|Bm7|Cm7|Cm7|C#m7|Dbm7| ^iii|Em7|Fm7|E#m7|F#m7|Gm7|Gm7|G#m7|Am7|Bbm7|A#m7|Bm7|Cm7|Cm7|C#m7|Dm7|Dm7|D#m7|Ebm7| ^IV|FΔ7|GbΔ7|F#Δ7|GΔ7|AbΔ7|G#Δ7|AΔ7|BbΔ7|CbΔ7|BΔ7|CΔ7|DbΔ7|C#Δ7|DΔ7|EbΔ7|D#Δ7|EΔ7|FbΔ7| ^V|G7|Ab7|G#7|A7|Bb7|A#7|B7|C7|Db7|C#7|D7|Eb7|D#7|E7|F7|F7|F#7|Gb7| ^vi|Am7|Bbm7|A#m7|Bm7|Cm7|Cm7|C#m7|Dm7|Ebm7|D#m7|Em7|Fm7|Fm7|F#m7|Gm7|Gm7|G#m7|Abm7| ^vii|Bø|Cø|B#ø|C#ø|Dø|Dø|D#ø|Eø|Fø|E#ø|F#ø|Gø|Gø|G#ø|Aø|Aø|A#ø|Bbø| |NB! Maj7 er her besifret <<Δ7>>, og m7b5 som <<ø>>.||||||||||||||||||| Legg merke til at tonearter som er nær hverandre i kvintsirkelen har flest akkorder til felles. Tilliggende tonearter har fire akkorder til felles. Toneartene G og C har akkordene C, F, Dm og Am til felles: ^ G ^ Am | Bm ^ C | D ^ Em | F#dim | ^ C | Dm ^ Em | F ^ G ^ Am | Bdim | Toneartene C og F har akkordene C, F, Dm og Am til felles: ^ C ^ Dm | Em ^ F | G ^ Am | Bdim | ^ F | Gm ^ Am | Bb ^ C ^ Dm | Edim | ===== Kvartsirkelen ===== Mye musikk (akkordprogressjoner, eller changes på engelsk) beveger seg (modulere) gjennom "kvartsirkelen" som du finner ved å gå mot klokka i kvintsirkelen. En nyttig øvelse i så måte er å øve inn melodier, skala etc. ved å spille dem gjennom kvintsirkelen.

===== Eksterne lenker ===== All-Guitar-Chords.com har en nyttig animert som gir deg oversikt over akkordene i alle tonearter, og hvilke toner som inngår i akkordene også: [[http://www.all-guitar-chords.com/circle-of-fifths.php|CIRCLE OF FIFTHS]] ==== fotnoter ====